Vil slå et slag for at polet burde ha et større utvalg av lomme størrelser.
For en del, meg inkludert, er det adskillig lettere å begrense forbruket når flaska er ugjenkallelig tom.
Et godt alkoholpolitisk virkemiddel.
Hvor ble det forresten av de kjekke halve vinflaskene?
Fikk et sample av Thomas Øhrbom på Whiskysaga. Nice blended scotch er kortversjonen. Det ble prompte bestilt en flaske på Bolaget. Jaggu kom den før jul også. Det gledes.
Det er jo en grunn til at Murray gir denne 95 poeng.
Jeg for min del drikker en Tallisker 18 i julen. Og ikke en av de nyere, men en som ble tappet for over 20 år siden.
Fikk nylig en Jameson av svigersønn, hadde glemt hvor god den er, og husker dengang det var noe av det billigste man fikk på taxfre, 150kr for en liter. Et kupp. Og kjøpte den fast, så kom inflasjonen og overprisingen fra Heinemann og ødela moroa. Nå reiser jeg lite og tar meg bare råd til Highland Queen på polet , men bevilger meg en Glenmorangie eller Lagavulin til jul, og knuger ellers på en slant av verdens beste whisky(world whisky awards) M&H Elements Sherry.
Nydelige dråper hos goe venner igår, nu ett par kvelder som gressenkemann, godt å drikke go lyd og mye rar jazz som kona ikke liker, kan knapt bli bedre
Flott øl, og 16 åringen til Glenmorangie "the nectar" er jo tett på fantastisk! i min gane
Mini flight her i dag. Mine tre eneste basert på brent ullsokk og torv.
Edit:
Caol Ila: Lukter enkel og usofistikert. Røyk, sprit, snev av vanilje og et hint av noe medisinsk. Smak: Røyk, aske, litt pepper og ørlitegrann udefinerbar frukt. Kort ettersmak og det er like greit.
Lore: Mye mer mangfoldig. Treverk, røyk, litt sjø, vanilje et eller annet krydder og eple. Smak: Mer røyk, mindre frukt, pepper. Rik på smak. Lang og nesten litt søt ettersmak. Velbalansert og god. Min favoritt av disse tre.
Ardbeg: Kultwhiskyen med sin helt egen blodfansskare og konstant kø på alle messer. Lukter torv, røyk, bacon og et eller annet lett fruktaktig langt bak der et sted. Smaker masse. Masse røyk, masse krydder, pepper, lakris og et hint av noe søtt og rundt. Kall det gjerne honning eller lakris eller begge deler. Så presis er verken smaken min eller vokabularet, at jeg kan si det mer presist.
Lang ettersmak. Litt kortere enn Lore, men mer heftig så lenge den varer. Mye frukt bak røyken og litt søt. Røyken henger igjen og dominerer litt for mye for min smak. Jeg skjønner at denne har sin fanskare, men jeg holder meg nok langt mer i retning av sherrybomber og betydelig mindre røyk.
Og derfor er Redbreast PX bestilt. Det var min favoritt i forhold til pris og topp 4-5 uavhengig av pris på Oslo whiskyfestival og det til under 800,- på polet.
Fryktelig mye man har lyst på ja
Både smak- og hamstergen trigges!
Har en litt shady og promillepreget reiseopplevelse med besøk på Scapa en gang tidlig på 90-tallet. Kastet meg på en kompisgjeng som skulle dit og hadde ikke noe forhold til whisky å skryte, men ble med på en spleis på et fat. Kompisgjengen ble oppløst, reisen glemt (destinasjonen også) og fatet like så. Inntil i fjor, hvor både destilleriet og fatet ble sporet opp og det ble hentet ut i høst. Av forskjellige grunner har det lille som var igjen (takket være både klimaengler og ansatte bekengler tror jeg) på fatet ikke blitt lagret optimalt og innholdet smakte visst mer treblyant enn noe annet. Edle dråper takket være alder likevel og innholdet ble solgt til en fastboende skotsk bekjent for en grei pris.
Hvilket leder til at jeg vel kan unnskylde at jeg bare på ta med meg en Scapa 16YO når jeg henter den bestilte Redbreasten