Vitenskapen kan ikke bevise fraværet av en skaper

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Kjære Espen R,

    Jeg har tidligere beskyldt deg for å argumentere hifi med betydelig logisk inkonsistens. Jeg vil foreslå at du gjør det vanskeligere for meg å påvise samme enn hva du bereder grunnen for med dine innlegg vedrørende "fraværets bevis for væren."

    Her har du en scene fra Sein oder Nichtsein som kan være relevant.

     

    Honkey-Chateau

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2007
    Innlegg
    3.535
    Antall liker
    388
    Espen R skrev:
    Gjestemedlem skrev:
    Espen R skrev:
    Hvis du skjønner kosmologien, da skjønner du at et fysisk univers kun kan eksistere hvis noe som et fysisk univers ikke er, samtidig eksisterer.
    Hvis du tenger å forholde deg til noen som ikke "er univeret", så vil du jo måtte være "utenfor" universet for å oppdage dette. Og i og med at noe som ikke er av universet ikke kan påvirke det på noe som helst måte. I det øyeblikket det gjør det oppfyller det jo ikke kravene til å være "utenfor universet" men er en del av det.. og da er du like langt.

    Argumentasjonen din gir derfor ingen mening. Forsetill deg gjerne konseptet, men det har ingen konsekvenser for annet enn din forestillingsverden.
    Ja, for at du skal kunne observere det, må du ha et referansepunkt. Men det er nok å vite det.
    Det "noe" som det fysiske univers ikke er, trenger ikke påvirke det fysiske observerbare universet. Slik jeg ser det.
    Dette minner meg om de tidlige filosofers tankespinn, jeg innrømmer at jeg finner det svært lite brukbart. Man har bl.a. innstinkter og medfødte egenskaper som automatisk trigger reaksjoner; jeg vet at vann er drikkbart fordi det faktisk er det, og ikke fordi jeg har først funnet ut hva vann ikke er. Jeg kjenner igjen en vakker kvinne, selv om jeg i det øyeblikket driter i hva en vakker kvinne ikke er, fordi jeg er født med en innebygget idé om det gyldne snitt. Like it or not. Alt som er kan faktisk eksistere uten alt som ikke er.

    Honkey
     
    O

    OivindJ

    Gjest
    Godalive skrev:
    Noe av problemet er at mange som ikke vil ha noe med Gud å gjøre, (mis)bruker vitenskapelige bevis til å "motbevise" Hans eksistens.
    De som leter etter (og finner) bedre forklaringer(enn en gud) på hendelsene i bibelen, synes jeg er ganske så saklige. Men å klare å motbevise at det kan finnes en eller annen annen "skaper", kan vi naturligvis bare glemme med det første.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    11.487
    Antall liker
    4.037
    Gjestemedlem skrev:
    ¨
    Espen R skrev:
    I fravær av det du ikke er, kan ikke det du er, være.
    Jeg går ut i fra at din logiske konklusjon av denne argumentasjonsrekken er at siden universet ikke inneholder noen gud, så må han per definisjon eksistere?

    Gjerne det i så fall, hvis det får deg til å sove bedre.
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Espen R skrev:
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
    En grei og helt uproblematisk defininsjon.
     

    KJ

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.10.2004
    Innlegg
    11.621
    Antall liker
    5.362
    Torget vurderinger
    1
    Espen R skrev:
    ...
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
    Er du i ferd med å begpå en liten «meta-kosmologisk» selvmotsigelse her?

    .. eller er de bare jeg som ikke begriper en millimeter dette filosofiske tankespinnet?

    mvh
    KJ
     
    P

    Parelius

    Gjest
    Om nå bare folk kunne være så høflige å unngå bruken av termen "filosof"/"filosofi" i denne deliriske samtalen. Ikke alt som er uforståelig har noe med filosofi å gjøre. Tvert imot, egentlig!
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    21.011
    Antall liker
    13.068
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Parelius skrev:
    Om nå bare folk kunne være så høflige å unngå bruken av termen "filosof"/"filosofi" i denne deliriske samtalen. Ikke alt som er uforståelig har noe med filosofi å gjøre. Tvert imot, egentlig!
    ;D
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    11.487
    Antall liker
    4.037
    Gjestemedlem skrev:
    Espen R skrev:
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
    En grei og helt uproblematisk defininsjon.
    Syndefallet er i bibelen symbolisert med at slangen forledet kvinnen til å ta en bit av det forbudte eplet. Før det var alt bare kjærlighet, fred, fryd og gammen. Etter eplespisinga kom ondskapen inn i verden. Jeg kan ikke se på denne symbolikken på annen måte enn at relativiteten kom inn i verden på et gitt "tidspunkt".(At som eksisterte, eksisterte i det metafysiske universet før det?) Altså, at muligheten for at noe annet (motsatt) av bare fred og kjærlighet kunne eksistere. Og syndefallet måtte jo da være den største velsignelse for oss siden vi da for første gang hadde en mulighet til å ERFARE hva kjærlighet er, siden det samtidig (for første gang) eksisterte noe som kjærlighet og fred ikke er, det motsatte av kjærlighet som vel er frykt og hat. Det å VITE og det å ERFARE er to forskjellige ting. Vi kunne da erfare kjærlighet fordi vi hadde et erfaringsgrunnlag å sammenligne med. For første gang ga det å oppleve kjærlighet og fred noe som ga mening. Og dette måtte da være BRA!! :) Noen kristne som følger meg i tankegangen?
     

    Honkey-Chateau

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2007
    Innlegg
    3.535
    Antall liker
    388
    Parelius skrev:
    Om nå bare folk kunne være så høflige å unngå bruken av termen "filosof"/"filosofi" i denne deliriske samtalen. Ikke alt som er uforståelig har noe med filosofi å gjøre. Tvert imot, egentlig!
    Fair enough, og tilgi meg for at jeg ikke husker de gamle krigere fra hverandre, så om det var Aristoteles eller Platon som bedrev tankespinnene rundt alt som er / ikke er husker jeg ikke, men det Espen R nå bedriver minner meg meget om dette.

    Honkey
     

    KJ

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.10.2004
    Innlegg
    11.621
    Antall liker
    5.362
    Torget vurderinger
    1
    Parelius skrev:
    Om nå bare folk kunne være så høflige å unngå bruken av termen "filosof"/"filosofi" i denne deliriske samtalen. Ikke alt som er uforståelig har noe med filosofi å gjøre. Tvert imot, egentlig!
    Sorry, jeg har det med å glemme at vi har fagpersoner her som ofte «føler» seg kallet til å «forsvare» en fagterminologisk standard. ;)

    mvh
    KJ
     

    Sniff

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.09.2005
    Innlegg
    2.024
    Antall liker
    94
    Soundproof skrev:


    Slik går nå dagene. Hva har Gud for anlegg, tro?
    I følge en del av mine kantorbekjentskaper er det grunn til å tro at det er et godt tysk barokkorgel...
    Fanden spiller forøvrig i følge samme kilder ikke fele eller trekkspill men Allen digitalorgel.

    Mvh
    Sniff
     

    Komponenten

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2005
    Innlegg
    7.081
    Antall liker
    6
    Honkey-Chateau skrev:
    Et spørsmål er jo også hvor risikoen er størst for å bomme? Om man velger å tro på en hevner som brenner deg til evig tid om du ikke lever et liv fullt av relativt rigide regler, eller om du velger å tro at det eneste du kan si med sikkerhet er at dette livet du har akkurat nå, det øyeblikket du lever i akkurat nå, det skal du fylle med noe som gir mening for deg. Så kommer oppfølgningsspørsmålene om hva som gir denne meningen, balanse og harmoni, og om det finnes en "evig sannhet", for eksempel. Blant mange andre finurligheter med vår hjerne ligger også evnen til selvransakelse og filosofering implantert i oss.

    Jeg finner STOR mening nå etter at jeg har forlatt ideen om den usynlige "hemmelige vennen" jeg før trodde på. Jeg har selv hatt sterke religiøse opplevelser, men jeg har nå, mange år etter, konkludert med at også dette var et fantastisk tricks fra en hardt presset hjerne. Jeg behøvde akkurat det, akkurat der, akkurat da. Det er årsaker til at mennesket er en såpass stor suksess som art, en av dem kan være at vi har en hjerne som kan tilpasse seg det mest utrolige, gi oss det vi behøver når vi behøver det. Jeg har ikke lengre noen hemmelig venn. Jeg forteller mine barn at de ikke behøver en heller, dersom de ikke vil. Det holder å være venn med seg selv og verden rundt seg, skape sin egen mening og sin egen harmoni. Tross alt er dette nuet den eneste virkelighet vi til en hver tid har.

    Honkey
    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
     
    O

    OivindJ

    Gjest
    Mange mennesker er desperate etter å tro på et liv etter døden, og disse er generelt lite objektive.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    KJ skrev:
    Parelius skrev:
    Om nå bare folk kunne være så høflige å unngå bruken av termen "filosof"/"filosofi" i denne deliriske samtalen. Ikke alt som er uforståelig har noe med filosofi å gjøre. Tvert imot, egentlig!
    Sorry, jeg har det med å glemme at vi har fagpersoner her som ofte «føler» seg kallet til å «forsvare» en fagterminologisk standard. ;)
    He-he.

    (Parelius – snart iso-sertifisert)
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    11.487
    Antall liker
    4.037
    KJ skrev:
    Espen R skrev:
    ...
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
    Er du i ferd med å begpå en liten «meta-kosmologisk» selvmotsigelse her?

    .. eller er de bare jeg som ikke begriper en millimeter dette filosofiske tankespinnet?

    mvh
    KJ
    Vestlig mystikk sier at Gud er alt som Er, østlig mystikk sier at Gud er alt som Ikke Er. Kanskje begge deler er riktige. Den Guddommelige dikotomi. At to tilsynelatende motstridende sannheter kan eksistere på samme sted, til samme tid.
     

    Honkey-Chateau

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2007
    Innlegg
    3.535
    Antall liker
    388
    Komponenten skrev:
    Honkey-Chateau skrev:
    Et spørsmål er jo også hvor risikoen er størst for å bomme? Om man velger å tro på en hevner som brenner deg til evig tid om du ikke lever et liv fullt av relativt rigide regler, eller om du velger å tro at det eneste du kan si med sikkerhet er at dette livet du har akkurat nå, det øyeblikket du lever i akkurat nå, det skal du fylle med noe som gir mening for deg. Så kommer oppfølgningsspørsmålene om hva som gir denne meningen, balanse og harmoni, og om det finnes en "evig sannhet", for eksempel. Blant mange andre finurligheter med vår hjerne ligger også evnen til selvransakelse og filosofering implantert i oss.

    Jeg finner STOR mening nå etter at jeg har forlatt ideen om den usynlige "hemmelige vennen" jeg før trodde på. Jeg har selv hatt sterke religiøse opplevelser, men jeg har nå, mange år etter, konkludert med at også dette var et fantastisk tricks fra en hardt presset hjerne. Jeg behøvde akkurat det, akkurat der, akkurat da. Det er årsaker til at mennesket er en såpass stor suksess som art, en av dem kan være at vi har en hjerne som kan tilpasse seg det mest utrolige, gi oss det vi behøver når vi behøver det. Jeg har ikke lengre noen hemmelig venn. Jeg forteller mine barn at de ikke behøver en heller, dersom de ikke vil. Det holder å være venn med seg selv og verden rundt seg, skape sin egen mening og sin egen harmoni. Tross alt er dette nuet den eneste virkelighet vi til en hver tid har.

    Honkey
    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
    Helt enig. Kryss i taket! :D

    Honkey
     

    KJ

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.10.2004
    Innlegg
    11.621
    Antall liker
    5.362
    Torget vurderinger
    1
    Espen R skrev:
    ....
    Vestlig mystikk sier at Gud er alt som Er, østlig mystikk sier at Gud er alt som Ikke Er. Kanskje begge deler er riktige. Den Guddommelige dikotomi. At to tilsynelatende motstridende sannheter kan eksistere på samme sted, til samme tid.
    Akkurat, det var derfor jeg meldte meg ut av statskirka 6 mnd. etter at jeg cashet inn konfirmasjonen ...

    Forstår jeg svermeriene dine slik at de forutsetter en forståelse av/tro på gudommelig eksistens?

    mvh
    KJ
     

    Godalive

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.02.2007
    Innlegg
    584
    Antall liker
    365
    Torget vurderinger
    0
    erato skrev:
    Godalive skrev:
    Noe av problemet er at mange som ikke vil ha noe med Gud å gjøre, (mis)bruker vitenskapelige bevis til å "motbevise" Hans eksistens.
    Nå var vel utgangspunktet for denne tråden det motsatte så en liten utdyping hadde kanskje vært på sin plass?
    Gagarin var i verdensrommet og sa at han ikke hadde sett noen gud. Dette kan vel betraktes som en enkel vitenskapelig metode, siden det er både dokumentert og repetèrbart. Men å trekke konklusjonen at Gud dermed ikke eksisterer, er jo litt drøyt. Hvorfor skulle det forresten være viktig å bevise fravær av en skaper?
    Jeg synes også det er direkte ulogisk at all masse eller energi skulle oppstå av seg selv.

    http://www.carmical.net/articles/space.html
     

    Komponenten

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2005
    Innlegg
    7.081
    Antall liker
    6
    Honkey-Chateau skrev:
    Komponenten skrev:
    Honkey-Chateau skrev:
    Et spørsmål er jo også hvor risikoen er størst for å bomme? Om man velger å tro på en hevner som brenner deg til evig tid om du ikke lever et liv fullt av relativt rigide regler, eller om du velger å tro at det eneste du kan si med sikkerhet er at dette livet du har akkurat nå, det øyeblikket du lever i akkurat nå, det skal du fylle med noe som gir mening for deg. Så kommer oppfølgningsspørsmålene om hva som gir denne meningen, balanse og harmoni, og om det finnes en "evig sannhet", for eksempel. Blant mange andre finurligheter med vår hjerne ligger også evnen til selvransakelse og filosofering implantert i oss.

    Jeg finner STOR mening nå etter at jeg har forlatt ideen om den usynlige "hemmelige vennen" jeg før trodde på. Jeg har selv hatt sterke religiøse opplevelser, men jeg har nå, mange år etter, konkludert med at også dette var et fantastisk tricks fra en hardt presset hjerne. Jeg behøvde akkurat det, akkurat der, akkurat da. Det er årsaker til at mennesket er en såpass stor suksess som art, en av dem kan være at vi har en hjerne som kan tilpasse seg det mest utrolige, gi oss det vi behøver når vi behøver det. Jeg har ikke lengre noen hemmelig venn. Jeg forteller mine barn at de ikke behøver en heller, dersom de ikke vil. Det holder å være venn med seg selv og verden rundt seg, skape sin egen mening og sin egen harmoni. Tross alt er dette nuet den eneste virkelighet vi til en hver tid har.

    Honkey
    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
    Helt enig. Kryss i taket! :D

    Honkey
    Oj. :eek:

    Sa jeg noe feil...? ::) ;D ;)
     

    KJ

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.10.2004
    Innlegg
    11.621
    Antall liker
    5.362
    Torget vurderinger
    1
    Komponenten skrev:
    ...

    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
    Hva om du i perleporten møter Allah, og han er fornermet over at du ikke vendte deg mot Muhamed? - 1000 etasjer nedenom på et hett sted? Jeg har mine tvil om at «for sikkerhets skyld»-startegien vil funke - den er rett og slett for grunn og overflatisk. Forøvrig kan jeg ikke si at jeg ser fram til et evt. liv etter døden, det være seg oventil eller nedentil.

    mvh
    KJ
     

    Komponenten

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2005
    Innlegg
    7.081
    Antall liker
    6
    KJ skrev:
    Komponenten skrev:
    ...

    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
    Hva om du i perleporten møter Allah, og han er fornermet over at du ikke vendte deg mot Muhamed? - 1000 etasjer nedenom på et hett sted? Jeg har mine tvil om at «for sikkerhets skyld»-startegien vil funke - den er rett og slett for grunn og overflatisk. Forøvrig kan jeg ikke si at jeg ser fram til et evt. liv etter døden, det være seg oventil eller nedentil.

    mvh
    KJ
    Om jeg møter på Allah så har jeg et problem... ;)

    Det funker for mange, når man føler seg fortapt og alene kan det være en trøst i seg selv. Er man døddsyk kan det være et halmstrå. De som har opplevd nær-døden-opplevelser har fortalt ting som høres ganske utrolig ut. Jeg synes det er vanskelig å tro på et liv etter døden, men jeg hadde jo syntes det ville være hyggelig, om det er så bra som man blir forespeilet.
    Hvis ditt livs elskede dør i fra deg tidlig kan det være en trøst at du kanskje en gang vil treffe han/henne igjen, noen finner en trøst i dette og kommer seg lettere videre, ser ikke noe galt i det.

    Har mer problemer med de som er så skråsikre på noe de ikke kan vite, så lenge de ikke har den hele og fulle forklaringen på meningen og starten av livet, så bør de ikke være så bastante. Det samme gjelder de ekstemt religiøse, de må ikke la sin egen overbevisning ødelegge andres liv og muligheter.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.139
    Antall liker
    8.674
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Komponenten skrev:
    Honkey-Chateau skrev:
    Et spørsmål er jo også hvor risikoen er størst for å bomme? Om man velger å tro på en hevner som brenner deg til evig tid om du ikke lever et liv fullt av relativt rigide regler, eller om du velger å tro at det eneste du kan si med sikkerhet er at dette livet du har akkurat nå, det øyeblikket du lever i akkurat nå, det skal du fylle med noe som gir mening for deg. Så kommer oppfølgningsspørsmålene om hva som gir denne meningen, balanse og harmoni, og om det finnes en "evig sannhet", for eksempel. Blant mange andre finurligheter med vår hjerne ligger også evnen til selvransakelse og filosofering implantert i oss.

    Jeg finner STOR mening nå etter at jeg har forlatt ideen om den usynlige "hemmelige vennen" jeg før trodde på. Jeg har selv hatt sterke religiøse opplevelser, men jeg har nå, mange år etter, konkludert med at også dette var et fantastisk tricks fra en hardt presset hjerne. Jeg behøvde akkurat det, akkurat der, akkurat da. Det er årsaker til at mennesket er en såpass stor suksess som art, en av dem kan være at vi har en hjerne som kan tilpasse seg det mest utrolige, gi oss det vi behøver når vi behøver det. Jeg har ikke lengre noen hemmelig venn. Jeg forteller mine barn at de ikke behøver en heller, dersom de ikke vil. Det holder å være venn med seg selv og verden rundt seg, skape sin egen mening og sin egen harmoni. Tross alt er dette nuet den eneste virkelighet vi til en hver tid har.

    Honkey
    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok.

    1. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    2. Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
    1. Men kva om dette ikkje var nok? Kva om du måtte bøye deg mot Mekka fem gonger om dagen, og avstå frå svinesteik og alkohol?
    2. Dette er vel og bra, men kva med det kristne minsjonspåbodet? Ein god kristen kan vel ikkje godt la vere å fortelje alle han kan at dei tek feil, om dei ikkje deler hans tru? Eller kva?
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    40.733
    Antall liker
    44.530
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Hvorfor gjøre det så komplisert? For en alminnelig hedning er døden rett og slett slutten. Det tilsvarer ganske nøyaktig nirvana for en buddhist. Hverken alt stresset med gjenfødelse til ny lidelse som buddhistene plages med eller angsten for om man blir sortert til himmel eller helvete som diverse halvkristne går rundt og sliter med. Finito, helt enkelt. Derfra er tingene Noen Annens Problem.

    En venn av meg jobbet som pleier på et gamlehjem, og kunne fortelle at ingen var så stresset mot slutten som de småkristne. Hedningene tok det hele med stor ro, og en og annen adventist var også hellig overbevist om hvilken bussbillett han/hun hadde videre. Mens de "passe kristne" som regel endte levedagene i stor bekymring og angst. Det gjorde lite for å styrke min venn i troen, for å si det slik. (I det minste var bussrutene til Valhall og Hel noe tydeligere skiltet.)

    Og forresten, kristendommen forespeiler ikke de troende et umiddelbart liv etter døden, gjensyn med henfarne slektninger, sus og dus på en sky med harpeklang eller mixed grill i underetasjen, osv. Det står ingen ting i boken om alt det der. På ett eller annet uspesifisert tidspunkt skal derimot sjefen fysisk gjenoppvekke alle døde kropper med tilhørende sjeler til et evig liv på jorden - både helgener og syndere. Det er noe helt annet, mildt sagt. Det er fascinerende hvordan selverklært kristne tydeligvis går omkring og tror på helt andre ting enn det som står i boken og sies i den kristne trosbekjennelsen hver søndag. Sjekk teologien selv.
    http://www.newadvent.org/cathen/12792a.htm
    http://en.wikipedia.org/wiki/Resurrection_of_the_dead
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.139
    Antall liker
    8.674
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    KJ skrev:
    Komponenten skrev:
    ...

    Eller man kan snu det helt rundt. Om man bare tror at det finnes en gud og at Jesus er hans sønn skal dette være alt som skal til for et liv etter døden. Man trenger ikke gjør noe bestemt, troen er alene nok. Om dette er feil, vel hva har man tapt om man lever et normalt liv med en trygghet om noe etter døden?
    Om man derimot ikke tror kan man leve et helt greit liv, men da mister man altså sjansen på et liv etter døden.

    Mange finner en ekstra trygghet i en "hemmelig venn", det alene kan for mange være nok til å komme seg videre i tunge perioder, den slags tro har jeg ingen problemer med, problemet kommer når man prøver å tvinge sin tro på andre, eller føler man må leve et liv som strider mot hva man ellers ønsker, i redsel for straff.
    Hva om du i perleporten møter Allah, og han er fornermet over at du ikke vendte deg mot Muhamed? - 1000 etasjer nedenom på et hett sted? Jeg har mine tvil om at «for sikkerhets skyld»-startegien vil funke - den er rett og slett for grunn og overflatisk.

    1. Forøvrig kan jeg ikke si at jeg ser fram til et evt. liv etter døden, det være seg oventil eller nedentil.

    mvh
    KJ
    1. Her er eg tilbøyeleg til å vere einig. For kva med:
    - Kva slags underhaldningstilbod finn vi i æva? No likar eg rimeleg godt barokkmusikk og madrigalar, men det kan verte for mykje av det gode. Og harpespel....velvel...
    - Er det andre typer fritidstilbod? Kan vi halde oss i form?
    - Kjem vi til å ha god høyrsel og apetitt? Eller skal vi berre kontemplere? Eg vert veldig uroleg av å sitte stille i lang tid.
    - Kva med jobb? Forventast det noko av oss, eller er det eit æveleg pensjonistliv?
    - Har dei sjenkeløyve?
    - Viktigast: Kva slags sosial omgangskrins kan vi rekne med?
     

    Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Espen R skrev:
    Gjestemedlem skrev:
    ¨
    Espen R skrev:
    I fravær av det du ikke er, kan ikke det du er, være.
    Jeg går ut i fra at din logiske konklusjon av denne argumentasjonsrekken er at siden universet ikke inneholder noen gud, så må han per definisjon eksistere?

    Gjerne det i så fall, hvis det får deg til å sove bedre.
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
    Hvordan passer denne omnipresente guden med ditt behov for et ikke-eksisterende metavers som motpol til det kjente universet?
     

    Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Sniff skrev:
    Soundproof skrev:


    Slik går nå dagene. Hva har Gud for anlegg, tro?
    I følge en del av mine kantorbekjentskaper er det grunn til å tro at det er et godt tysk barokkorgel...
    Fanden spiller forøvrig i følge samme kilder ikke fele eller trekkspill men Allen digitalorgel.

    Mvh
    Sniff
    ;D En pianist fortalte meg en gang at Gud skylder Bach mye.
     

    Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Espen R skrev:
    Syndefallet er i bibelen symbolisert med at slangen forledet kvinnen til å ta en bit av det forbudte eplet. Før det var alt bare kjærlighet, fred, fryd og gammen. Etter eplespisinga kom ondskapen inn i verden. Jeg kan ikke se på denne symbolikken på annen måte enn at relativiteten kom inn i verden på et gitt "tidspunkt".
    Jeg syns det blir dumt å diskutere kristendom med kristne som ikke kjenner sin kristendom.

    Det heter ikke Ondskapens tre, ei heller Ondskapens eple.
    Treet symboliserer kunnskap, og heter Kunnskapens tre -- og det var dette Gud forbød mennesket å ta en frukt fra (eple er ikke nevnt). Egentlig er dette en advarsel til dem som ønsker å utfordre pålagt tro med erfart innsikt.
    Det er kun i vestlig, kristen kunst at det vises et epletre. I Enoks bok er det beskrevet som et Tamarind-aktig tre med små, druelignende frukter (vanskelige å gjengi så de er synlige i et maleri, kan jeg tenke meg.) Tar du deg tid til å lese 1. Mosebok vil du se at ordet frukt brukes gjennomgående.

    Men det vesentlige er hva denne frukten representerer, og det har du glemt.

    1. Mosebok, 2, kapittel:
    Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.

    1. Mosebok, 2. kapittel:
    Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

    1. Mosebok, 3. kapittel:
    Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt

    Og om du, Espen R, skulle tro at dette er noe slangen finner på, så vil jeg minne deg om hva Gud sier når syndefallet er fullført, og Gud utsier sin straff til Adam, Eva og slangen.

    1. Mosebok, 3. kapittel:
    Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

    Det virker som om din bibelforståelse er på gyngende grunn. Forøvrig kan du jo reflektere over hva Gud mente med "en av oss."
    I tillegg bør du virkelig reflektere over hva som egentlig sies her: menigheten, de rettroende, må ikke utfordre hva den er pålagt -- for Gud forby at man skulle evne å skille godt og ondt ved kunnskap.
    Og hvorfor vil ikke Gud at mennesket, som er skapt i Guds bilde, skal ha Guds evige liv og Guds evne til å skille godt og ondt?

    En aftens refleksjon til god musikk, gjerne Bach, over disse åpningskapitlene vil åpenbare deres egentlige intensjon.

    Forøvrig, i Koranen er ordlyden en annen, der er det ikke en slange, men derimot Satan som leder mann og kvinne ut i fristelsen:
    ”Men Satan førte dem ut i fristelse for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa, Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige.” ( Koranen, kapittel 7, vers 19)

    Merk at her er det ikke forbud mot å utforske kunnskap, mens det er det i kristendommen.
    Derfor heller ingen grunn til å la seg forbause over at algebra, geometri, astronomi, byggekunst og annen viktig innsikt fikk grobunn i arabisk kultur som alltid har vært kunnskapssøkende. For kulturen som skrev Koranen etter Muhammeds diktat var det å nekte mennesket kunnskap fullstendig fremmed, og derfor er det referansen til Livets tre som er beholdt i Koranen fra Torah. (Husk å skille mellom arabisk kultur, som går tilbake til lenge før Abraham, og islamsk troslære som kom med Muhammeds diktering av Koranen sent i det 7. århundre. Det er først i senere tid at islam i likhet med kristendommen er blitt kunnskapsfiendlig.)
     

    Balticthor

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    30.08.2005
    Innlegg
    711
    Antall liker
    9
    Sted
    Ålesund
    Bare ordet religion gjør meg deprimert!
    hjærnevasking er forkastelig...og tradisjon henger så alt for lenge i.... :mad:
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    11.487
    Antall liker
    4.037
    Soundproof skrev:
    Espen R skrev:
    Syndefallet er i bibelen symbolisert med at slangen forledet kvinnen til å ta en bit av det forbudte eplet. Før det var alt bare kjærlighet, fred, fryd og gammen. Etter eplespisinga kom ondskapen inn i verden. Jeg kan ikke se på denne symbolikken på annen måte enn at relativiteten kom inn i verden på et gitt "tidspunkt".
    Jeg syns det blir dumt å diskutere kristendom med kristne som ikke kjenner sin kristendom.

    Det heter ikke Ondskapens tre, ei heller Ondskapens eple.
    Treet symboliserer kunnskap, og heter Kunnskapens tre -- og det var dette Gud forbød mennesket å ta en frukt fra (eple er ikke nevnt). Egentlig er dette en advarsel til dem som ønsker å utfordre pålagt tro med erfart innsikt.
    Det er kun i vestlig, kristen kunst at det vises et epletre. I Enoks bok er det beskrevet som et Tamarind-aktig tre med små, druelignende frukter (vanskelige å gjengi så de er synlige i et maleri, kan jeg tenke meg.) Tar du deg tid til å lese 1. Mosebok vil du se at ordet frukt brukes gjennomgående.

    Men det vesentlige er hva denne frukten representerer, og det har du glemt.

    1. Mosebok, 2, kapittel:
    Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.

    1. Mosebok, 2. kapittel:
    Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

    1. Mosebok, 3. kapittel:
    Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt

    Og om du, Espen R, skulle tro at dette er noe slangen finner på, så vil jeg minne deg om hva Gud sier når syndefallet er fullført, og Gud utsier sin straff til Adam, Eva og slangen.

    1. Mosebok, 3. kapittel:
    Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

    Det virker som om din bibelforståelse er på gyngende grunn. Forøvrig kan du jo reflektere over hva Gud mente med "en av oss."
    I tillegg bør du virkelig reflektere over hva som egentlig sies her: menigheten, de rettroende, må ikke utfordre hva den er pålagt -- for Gud forby at man skulle evne å skille godt og ondt ved kunnskap.
    Og hvorfor vil ikke Gud at mennesket, som er skapt i Guds bilde, skal ha Guds evige liv og Guds evne til å skille godt og ondt?

    En aftens refleksjon til god musikk, gjerne Bach, over disse åpningskapitlene vil åpenbare deres egentlige intensjon.

    Forøvrig, i Koranen er ordlyden en annen, der er det ikke en slange, men derimot Satan som leder mann og kvinne ut i fristelsen:
    ”Men Satan førte dem ut i fristelse for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa, Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige.” ( Koranen, kapittel 7, vers 19)

    Merk at her er det ikke forbud mot å utforske kunnskap, mens det er det i kristendommen.
    Derfor heller ingen grunn til å la seg forbause over at algebra, geometri, astronomi, byggekunst og annen viktig innsikt fikk grobunn i arabisk kultur som alltid har vært kunnskapssøkende. For kulturen som skrev Koranen etter Muhammeds diktat var det å nekte mennesket kunnskap fullstendig fremmed, og derfor er det referansen til Livets tre som er beholdt i Koranen fra Torah. (Husk å skille mellom arabisk kultur, som går tilbake til lenge før Abraham, og islamsk troslære som kom med Muhammeds diktering av Koranen sent i det 7. århundre. Det er først i senere tid at islam i likhet med kristendommen er blitt kunnskapsfiendlig.)
    Jeg er svak på bibelhistorie, jeg innrømmer det.
    Men jeg er sikker på at alt dette med trær, slangen eplet og historien rundt dette, kun er symbolikk. Det er på en måte et forsøk på å snakke om det "usnakkbare". Det som er for stort til å kunne fattes av sinnet vårt. Som jeg har sagt tidligere, religion er et forsøk på å snakke om det usnakkbare, og resultatet er ofte ikke særlig vellykket.

    Det er essensen i fortellinga jeg er ute etter, hva som formidles. Og her har jeg brukt ordet "syndefallet" i søkemotoren på nettet. Felles for utredningene om syndefallet er at det blir en mulighet til å velge "feil" fra et gitt tidspunkt. Jeg leser også at døden (før det var ikke døden) blir en realitet etter syndefallet, og at Adam og Eva oppdager at de er nakne.( For at du skulle kunne se deg selv som naken må du ha et annet referansepunkt å forholde deg til, du må vite at det eksisterer noe som nakenhet ikke er.)

    Jegg klipper ut et sitat fra deg:
    1. Mosebok, 2, kapittel:
    Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.

    Her står det jo så tydelig at det ikke kan misforståes. Det ene treet inneholdt kunnskapen om godt og ondt. Det inneholdt et motsetningsforhold, og når det spistes av kunnskapens tre ble du gitt muligheten til ikke bare å ta gode valg, men også dårlige. Du oppdaget at du var naken fordi det samtidig eksisterte noe som nakenhet ikke er, påkledt/tildekket. Du kunne også erfare godt, fordi det samtidig eksisterte noe som godt ikke er, altså ondt. Med andre ord, dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at relativitet på et gitt "tidspunkt" ble innført. Altså, at noe eksisterer i forhold til noe annet. Og da er den fysiske verden et ideellt sted å oppleve relativitet.

    Vi kan da tenke oss at det på et "tidligere tidspunkt" ikke eksisterte noe relativitet. Alt som var, var alt som var. Det eksisterte ikke noe annet. Er det dette som er Nirvana? En tilstand av sublimitet og fullkommenhet. Enn fullendt tilstand. Men da var det kanskje på tide å "avskape" seg selv? Komme til en tilstand som er noe mindre enn fullkommen for å erfare fullkommenhet? Da er jo den fysiske verden et bra sted å gjøre det på.
    Vet ikke om du følger meg her ?
     

    Godalive

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    16.02.2007
    Innlegg
    584
    Antall liker
    365
    Torget vurderinger
    0
    Soundproof skrev:
    Men det vesentlige er hva denne frukten representerer, og det har du glemt.

    1. Mosebok, 2. kapittel:
    Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

    1. Mosebok, 3. kapittel:
    Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt
    Dagens quiz : Du kan jo kanskje også reflektere litt. Over hva Gud mente med å dø, og hva djevelen mente med å dø. De har faktisk rett begge to...
     

    Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Espen R skrev:
    Jegg klipper ut et sitat fra deg:
    1. Mosebok, 2, kapittel:
    Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.

    Her står det jo så tydelig at det ikke kan misforståes. Det ene treet inneholdt kunnskapen om godt og ondt. Det inneholdt et motsetningsforhold, og når det spistes av kunnskapens tre ble du gitt muligheten til ikke bare å ta gode valg, men også dårlige.

    Vi kan da tenke oss at det på et "tidligere tidspunkt" ikke eksisterte noe relativitet. Alt som var, var alt som var. Det eksisterte ikke noe annet. Er det dette som er Nirvana? En tilstand av sublimitet og fullkommenhet. Enn fullendt tilstand. Men da var det kanskje på tide å "avskape" seg selv? Komme til en tilstand som er noe mindre enn fullkommen for å erfare fullkommenhet? Da er jo den fysiske verden et bra sted å gjøre det på.
    Vet ikke om du følger meg her ?
    I lys av moderne hjerneforskning er det markerte spørsmålet interessant - og om vi nå skal ta utgangspunkt i den filosofiske implikasjonen av å kunne skille mellom godt og ondt, mellom to motstående enheter, altså det filosofien kaller dialektikk, så kan vi like gjerne si at dette handler om hvorvidt mennesket skal stå fritt til å ta valg, og erfare konsekvensene av disse; eller om mennesket skal være som et dyr i et bur i en dyrehage, uten kjennskap til handlefrihet.

    Men tilbake til spørsmålet ditt, siden det går på hvor enkelte forskere befinner seg i dag. Nevroanatomen Jill Bolte Taylor har fokusert på hjernen, og opplevde det utrolige at hennes venstre hjernehalvdel ble fullstendig satt ut da hun fikk et hjerneslag. Her snakker hun om hva som skjedde, og om hvordan venstre hjernehalvdel relaterer til verden, sammenlignet med høyre.
    Din søken etter hva Nirvana måtte være vil kanskje få svar.

    http://www.ted.com/talks/view/id/229
     

    Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Soundproof skrev:
    Espen R skrev:
    Gjestemedlem skrev:
    ¨
    Espen R skrev:
    I fravær av det du ikke er, kan ikke det du er, være.
    Jeg går ut i fra at din logiske konklusjon av denne argumentasjonsrekken er at siden universet ikke inneholder noen gud, så må han per definisjon eksistere?

    Gjerne det i så fall, hvis det får deg til å sove bedre.
    Jeg ville heller si det sånn..at la oss si at Gud er i alt som er, ingenting kan sees (oppfattes) som ikke en del av Gud (som er det nærmeste jeg kommer definisjonen av Gud). Dette utelukker da på en måte at det finnes noe som Gud ikke er. Gud er da alt som er.
    Hvordan passer denne omnipresente guden med ditt behov for et ikke-eksisterende metavers som motpol til det kjente universet?
    Samtidig kan du jo svare på dette spørsmålet.
     
    K

    kbwh

    Gjest
    Jeg anbefalte noe harpemusikk baki her. Var den useriøs siden den er borte vekk?

    Jeg innrømmer et ambivalent forhold til religiøse anfektelser. En gang Dagsrevyen hadde vekkelsesbølgereportasje fra Sørlandet ble jeg med gitaren i fanget ubevisst sittende og spille riffet på denne her:

     

    Unplugged

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    14.02.2002
    Innlegg
    971
    Antall liker
    0
    Valentino skrev:
    Jeg anbefalte noe harpemusikk baki her. Var den useriøs siden den er borte vekk?
    Du kan jo forsøke på forumets musikkavdeling. ;)
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Siden Edens Hage og syndefallet tatt opp som tema er det litt interessant og se på en litt dypere tolkning av hva historien egentlig handler om.


    "In the theory of Kundalini Yoga, some agnostics, Yogic practitioners, and anthropoligists, including author William Irwin Thompson, attribute the story of the fall to the time when human beings first understood that sex led to pregnancy, and understood what menstruation is. Before this time, people did not have a concept of paternity. As with many primates, the male caretaker was the brother of the mother. There was no way to determine paternity, except that women at some point understood their own menstrual cycles and could determine who had fathered their children. Eventually, this knowledge was shared with men, or with man.

    At that point, men wanted to control paternity, pass on inheritances of land and status, etc. From this circumstance arose many social conflicts, and sense of "good and evil". For example, the only way to control paternity is to marry a virgin and make sure she is watched by the community; thus virginity and monogamy become law, and innumerable social taboos, requirements and rituals come into being.

    William Irwin Thompson equates the serpent with the awakening of kundalini ("serpentine") energy, the sexual energy held in the pelvis that, when channeled upwards, becomes divine knowledge. In "The time falling bodies take to light", Thompson theorizes that Eve's kundalini awakened, leading her to understand sexuality and human power and intelligence. In Sanskrit, "kundalini" means "serpent""



    Dette er også i tråd med tradisjon innen de juadaistiske religionene, men er da gjerne kunskaper som kun litt viderekomne studenter innen kabbalismen bli innviet i, samt de ritualmagiske gruppene og andre lukkede samfunn som går litt dypere i mysteriene og symbolikken enn det de vanlige religøse massene får ta del i.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    11.487
    Antall liker
    4.037
    Soundproof skrev:
    Espen R skrev:
    Jegg klipper ut et sitat fra deg:
    1. Mosebok, 2, kapittel:
    Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.

    Her står det jo så tydelig at det ikke kan misforståes. Det ene treet inneholdt kunnskapen om godt og ondt. Det inneholdt et motsetningsforhold, og når det spistes av kunnskapens tre ble du gitt muligheten til ikke bare å ta gode valg, men også dårlige.

    Vi kan da tenke oss at det på et "tidligere tidspunkt" ikke eksisterte noe relativitet. Alt som var, var alt som var. Det eksisterte ikke noe annet. Er det dette som er Nirvana? En tilstand av sublimitet og fullkommenhet. Enn fullendt tilstand. Men da var det kanskje på tide å "avskape" seg selv? Komme til en tilstand som er noe mindre enn fullkommen for å erfare fullkommenhet? Da er jo den fysiske verden et bra sted å gjøre det på.
    Vet ikke om du følger meg her ?
    I lys av moderne hjerneforskning er det markerte spørsmålet interessant - og om vi nå skal ta utgangspunkt i den filosofiske implikasjonen av å kunne skille mellom godt og ondt, mellom to motstående enheter, altså det filosofien kaller dialektikk, så kan vi like gjerne si at dette handler om hvorvidt mennesket skal stå fritt til å ta valg, og erfare konsekvensene av disse; eller om mennesket skal være som et dyr i et bur i en dyrehage, uten kjennskap til handlefrihet.

    Men tilbake til spørsmålet ditt, siden det går på hvor enkelte forskere befinner seg i dag. Nevroanatomen Jill Bolte Taylor har fokusert på hjernen, og opplevde det utrolige at hennes venstre hjernehalvdel ble fullstendig satt ut da hun fikk et hjerneslag. Her snakker hun om hva som skjedde, og om hvordan venstre hjernehalvdel relaterer til verden, sammenlignet med høyre.
    Din søken etter hva Nirvana måtte være vil kanskje få svar.

    http://www.ted.com/talks/view/id/229
    Interessant å se den videosnutten. Og det er nok sånn det er. Alt er energi, vi er alle EN, den lineare tiden eksisterer ikke, ingenting begynner og ingenting slutter, alt bare ER. Dette erfarte hun etter at hun mistet kontakt med sin venstre hjernehalvdel. Altså, det eksisterte ingen sepearsjon. Hun følte seg som Alt Som Er. Med sin venstre hjernehalvdel intakt oppleves seperasjon, at det finnes en fortid og en fremtid, og at armen hennes begynner "her" og slutter "her". Slik må det være hvis du skal eksistere i en relativ virkelighet.

    Noe av budskapet hennes var vel at vi er alle EN, vi er ikke adskilt fra hverandre. Allikavel opptrer vi som vi er separerte fra hverandre. Sa ikke Jesus..alt det du gjør mot andre, gjør du mot deg selv.
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    14.501
    Antall liker
    11.071
    Sted
    Holmestrand
    Fush skrev:
    Slubbert skrev:
    Fortsatt ingen sannsynliggjøring her av hvorfor Bibelen er mer troverdig enn Harry Potter.
    Svært mye av det som Bibelen forteller om, deriblant historiske personer og hendelser, er bekreftet av andre kilder.
    Det gjelder vel for DaVinci-koden også?
     

    Soundproof

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.07.2007
    Innlegg
    1.639
    Antall liker
    0
    Espen R skrev:
    Interessant å se den videosnutten. Og det er nok sånn det er. Alt er energi, vi er alle EN, den lineare tiden eksisterer ikke, ingenting begynner og ingenting slutter, alt bare ER. Dette erfarte hun etter at hun mistet kontakt med sin venstre hjernehalvdel. Altså, det eksisterte ingen sepearsjon. Hun følte seg som Alt Som Er. Med sin venstre hjernehalvdel intakt oppleves seperasjon, at det finnes en fortid og en fremtid, og at armen hennes begynner "her" og slutter "her". Slik må det være hvis du skal eksistere i en relativ virkelighet.

    Noe av budskapet hennes var vel at vi er alle EN, vi er ikke adskilt fra hverandre. Allikavel opptrer vi som vi er separerte fra hverandre. Sa ikke Jesus..alt det du gjør mot andre, gjør du mot deg selv.
    Videosnutten er fantastisk. Ingen tvil om at vi har å gjøre med et menneske som er blitt transportert til en høyere bevissthet.

    Men din referanse til Jesus ... Jesus er nok ikke alene om det budskapet.
    Og nå må du passe på, syns jeg. Enten aksepterer man hele skaperverket, eller også får man gå med på at det ikke finnes en skaper. Innen Intelligent Design snakkes det om Klokkemakeren (The Watchmaker), Kvalbein som skriver (så knakende godt) i Aftenposten vil ikke bli tatt for plagiat, så han har gjort det om til en kake, men innen ID går argumentet på at man finner en klokke, og skal måle og forklare den, men alle disse målingene sier ingen ting om den som bygde klokken.

    Venstre hjernehalvdel er som viserne på et ur, uten disse kan vi ikke ordne inntrykkene innbyrdes. Du er vel enig i at det var kontentum av Taylors innlegg -- hun lot seg besnære av tanken på å befinne seg i alltid og allrom, noe som skjedde når hennes evne til å ordne inntrykk forsvant ved at venstre hjernehalvdel ble paralysert -- men vi har denne hjernehalvdelen så vi skal ha forstand på å beskytte oss, på å sikre oss mat og relasjoner i den verden vi befinner oss i, begge hjernehalvdeler trengs.

    Velger du vekk venstre hjernehalvdel så befinner du deg ikke lenge i Nirvana ... og det er et interessant paradoks.
     

    roffe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    3.677
    Antall liker
    7
    Denne er jo også interessant, syntetisk liv... ;)

    http://www.ted.com/index.php/talks/view/id/227

    Det kan jo virke som vitenskapen kan bevise at liv kan designes. ;)
    Men er om det livet vi har er blitt til ved kreasjon, evolusjon eller evt. andre mekanismer, det er det vanskelig å si noe om.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn