om.s skrev:
Espen R skrev:
Hvordan oppstod livet ?
Oppstod livet ved en tilfeldighet?
Kan vi skape liv fra "ikke liv"? Har vi en ide om hvordan dette kan gjøres?
Essensielle spm i denne sammenheng, som mange synes å blunde for, relativ enkel sannsynlighets beregning ville vel slå beina under enhver sannsynlighet for at alt som fungere på jorda og i menneskene, kan være til av en tillfeldighet, selv under milliarder av år under blind famling, ikke mye sannsynlig imo.
mvh
Det behøver ikke være spesielt sannsynlig. Bare som et lite tankespinn: La oss gjette på noen tall, plukket helt ut av luften:
- Sannsynligheten for at en passe stor stjerne skal ha en planet i en passe vid bane, sånn at planeten er passe varm til at vann kan eksistere i flytende form: 0,1 %
- Sannsynligheten for at en passe varm planet utvikler encellet liv: 0,1%
- Sannsynligheten for at encellet liv utvikler seg til flercellet liv: 0,1%
- Sannsynligheten for at flercellet liv utvikler seg til intelligent liv: 0,1%
Da er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt "passe stor" stjerne utvikler intelligent liv i løpet av sin levetid noe sånt som 10-12, altså en mot tusen milliarder.
Nå er det minst 200 milliarder stjerner i
Melkeveien, kanskje det dobbelte. I midten er det for bråkete til at noen vil trives, og mange av stjernene er røde dverger (for kalde) og blå kjemper (for varme). La oss tippe at 0,1% av stjernene er passe store og passe langt fra sentrum, altså 200 millioner stjerner som kan være kandidater for liv. Da er sjansen for at en galakse som Melkeveien utvikler intelligent liv 0,02 %.
Vårt
lokale cluster av galakser, ca 100 millioner lysår i radius, består av ca 2500 store galakser og 50000 små, med tilsammen 200 trillioner stjerner (200x1012). Hvis vi bare regner med de 2500 store galaksene, blir sannsynligheten for intelligent liv ett eller annet sted i clusteret ca 40%. (Hvis vi regner med alle stjerner i clusteret, også de i dverggalaksene, og tipper at 0,1% av dem er "passe store", blir sjansen nesten 90%!)
Så er vårt lokale cluster bare en bitte liten del av det
observerbare universet, som er ca 46,5 milliarder lysår i radius. I runde tall er det 80 milliarder galakser innenfor synsvidden, og kanskje 4-5 x 1022 stjerner. Med de tallene jeg trakk opp av hatten til å begynne med, er sannsynligheten for at det finnes intelligent liv ett eller flere steder innenfor det observerbare universet tilnærmet lik 100%. Sannsynligheten vil fortsatt være tilnærmet 100% om vi gjetter på 0,01% eller 0,001% alle steder hvor jeg har satt 0,1%.
Og det observerbare universet er formodentlig en liten del av det totale universet. Hvor stort hele universet er vet vi ikke, og vil nok aldri finne det ut. Men det er digert, og det har hatt 13,7 milliarder år på seg til å utvikle hifi-nerder.
Enkelte teoretikere mener at vårt univers kan være ett av mange, i en
kontinuerlig prosess hvor nye univers gjennomgår sitt "big bang" og ekspanderer og/eller kollapser igjen hele tiden i et slags skum av bobler, hvor hver "boble" kan ha sine egne fysiske lover og konstanter. Da kan det også være helt usannsynlig at de fysiske konstantene i en tilfeldig valgt boble har verdier som f eks gjør at vann ekspanderer når det fryser, at atomer tyngre enn hydrogen kan eksistere, at tyngdekraften er passe sterk til at stjerner og galakser kan dannes, og så videre, men gitt uendelig mye tid vil sannsynligheten for at et slikt univers bobler frem også være tilnærmet 100%.
Relativ enkel sannsynlighetsberegning, altså, som stemmer godt overens med observerbare fakta: Det finnes intelligent liv minst ett sted innenfor det observerbare univers.
Pass opp for argumentet: "Jeg/vi/vitenskapen forstår ikke hvordan dette har blitt til. Altså må det ha blitt skapt av en Gud/Djevel/
Flyvende spaghettimonster." Argumentet heter
"God of the Gaps", og er et typisk
argument fra uvitenhet, og dermed en logisk feil.