Forsterkere Plutselighet

[slowmotion]

I "gamle dager" ( dvs for 10 år siden ) betød SET en effektforsterker med en triode i utgangen, altså entaktskobling ( Single Ended Triode ).
Bruker man en pentode i utgangen kan man kalle det en SEP ( Single Ended Pentode ).
Et linjetrinn med en enkelt triode var altså ikke betegnet som SET dengang, selv om man sikkert kan si at det er det hvis man har lyst.
Jeg forstår det lik at trådstarter snakker om effektforsterkere med en enkelt triode i utgangen.



Asbjørn, når du skriver at:

Det skjer noe helt annet i en SET enn i en pentode, kvalitativt sett.

så går jeg ut ifra at du mener triode når du skriver SET?

 

[Asbjørn]

Ja, jeg mener Single Ended Triode, og det med Single Ended er litt vesentlig, trur eg. Det er den asymmetrien det medfører som gjør at forvrengningskarakteren blir likeordens, om det nå har noen betydning. Kunne kanskje spesifisert "push-pull pentode" for symmetriens del.

Lesverdig fra Nelson Pass: https://passlabs.com/articles/audio-distortion-and-feedback

Den logiske konsekvensen av den der var selvsagt at han prøvde å finne forsterkerkomponenter med minimal forvrengning til å begynne med, sånn at negativ feedback ikke var nødvendig. Det er definitivt en måte å gjøre det på.

 

[Asbjørn]

Et spørsmål ang. SIT.. Går signalet gjennom en stor kondis på utgangen? Eller hvordan er den konstruert - noen som vet?

SIT-1: FIRST WATT S1

SIT-2: FIRST WATT S2

Prinsippskisse, SIT-2. Stort enklere blir det ikke:

Passerer 1 % THD ved 3 watt, ser det ut til.

 

[sander]

Den logiske konsekvensen av den der var selvsagt at han prøvde å finne forsterkerkomponenter med minimal forvrengning til å begynne med, sånn at negativ feedback ikke var nødvendig. Det er definitivt en måte å gjøre det på.

Det er så næsten samme metodik som SET byggere har som udgangspunkt...forstærkende elementer med minimal forvrængning og maximal linearitet!

 

[slowmotion]

Ja, jeg mener Single Ended Triode, og det med Single Ended er litt vesentlig, trur eg. Det er den asymmetrien det medfører som gjør at forvrengningskarakteren blir likeordens, om det nå har noen betydning. Kunne kanskje spesifisert "push-pull pentode" for symmetriens del.

Lesverdig fra Nelson Pass: https://passlabs.com/articles/audio-distortion-and-feedback

Den logiske konsekvensen av den der var selvsagt at han prøvde å finne forsterkerkomponenter med minimal forvrengning til å begynne med, sånn at negativ feedback ikke var nødvendig. Det er definitivt en måte å gjøre det på.

Vi snakker litt forbi hverandre, men skitt au.

 

[TrompetN]

Tenker du at "plutseligheten" har med ekstra fylde/bass/punch som resultat av kombinasjonen av andre og tredje harmoniske?

Nei, det gir forsåvidt fylde også, men jeg tenker mest på den psykoakustiske virkningen av de andre- og fjerdeharmoniske som spretter opp med økende volum. Tredjeharmoniske er lyden av mild kompresjon. SET'en i figur 4 har omtrent like mye andre- og tredjeordens til et visst punkt, og så faller tredjeordens mens andre- og fjerdeordens øker og høyere odde-ordens komponenter holder seg lavt. Alle de andre kretsene domineres av tredjeordens hele veien opp, og noen av dem får en hel del femte- og sjuendeordens etterhvert. Klart det gjør en forskjell på "plutseligheten" av transienter i musikken. Psykoakustisk vil jeg tro det der fungerer nesten som en expander, hvis de kurvene og signalnivået på innspillingene er godt avstemt mot hverandre. Motkobling vil redusere mengden forvrengning, men dette sier noe om hvilket spektrum man har å leke med i utgangspunktet.

Litt off topic:
Jeg lagde en tråd for en stund tilbake om klipping i forsterkere hvor vi diskuterte hvor ofte "klipping" forekommer. http://www.hifisentralen.no/forumet...en-pa-klipping-i-forsterkere.html#post1305000 Dette gjorde jeg for å forsøke å forstå hvorfor forsterkere lyder forskjellig.
Kan en slik "overload" som skjer ved transienter som de nevner i artikkelen du linker til (tusen takk for den forresten) være den klippingen jeg var ute etter å finne da?

Det kom noen svar i den tråden at negativ feedback bidrar til at forsterkeren blir i "klippingen" lengre enn forsterkere uten negativ feedback i transienter(som jeg lurer kan overføres til "overload").
Det gir mening i mine ører. Negativ feedback gir også en forsinkelse på noen mikrosekunder som jeg også mener kan bidra til at plutseligheten blir dårligere.

On topic:
SET:har en plutselighet jeg ikke har hørt på andre forsterkere. En fellesnevner jeg teknisk ikke kunne trekke før lenge etter at jeg hørte de, på grunn av manglende innsikt. Det var derfor lite bias involvert i den konklusjonen. Prisen jeg må opp i for drive mine Respons er for stor og ønsker ikke å bruke tid på rørskifter.

Spiller selv på en Single ended transistorforsterker uten negativ feedback og en gjennomsnitts THD på under 0,00. 250W 8ohm. Denne anskaffet jeg mye på grunn av "plutselige egenskaper" uten da å vite hvorfor rent teknisk. Og fungerer som et fint kompromiss������

 

[utgatt60135]

Har min egen Single Ended A-klasse noen fellestrekk her selv om det er transistor med tanke på "plutselighet"? Alså Sugden A21SE.

 

[8x12_TOM]

Skal nå også du ødelegge den akademiske diskusjonen her?

Hvis denne var til meg vil jeg bare ha sagt at akademiske diskusjoner holder jeg meg langt unna - der kommer jeg fort til kort

 

[Roald]

Det er ikke så farlig 8x12, for er man litt slem søndags formiddag, kan man jo si at forsterkerdiskusjonen kun er av akademisk interesse da stigetiden i forsterkere med + - 0dB til 50/100khz er så liten at andre faktorer overskygger den fullstendig.

Ser man på stigetider fra forskjellige instrumenter kan man trygt sove godt om natten selv om båndbredden ikke skulle være blant de beste……………..

 

[sander]

Det er ikke så farlig 8x12, for er man litt slem søndags formiddag, kan man jo si at forsterkerdiskusjonen kun er av akademisk interesse da stigetiden i forsterkere med + - 0dB til 50/100khz er så liten at andre faktorer overskygger den fullstendig.

Ser man på stigetider fra forskjellige instrumenter kan man trygt sove godt om natten selv om båndbredden skulle være blant de beste……………..

Man kan sige så meget....fx siger/skriver nogen her i tråden at der ikke er den store forskel på forstærkere,hvilket enten beror på ignorance eller uvidenhed.

 

[sander]

Et spørsmål ang. SIT.. Går signalet gjennom en stor kondis på utgangen? Eller hvordan er den konstruert - noen som vet?

SIT-1: FIRST WATT S1

SIT-2: FIRST WATT S2

Prinsippskisse, SIT-2. Stort enklere blir det ikke:
Vis vedlegget 171427

Passerer 1 % THD ved 3 watt, ser det ut til.
Vis vedlegget 171428

Data her antyder ægte SET`S både måler og lyder bedre.
Mangler kurver for forvrængningsmønsteret også!
Og så er der lige tilbage at konstatere kondensatorer vel er den dårligste hifikomponent overhovedet...
Men det er vel som mor/datter diskussionen - nogen liker rynker,andre ikke.

 

[Kabeldragern]

Har min egen Single Ended A-klasse noen fellestrekk her selv om det er transistor med tanke på "plutselighet"? Alså Sugden A21SE.

Jeg hadde engang en JLH 15W kl A (John Linsley Hood - Wikipedia, the free encyclopedia) og den hadde noe av den samme plutselighet som jeg søker for å oppleve musikken som ekte. Bl.a. Sugden har ord på seg for å være musikalsk så A21SE kan godt inneha den nødvendige musikalske plutselighet. Den aktuelle forsterker har jeg ikke hørt, kun hørt en tidligere utgave.

Min erfaring pt er at en stor triode koblet i entaktskobling innehar den for meg nødvendige musikalske plutselighet mere enn alt det andre jeg har hørt.

P.S. Er igang med å bygge en JLH 15W kl A igjen. Langtidsprosjekt.

 

[Roald]

Det er ikke så farlig 8x12, for er man litt slem søndags formiddag, kan man jo si at forsterkerdiskusjonen kun er av akademisk interesse da stigetiden i forsterkere med + - 0dB til 50/100khz er så liten at andre faktorer overskygger den fullstendig.

Ser man på stigetider fra forskjellige instrumenter kan man trygt sove godt om natten selv om båndbredden skulle være blant de beste……………..

Man kan sige så meget....fx siger/skriver nogen her i tråden at der ikke er den store forskel på forstærkere,hvilket enten beror på ignorance eller uvidenhed.

Siden jeg ble sitert…….

Tråden handler om “plutselighet” og ikke forsterkere, stigetiden gitt av øvre grensefrekvens ligger i de fleste tilfeller langt under hva andre deler kan utfordre.

Selvfølgelig er det forskjell på forsterkere men vi er nødvendigvis ikke enig i hva disse består av

 

[sander]

"Ingen ting er som plutseligheten i en god SET rørforsterker!"

I oplægget står der tydeligt ordet forsterker,omend som en del af det sammensatte ord,"rørforsterker!

I en rørforsterker ligger øvre grænsefrekvens helt ekstremt langt over udgangstrafoens,ergo vil signalbehandlingen inden opt bære præg af dette faktum.

 

[Asbjørn]

Jeg tror stigetiden har fint lite med dette å gjøre. Verst tenkelige case i signalet er full utstyring ved 20 kHz. Hvis forsterkeren fikser det, så er den rask nok i mengder. Vi må nok lete andre steder hvis vi skal finne noen teknisk forklaring på det folk opplever med trioder, SETs, SITs, etc.

 

[sander]

Hvis den oplevede stigetid var afhængig af samlede øvre frekvens,ville alle forstærkere lyde ens,qua højtalerens båndbreddebegrænsning!

 

[8x12_TOM]

Hentet fra wikipedia

Stigehastigheten (eng: slew rate) er maksimal hastighet for forandringer i utgangssignalet, målt i V/s. Tallverdien kan være forskjellig for stigende og for synkende signaler.

Er dette en viktig faktor for å få plutselighet? Mine forsterkere har en slew rate som er større enn 250V/µs. Hvor stor er den på f.eks. en SET

Edit: Ser Asbjørn har svart på dette rett over

 

[Roald]

Jeg tror stigetiden har fint lite med dette å gjøre. Verst tenkelige case i signalet er full utstyring ved 20 kHz. Hvis forsterkeren fikser det, så er den rask nok i mengder. Vi må nok lete andre steder hvis vi skal finne noen teknisk forklaring på det folk opplever med trioder, SETs, SITs, etc.

Placebo/ frekvensrespons…………………

 

[sander]

Jeg tror stigetiden har fint lite med dette å gjøre. Verst tenkelige case i signalet er full utstyring ved 20 kHz. Hvis forsterkeren fikser det, så er den rask nok i mengder. Vi må nok lete andre steder hvis vi skal finne noen teknisk forklaring på det folk opplever med trioder, SETs, SITs, etc.

Placebo/ frekvensrespons…………………

Nå ja naturligvis - placebo
Alle andre end Roald er ofre for auditive hallucinationer

 

[eddie1]

Jeg vet at denne tråden kanskje ikke har livets rett, men jeg måtte få sagt det:

Ingen ting er som plutseligheten i en god SET rørforsterker!

Etter et 20 talls transistorforsterkere - er det bare meg...?

Mulig derfor rør og klipsch passer så bra

 

[Roald]

Jeg tror stigetiden har fint lite med dette å gjøre. Verst tenkelige case i signalet er full utstyring ved 20 kHz. Hvis forsterkeren fikser det, så er den rask nok i mengder. Vi må nok lete andre steder hvis vi skal finne noen teknisk forklaring på det folk opplever med trioder, SETs, SITs, etc.

Placebo/ frekvensrespons…………………

Nå ja naturligvis - placebo
Alle andre end Roald er ofre for auditive hallucinationer

Var det det jeg skrev?

Du kan ikke forvente at alle svelger påstander om at riktig valg av forsterker er det som avgjør om man får opplevd plutselighet!
Noen prøver å takle utfordringene som gir utslag på skalaen først, så hva med å se på hvilke faktorene som begrenser plutselighet og i hvilken strøelsesorden det er på dem

 

[sander]

Ordet placebo står du for - så ja det var hvad du skrev.

Jeg har forlængst taget konsekvensen af hastighed,attack,dynamik og frekvensområde,ved at erhverve et sæt af markedets mest responsvillige højtalere.
Mine erfaringer med forskellige principper indenfor forstærkning,er MIT grundlag for at udtale MIN mening!
Hvad du vælger at svelge er DIN sag,men at kalde oplevelser du ikke SELV har haft,for placebo,er direkte ignorant.

 

[Asbjørn]

Hvis den oplevede stigetid var afhængig af samlede øvre frekvens,ville alle forstærkere lyde ens,qua højtalerens båndbreddebegrænsning!

De ville jo ikke det, men stigetiden vil aldri bli noen begrensning med mindre forsterkeren ikke greier å følge signalet. Raskest tenkelige endringshastighet for signalet er ved maksimal utstyring ved høyeste frekvens. På en effektforsterker med forsyningsspenning +/- 50 V som hamrer rail-to-rail ved 20 kHz blir endringsraten 2 x pi x 20 kHz = 6,2 V/us, så 8x12_TOMs forsterkere med > 250 V/us er mer enn tilstrekkelig for å gjengi alt som med rimelighet kan kalles lyd. Hvis vi regner motsatt vei, er de 250 V/us tilstrekkelig til å levere noe sånt som 2000 V ved 20 kHz uten at stigetiden blir noen begrensning, og jeg har ennå til gode å se et diskantelement som tåler denslags.

Men det er likevel ikke slik at "alle forsterkere låter likt", selv om akkurat stigetiden ikke har så stor betydning som enkelte vil ha det til.

 

[sander]

Dvs data ikke kan bruges som evidens for en amps evne til at håndtere signaler!
Min "gamle" 845 gjorde da kort proces med en Macintosh 250 i alle andre dicipliner end max spl..og Macintoshen har vel 10 gange bedre data end 845 SET

 

[Asbjørn]

Kanskje det finnes andre relevante data enn stigetid...?

 

[vredensgnag]

Det går ikke så mye kraft til høyttalerne som folk med kraftverk i stua liker å tro, enkelt sagt.

Dave Moulton hadde/har en interessant teori. Han viser til at hørselssansen utviklet seg under vann, på grunnen - og at den er kalibrert for å reagere på lydsignaler i et horisontalt bånd, mellom bunn og overflate i vannet. Vi er mest sensitive i et slikt horisontalt bånd, også på landjorden, siden trusler forventes å komme forfra, fra sidene eller bakfra.

Evnen til å skjelne og forstå informasjonen som dukker opp i dette båndet blir viktig, samtidig som vi har et hørselsapparat som er kodet for å sette sammen informasjon fra samme lydkilde, fra mange ulike retninger: direktelyden (først til hvilket øre?), refleksjoner (bistår også med lokaliseringen). Dette gjelder både når man jaktes på, eller selv jakter.

Tradisjonelle opptak har isolert direktelyden, og formidler denne.

Årsaken til at han og Manny LaCarruba utviklet de akustiske linsene, var for å kompensere for manglende tilleggsinformasjon i musikkopptak, som de mente at ulike opptaksteknikker gjorde sub-realistiske. Løsningen er altså et kunstig bidrag av sekundærinformasjon som er blitt borte i kilden slik den gjengis gjennom tradisjonelle høyttalerløsninger.
Det er en grunn til at rundstrålere og multikanalsystemer vinner gjennom nå, og det er fordi folk føler de hører noe de mangler i vanlige oppsett; og det er en grunn til at rørforsterkere og vinyl vinner gjennom, distorsjonen og støyen (sistnevnte) disse byr på, lager en sekundæraura rundt direktelyden som kroppsliggjør tonene på en mer realistisk måte, i manges ører.

Plutseligheten man snakker om kan like gjerne være en funksjon av at hjernen kjappere forstår hva den lytter til, enn at det faktisk er anlegget som er "kjappere." Dvs., informasjonen som når hjernen er slik sammensatt at den hurtigere kategoriserer hva den nettopp opplevde, og gjør seg klar for mer, i stedet for at den bruker mer tid på å sette på plass et stimulus.

 

[sander]

Kanskje det finnes andre relevante data enn stigetid...?

Mon ikke : ingen FB

 

[Bjørn ("Orso")]

Det er i alle fall en ting jeg er sikker på etter og ha hørt mange anlegg med både SET og andre forsterkere. Den opplevde dynamikken, at det smekker skikkelig til fra skarptrommen og andre instrumenter med kjapphet, der har akustikken og høyttalerne hundre ganger mer å si enn forsterkeren. Her tror jeg mange mangler erfaring. Mye annet blir peanuts.

For å illustrere. Det er enorm forskjell på hvordan disse to grafene låter. Den ene sier booooom med treghet, til dels grøtete lyd og med resonanser (og der lever man kanskje i "lykkelig" uvitenhet). Den andre gir deg hurtighet, renhet og trøkk i mellomgulvet. Og nei, en forsterker rydder ikke opp i dette.
Men for all del. Sier ikke at en SET ikke kan gi en subjektiv forbedring for mange.

 

[vredensgnag]

Derfor kan man rense opp så mye man ønsker, i henhold til orsos diagrammer. Om Moulton har rett, så mangler likevel den informasjon som hjelper hjernen til å oppleve det formidlede som "virkelighet," i et tradisjonelt oppsatt lytterom, med renere forsterkerteknologier og isolert direktelyd. Mens distorsjonens karakter i en SET kan synes å gi mange det de ønsker/trenger for at musikken skal falle på plass som 'virkelighet.'

 

[Sluket]

Ordet placebo står du for - så ja det var hvad du skrev.

Jeg har forlængst taget konsekvensen af hastighed,attack,dynamik og frekvensområde,ved at erhverve et sæt af markedets mest responsvillige højtalere.
Mine erfaringer med forskellige principper indenfor forstærkning,er MIT grundlag for at udtale MIN mening!
Hvad du vælger at svelge er DIN sag,men at kalde oplevelser du ikke SELV har haft,for placebo,er direkte ignorant.

Interessant å vite hvilke høyttalere dette er..?

 

[sander]

"subjektiv" hmm

Picture this : Samme lokale,samme højtalere,samme indspilning/er - forskellige amp=forskellig oplevet hastighed
Hvor meget mere objektivt kan det gøres?

 

[sander]

Derfor kan man rense opp så mye man ønsker, i henhold til orsos diagrammer. Om Moulton har rett, så mangler likevel den informasjon som hjelper hjernen til å oppleve det formidlede som "virkelighet," i et tradisjonelt oppsatt lytterom, med renere forsterkerteknologier og isolert direktelyd. Mens distorsjonens karakter i en SET kan synes å gi mange de de ønsker/trenger for at musikken skal falle på plass som 'virkelighet.'

Mange mennesker forveksler forvrængning med hastighed,idet transienter får en markeret karakter

 

[gormj]

Raskest tenkelige endringshastighet for signalet er ved maksimal utstyring ved høyeste frekvens.

@Asbjørn: Ikke at det har noen som helst betydning for konklusjonen, og antagelig har du rett. (Du har som oftest det . Men jeg må allikevel spørre: En ideell firkantpuls har jo uendelig rask stigetid og kan ses på som summen av alle frekvenser. Dersom man summerer alle frekvenser fra 20Hz til 20kHz vil man vel komme nokså nær en firkantpuls. Vil allikevel denne "firkantpulsen" ha en stigetid som er gitt av den høyeste frekvensen, altså 20kHz som du sier?

 

[vredensgnag]

Noe jeg har stusset over: jeg leser overalt i diskusjonsfora og hifi-blader at 'anleggene vil alltid komme til kort i forhold til utgangspunktet, musikken slik den er når den fremføres.'

Samtidig vet jeg at folk sitter og lytter til noen høyttalerelement som er søkt isolert fra rommene de står i, vha enten nærfeltslytting, demping og tiltak, o.a. Enkelte går så langt på jakt etter isolering av direktestrålen fra element til øre, at man kan anvende begrepet klinisk tilnærming til prosessen.

At det da blir stor avstand mellom det man hører hjemme, og det man hører på fremføring, er ikke å undres over. Og har man lyttet til et dobbeltrenset anlegg en stund, og så brått utsettes for en annen løsning (med rombidrag, SET, horn, vinyl som kilde), så kan det godt være at hjernen og kroppen plutselig føler den opplevde noe som kjennes mer rett.

 

[gormj]

Det går ikke så mye kraft til høyttalerne som folk med kraftverk i stua liker å tro, enkelt sagt.

Dokumentert blant annet her: http://www.hifisentralen.no/forumet...den-lengste-i-kalendertid-byggetra-den-8.html
Se innlegg #143 .

 

[Bjørn ("Orso")]

Noe jeg har stusset over: jeg leser overalt i diskusjonsfora og hifi-blader at 'anleggene vil alltid komme til kort i forhold til utgangspunktet, musikken slik den er når den fremføres.'

Samtidig vet jeg at folk sitter og lytter til noen høyttalerelement som er søkt isolert fra rommene de står i, vha enten nærfeltslytting, demping og tiltak, o.a. Enkelte går så langt på jakt etter isolering av direktestrålen fra element til øre, at man kan anvende begrepet klinisk tilnærming til prosessen.

At det da blir stor avstand mellom det man hører hjemme, og det man hører på fremføring, er ikke å undres over. Og har man lyttet til et dobbeltrenset anlegg en stund, og så brått utsettes for en annen løsning (med rombidrag, SET, horn, vinyl som kilde), så kan det godt være at hjernen og kroppen plutselig føler den opplevde noe som kjennes mer rett.

Tvert imot kommer man da nærmere innspillingen. Men det er det klassiske spørsmålet: Skal man bli overført til innspillingslokalet eller oppleve og ha musikerne stående i stuen? Begge deler kan man ikke få. Utfordringen med førstnevnte er at innspillingene ikke alltid er så gode. Sistnevnte vil samtidig tilføre forvrengning og avvik av ulik karakter.

Naturlig ambiens er det uansett viktig at et rom har. Der har du nok rett i at en del går for langt i nettopp ukritisk demping av øvre frekvensområdet. Mye tyder på at et bidrag som hovedsakelig er basert på diffust energi (riktig plassert og utført!) er å foretrekke. Det laterale bidraget som Toole nevner er veldig kildeavhengig.

Moulton sine ideer er ikke uten kontrovers. De har tross alt ingen forskning å støtte seg på. Denne kan være verdt å lese.
http://www.google.no/url?sa=t&rct=j...SbEYO-qA6KJKYkt76_TWw&bvm=bv.1355325884,d.bGE

 

[vredensgnag]

Noe jeg har stusset over: jeg leser overalt i diskusjonsfora og hifi-blader at 'anleggene vil alltid komme til kort i forhold til utgangspunktet, musikken slik den er når den fremføres.'

Samtidig vet jeg at folk sitter og lytter til noen høyttalerelement som er søkt isolert fra rommene de står i, vha enten nærfeltslytting, demping og tiltak, o.a. Enkelte går så langt på jakt etter isolering av direktestrålen fra element til øre, at man kan anvende begrepet klinisk tilnærming til prosessen.

At det da blir stor avstand mellom det man hører hjemme, og det man hører på fremføring, er ikke å undres over. Og har man lyttet til et dobbeltrenset anlegg en stund, og så brått utsettes for en annen løsning (med rombidrag, SET, horn, vinyl som kilde), så kan det godt være at hjernen og kroppen plutselig føler den opplevde noe som kjennes mer rett.

Tvert imot kommer man da nærmere innspillingen.

Du må lese det jeg skriver: det er innspillingene det er noe galt med, i utgangspunktet. Om det er blitt brukt mikrofoner tett på, eller om man har søkt å eliminere hallakustikken, osv - så sitter man med et opptak som er like klinisk rent i forhold til hvordan instrumenter og stemmer samhandler med et fremføringslokale, som avspillingen er i forholdet høyttaler/lytterom.
Og da må du gjerne komme deg så tett på innspillingen du vil, så lenge den ikke smaker, lukter eller lyder som musikk kan det være det samme. Og når man i tillegg tar i betraktning Loudness War blir det enda verre.

Jeg hører en troverdighet i et opptak fra 1964 som jeg må lete lenge etter i moderne opptak, bortsett fra når man insisterer på å gjenskape teknikken fra dentid.

Så det jeg tror skjer er at når vi utsettes for teknologi som faktisk maler signalet med et bidrag som minner om noe vi savner, så reagerer vi spontant positivt.

Seth MacFarlane fikk låne Sinatras mikrofon fra Smithsonian. Han skaffet seg fullt orkester, et av de klassiske opptaksrommene fra stereoens høytid og gjorde direkteopptak med sanger og orkester sammen, rett inn på opptaksmediet. Den innspillingen fungerer kanskje troverdig i et av dine dobbeltrensede lytterom.

 

[Roald]

Ordet placebo står du for - så ja det var hvad du skrev.

Jeg har forlængst taget konsekvensen af hastighed,attack,dynamik og frekvensområde,ved at erhverve et sæt af markedets mest responsvillige højtalere.
Mine erfaringer med forskellige principper indenfor forstærkning,er MIT grundlag for at udtale MIN mening!
Hvad du vælger at svelge er DIN sag,men at kalde oplevelser du ikke SELV har haft,for placebo,er direkte ignorant.

Placebo er alltid en faktor og i tillegg utelot du frekvensrespons som har mye og si for opplevd plutselighet.
Så lenge dine uttalelser går på tvers av mine erfaringer og det finnes andre faktorer med x-ganger innvirkningen på opplevelsen av plutselighet må du gjerne kalle meg ignorant siden jeg ikke kjøper bære eller briste tilnærmingen til forsterkerteknologi.

@vreden.. 107 er et interessant innspill men foreløpig erfaring tilsier at for plutselighet isolert sett kommer orso sitt innlegg nærmest min erfaring, når det gjelder opplevd troverdighet har vi nok en del andre felles synspunkter


PS Del gjerne litt mer informasjon om oppsettet ditt og post gjerne en måling eller to som viser at du har adressert mer tungtveiende faktorer som gjør ditt anlegg spesielt egnet til å vurdere denne egenskapen hos forsterkere.

 

[vredensgnag]

Jeg tror at vi bearbeider det vi hører, smaker, lukter og ser forskjellig, i noen tilfeller dramatisk forskjellig.
Og jeg tror vi har preferanser utfra disse forskjellene i hvordan vi persiperer og bearbeider det vi får av stimuli. Noen er mer sensitive for overtonestrukturer enn andre, noen har sterke preferanser når det gjelder å bli fysisk rørt av bassbidragene i musikken, andre er ute etter en kraftfull gjengivelse av musikk skapt i benk og datamaskin, andre vil høre harpiksen i buen over strengene på celloen.
Og vi vektlegger ulikt.

For enkelte er dette ekstrabidraget fra visse teknologier uønsket, eller noe de simpelthen ikke enser betydningen av - for andre er det vesentlig for at opplevelsen skal falle på plass. Så får man finne det som stemmer best med egne preferanser. Vinylens gjenoppvåkning, fremveksten av rørforsterkere (selv Samsung skal i gang med disse nå), hornhøyttalere, rundstrålere - tyder på at mange lyttere ikke finner seg til rette med ss, digitalkilder og ht med trange spredningsmønstre. Det er vel helt i orden?

Folk har også ulike preferanser når det gjelder hva de spiser, hvordan det skal tilberedes og serveres, og hva man skal drikke til maten ...

 

[H.R]

Plutselighet. Samspill mellom hele komponentkjeden kan skape den plutsligheten som man tidvis opplever og etterstreber. For meg er plutselighet OG kraft nødvendig for å finn lykkefølelsen. Når man skvetter litt i stolen når pianisten som tidligere har lunket slår knytteneven på tangentene.


Når man på VU meteret så hopper man fra 0.1watt til 50w i et milisekund eller to, og at høyttalerene respondere som de skal.