Asbjørn
Rubinmedlem
Ville bare henge på en liten applaus for BT's innlegg. Det er ikke det at jeg er enig, ihvertfall ikke i alt, men den reflekterte formen gjør det mulig å diskutere innholdet på sivilisert vis. Det har vært mangelvare altfor lenge, spesielt i nettavisenes kommentarfelter.
Personlig etterlyser jeg mer kynisme i norsk innvandringspolitikk. OK, så vi tar inn en unggutt fra Somalia fordi vi synes synd på vedkommende og ønsker å vise vår omsorg for verdens lidende i beste misjonærtradisjon. Men hva er sannsynligheten for at en analfabet som bare behersker sin lokale dialekt av somalisk sånn noenlunde, og som bare har "geitegjeter" og "barnesoldat" som yrkeserfaring på CV'en sin, noen sinne vil bli et produktivt medlem av det moderne norske samfunnet? Da blir det mest til at vi slipper inn noen slike for å holde dem som en slags levende påminnelse for oss selv om hvor snille vi er. Derimot er det bortimot umulig for en amerikansk sykepleier å få arbeidstillatelse og godkjenning til å praktisere yrket sitt i Norge. I det minste må vedkommende dokumentere at hun behersker båe målføre både skriftlig og muntlig først. Det virker ikke som dette er helt gjennomtenkt.
Jeg ser derimot ingen grunn til å være redd, ihvertfall ikke på det grunnlaget som ofte fremkommer i kommentarfeltene rundt om. Jeg satt på toget i dag morges og moret meg med å kikke litt på folk. Norske unggutter sov med lua godt ned i fjeset, hørte på iPod-musikk med tomt, drøvtyggende blikk eller var intenst opptatt med spill på mobilen sin. På andre siden av midtgangen satt to asiatiske tenåringsjenter. Vet ikke sikkert, men jeg tipper at den ene var kinesisk og den andre pakistansk. De hadde fullt av skolearbeid foran seg med arbeidsplan, notisblokk og en iPad med pensumlitteratur. Så vidt jeg kunne oppfatte, var de entusiastisk fordypet i en diskusjon om bøyningsformer av norske verb. Skribentene i kommentarfeltene bør snart ta inn over seg at neste generasjon norske ingeniører, leger og direktører kommer til å være noe mørkere i huden enn de er vant til, for etnisk norsk ungdom har stort sett blitt lat og gidder ikke lenger gjøre annet enn det som leder til øyeblikkelig selvrealisering, hva det nå enn måtte være.
Siden jeg tydeligvis ikke greide å holde meg unna nok en off-topic tråd, så protokollfører jeg at jeg opplever nyordet "ytringsansvar" som lite heldig. Selvsagt følger det ansvar med frihet, og selvsagt har ytringer konsekvenser, men i den grad dette er et forsøk på å omdefinere begrepet ytringsfrihet til noe helt annet er det betenkelig. Derimot kunne jeg tenkt meg å innføre nyordet ytringsplikt, for å understreke at det er en borgerplikt å ta til motmæle mot ytringer som oppleves som uakseptable, uansett hvem disse ytringene kommer fra.
Personlig etterlyser jeg mer kynisme i norsk innvandringspolitikk. OK, så vi tar inn en unggutt fra Somalia fordi vi synes synd på vedkommende og ønsker å vise vår omsorg for verdens lidende i beste misjonærtradisjon. Men hva er sannsynligheten for at en analfabet som bare behersker sin lokale dialekt av somalisk sånn noenlunde, og som bare har "geitegjeter" og "barnesoldat" som yrkeserfaring på CV'en sin, noen sinne vil bli et produktivt medlem av det moderne norske samfunnet? Da blir det mest til at vi slipper inn noen slike for å holde dem som en slags levende påminnelse for oss selv om hvor snille vi er. Derimot er det bortimot umulig for en amerikansk sykepleier å få arbeidstillatelse og godkjenning til å praktisere yrket sitt i Norge. I det minste må vedkommende dokumentere at hun behersker båe målføre både skriftlig og muntlig først. Det virker ikke som dette er helt gjennomtenkt.
Jeg ser derimot ingen grunn til å være redd, ihvertfall ikke på det grunnlaget som ofte fremkommer i kommentarfeltene rundt om. Jeg satt på toget i dag morges og moret meg med å kikke litt på folk. Norske unggutter sov med lua godt ned i fjeset, hørte på iPod-musikk med tomt, drøvtyggende blikk eller var intenst opptatt med spill på mobilen sin. På andre siden av midtgangen satt to asiatiske tenåringsjenter. Vet ikke sikkert, men jeg tipper at den ene var kinesisk og den andre pakistansk. De hadde fullt av skolearbeid foran seg med arbeidsplan, notisblokk og en iPad med pensumlitteratur. Så vidt jeg kunne oppfatte, var de entusiastisk fordypet i en diskusjon om bøyningsformer av norske verb. Skribentene i kommentarfeltene bør snart ta inn over seg at neste generasjon norske ingeniører, leger og direktører kommer til å være noe mørkere i huden enn de er vant til, for etnisk norsk ungdom har stort sett blitt lat og gidder ikke lenger gjøre annet enn det som leder til øyeblikkelig selvrealisering, hva det nå enn måtte være.
Siden jeg tydeligvis ikke greide å holde meg unna nok en off-topic tråd, så protokollfører jeg at jeg opplever nyordet "ytringsansvar" som lite heldig. Selvsagt følger det ansvar med frihet, og selvsagt har ytringer konsekvenser, men i den grad dette er et forsøk på å omdefinere begrepet ytringsfrihet til noe helt annet er det betenkelig. Derimot kunne jeg tenkt meg å innføre nyordet ytringsplikt, for å understreke at det er en borgerplikt å ta til motmæle mot ytringer som oppleves som uakseptable, uansett hvem disse ytringene kommer fra.