Når en god kompis ber om hjelp til å bytte ut sine eldrende og ikke særlig gode JBL E-100 i noe mer vellydende og lettplassert er ikke jeg tung å be. Nærmeste lokale hifi pusher med litt verdighet er Soundgarden i Trondheim, bestandig service villige og med et godt produkt sortiment.
Så vi satte igjen arvinger og bedre halvdeler på det nye shoppingsentret Sirkus og ga full gass til vi havna midt i rushtrafikken..
Nuvel, vel fremme hadde vi sett på noen kandidater, hovedsakelig SA Mantra 60, og Primare i22, men vi var åpne for alt.
Godt plassert i sofaen med en god kopp kaffe startet vi opp med overnevnte kombinasjon, først ute var en afrikanske kvinnelig perkusjonist av ukjent navn. Klarte aldri helt uttalen med all klikkingen i navnet. Jeg har hørt denne høytaleren ved flere anledninger og liker de svært godt, de klarer og engasjere på absolutt alt av musikk. Hver gang første sang spilles blir jeg like overrasket over den dynamikken de besitter.
Videre gikk vi igjennom Bjørn Berge, Charlotte Gainsboroug, Lee Ritenour og Thom Rotella, alle med like stor bravur. Stor rockefot og morrofaktor!
Etter en stund spør selgeren om vi er ute etter sub, noe vi i utgangspunktet ikke er, men bestandig spennende med noe nytt så vi er selvfølgelig interessert i å få høre den lille Velodyne SPL-800.
Jeg har aldri hatt mindre subber enn 12", men dette er noe av det morsomste jeg har vært med på, denne lille tassen øket morrofaktoren mer enn man trodde var mulig i forhold til størrelsen. To slike hjemme hos meg hadde gitt lydorgasmer 24/7, det er jeg sikker på!
Etter en liten time med Primare og SA ble jeg litt rastløs og lurte på om det ikke var mulig å få hørt på Hegel 300 og Dynaudio Focus 260 som sto rett bak oss? Selvfølgelig var svaret vi fikk, så mens han koblet opp det hentet vi kaffekannen da vi ble litt lei av å gå frem og tilbake til disken hele tiden for å fylle på.
Dynaudio Focus 220 var en høytaler jeg så svært få feil med i sin tid, en vanvittig allrounder med engasjement,detaljer og frapark i mine ører...
Vel, i kombinasjon med Hegel 300 blir den satt så fullstendig i bakleksa, den tegner ett vanvittig stort lydbilde og en punch som kan skremme vannet av de fleste. Jeg lo rått i de Tool - The pot ble servert på ett volum som overhodet ikke hadde de andre kundene i butikken i tankene. Kompisen min ble bare sittende og humre og letet etter prislappen på de hvite kjempene. Da vi fikk telefon med beskjed om å hente husfruene fikk vi samtidig spørsmål om vi ville høre noe nytt fra JBL?
Husfruene måtte pent vente 45 min til.
Inn i high-end rommet sto Hegel H30 og JBL Studio Monitor 4365 og ventet på oss.
For noen kjemper, her snakker vi noen vanvittige beist for å si det pent! Fra første tone så glemmer han størrelsen på høytalerne, for lyden er så fri og så luftig at det er ren og skjær idyll. Her sank jeg sammen og bare nytet hver tone til jeg fikk en smaksprøve på dynamikken via en skarptromme. Tror muligens jeg tissa litt på meg i det det smalt, men det er en annen sak.. Det siste vi gjorde før vi dro var og sende dette bildet på mms til kompisens bedre halvdel, sånn for å kompensere for at de hadde ventet i 45 min. Med teksten "Bestilte disse jeg".
Videre dro vi til IKEA, jeg måtte ha noen plass å ha vinylen..