En helt ny historie om drapene i Baneheia (obs, lang post).
Torsdag holdt advokat Svein Holden og hans kollega Celine Krogh Fornes sin sluttprosedyre for Jan Helge Andersen, tiltalt for også å ha drept Lena Sløgedal Paulsen i Baneheia fredag 19. mai 2000. Fra tidligere er Andersen dømt for å ha drept Lenas venninne, Stine Sofie Sørstrønen.
Forsvarernes strategi under rettssaken har vært å utforske hvorvidt Andersen kan ha rett i at han ikke var alene om ugjerningene i Baneheia, og at det var hans tidligere kamerat, Viggo Kristiansen, som drepte Lena. Kristiansen ble desember 2022 frifunnet for drapet på Lena og er nå tilbudt 55 millioner kroner i erstatning for det som må være Norgeshistoriens verste justismord. Dette til tross, Kristiansen har vært fritt vilt i den nye rettssaken mot Jan Helge Andersen. Jeg har tidligere både sagt og skrevet mye om urimeligheten i karakterdrapet på tenåringen Viggo og de nye (eller gjentatte, da) grove beskyldningene som har haglet mot ham under rettsprosessen. Men nå skal jeg i første rekke konsentrere meg om Holdens oppsiktsvekkende prosedyre.
Før jeg går løs på den, så noe om det viktigste nye beviset: de nye dna-treffene på Jan Helge Andersen. «15-0», som statsadvokat Andreas Schei uttrykte det dagen før under påtales sluttprosedyre. Det finnes 15 dna-treff fra Jan Helge Andersen på de to jentene i Baneheia, mange av disse på intime steder. Noen er helprofiler, altså treff i 27 av 27 markører, andre treff er såkalte delprofiler, som betyr at man ikke har funnet samtlige 27 markører, det er små mengder dna i flere av prøvene, så det er ikke unaturlig. Men markørene man finner stemmer uten unntak med markører også Jan Helge Andersen er i besittelse av i sin DNA-profil.
Når Schei snakker om null treff, så er det da fra Andersens «motstander», Viggo Kristiansen. Altså, det er null treff fra Kristiansen. Dette setter naturligvis Andersens forklaring om at Kristiansen begikk overgrep mens han selv satt med ryggen til i et ytterst merkelig lys. Så jeg forstår at hans forsvarere har hatt en utfordrende jobb. Det er Krogh Fornes som har fått jobben med å utfordre DNA-resultatene. Hun gjør det hun kan, hun forsøker å så tvil. Kort fortalt betyr det at hun advarer retten om at dna-mengdene har vært små, at det finnes fare for både forurensning og kontaminering og at man derfor må være forsiktig i tolkningen av dna-treffene der man ikke finner samtlige av Andersens markører. I noen av disse finnes det også utslag i enkeltmarkører som kan være fra en annen person, forteller hun. Her manes det til forsiktighet fra samtlige eksperter: disse utslagene (i motsetningen til treffene fra Andersen) kan være støy, det kan være falske utslag. Om det likevel skulle finnes reelle utslag fra andre, så er det et av disse treffene noe som kan stamme fra 54 prosent av norske mannlige befolkningen, deriblant Viggo Kristiansen. Dette har det fra forsvarerne vært boret i – uten den forsiktigheten de selv maner til når det kommer til Andersens delprofiler. Og da Krogh Fornes argumenterte med at Oslo Universitetssykehus og dr. Iris Schultz fra Basel kunne ha gått i bekreftelsesfella under deres tolkning av noen av Andersens delprofiler, ble hun stanset av dommer Thor Christians Carlsen. Det viste seg ikke å være tilfelle.
Dommeren forhindret dermed videre forsøk på å trekke DNA-ekspertenes integritet i tvil. Tilsvarende skjer ikke når det gjelder Viggo Kristiansens integritet. Han har vært fritt vilt hele veien, også når Holden prosederer. Ja, kanskje da mer enn noen gang. Hvordan hans uskyldspresumpsjon er ivaretatt, eller ikke ivaretatt, burde det bli skrevet lærebøker om.
Men før det skrives eventuelle lærebøker, synes jeg det påfallende at Holdens hovedpoeng i prosedyren ikke er blitt et hett debattema. For det han skulle komme med her, er svært oppsiktsvekkende.
Holden starter med å si at man ikke kan stole på hans klient, Jan Helge Andersen. Det er nok de færrest som gjør, men Holden går lenger. Han sier at det Andersen har fortalt i retten, det stemmer ikke. Ugjerningene er planlagte, sier Holden. Det er litt uklart for meg om han også mener at hans egen klient skal ha vært med på denne planleggingen, men mye tyder faktisk på det. Det er i så fall veldig oppsiktsvekkende. Og noe helt nytt. Hvorfor det er planlagt, spør Holden. Jo, fordi det er en kniv der. Kniven er med for en grunn.
Men Holden har fått flere klarsyn. Felles for disse er at de må ha kommet veldig sent i prosessen. For det er åpenbart at Holden aksepterer mobiltrafikken. Det er ført tunge bevis underveis for at Kristiansens mobil umulig kan ha befunnet seg på åstedet i det ugjerningene pågikk. Viggos telefon var knyttet opp til en basestasjon kalt Eg-A. Det har ikke vært mulig å oppnå kontakt med Eg-A etter at man har passert nordenden av 3. stampe. Jentene bader i sørenden av 3. stampe. Men nå har Holden en ny vri: mobildekningen til Viggo Kristiansen er ikke et utelukkelsesbevis. Tvert imot det skal heller bevise at han har vært med på ugjerningene. Men da må altså først hans egen klients forklaring, som Holden gjennom seks uker har bedt retten om å tro på – og som det har vært ført eksaminasjon rundt – forkastes. Den stemmer ikke likevel. Det kan ikke være sant, som Andersen sier, at de to guttene oppholdt seg på sørsiden av 3. stampe og der surret rundt etter teltplasser for så å speide etter jentene, for så å treffe på dem.
Alt det (også) må være noe Andersen har løyet om. Det er lett å gi Holden rett i dette, Viggos mobiltrafikk viser jo at i alle fall Viggo ikke kan ha vært der Andersen forteller at han var.
Så hva er Holdens nye konstruksjon? Jo, det er at de to guttene står og speider etter jentene fra nordsiden av 3. stampe. Det er i overkant av 200 meter over til der jentene bader, men det skal vel da likevel være slik at de oppfatter at der borte, i/ved vannet (godt syn), finnes det noen ofre å forbryte seg mot. Deretter skal Viggo sende en tekstmelding klokken 1857, før de så setter i marsj retning sørenden av 3. stampe. Jentene forlater badebrygga noe etter klokken 19 (de er observert i vannet ti minutter før), så antatt møte med de to guttene må derfor bli 1905.
Og la meg bare igjen gjenta: dette er noe Jan Helge Andersen aldri har forklart før. Dette er en ny historie, nå fortalt av advokat Svein Holden.
Ok. Deretter skal de alle gå opp til det som skal bli åstedet. Det tar minst fem minutter. Det betyr at de tidligst kan være på åstedet klokken 1910. Åstedet må så forlates ikke noe senere enn 1915. Dette fordi det tar ca. ti minutter å nå nordre enden av 3. stampe, ytterkanten av dekningsområdet for basestasjonen Eg-A, der Kristiansen mottar en melding klokken 1924.
Så hva sitter vi da igjen med om alt klaffer tidsmessig? Jo, knapt fem minutter til to drap, gjentatte overgrep, en del herjing med disse som ikke er kommet så godt frem, klær som skal av, klær som skal på (jentene ble funnet med hverandres klær på kroppen), skjuling av lik, kutting av einerkvister, vasking av kniv, jentenes klær skal gjemmes … Og hele veien så er altså dette en variant av fortellingen Jan Helge Andersen aldri har fortalt i tidligere avhør, nyere avhør og under rettssaken.
Og hva gjør Holden for å underbygge den nye konstruerte fortellingen? Jo, han henter inn Viggo Kristiansen som sannhetsvitne. Mannen han gjennom seks uker har dratt gjennom søla, som han har fremstilt uten et sant gen i kroppen, han er med ett «premissleverandøren» for denne nye historien. Viggo har nemlig under politiets rundspørring og i avhør med politiet sagt at han tror Jan Helge kom hjem til ham ca. 1930. I prosedyren er dette blitt til at han er «helt tydelig» på at Jan Helge kom hjem til ham 1930. Og da går liksom det hele opp.
Jeg skal ikke gå videre inn på resten av prosedyren til Holden nå. Jeg snakket mye om dette med min flinke kollega Marte Solbakken i Svarttrost Produksjoner på fredag. Dessverre rekker vi ikke å få ny episode klar før mandag. Men den kommer da. Nå hadde jeg litt behov (for å si det forsiktig) til likevel å presentere noen av mine tanker.
Ikke minst fordi jeg ikke klarer å finne noen undring eller kritiske spørsmål/synsvinkler på Holdens stunt i medier som fortløpende kommenterer Baneheia-rettssaken. For publikum kan det jo da oppfattes som at det er helt greit da at man gjennom seks uker i retten eksaminerer og forsvarer en historie som så kullkastes på overtid av overtiden. Dette gir naturligvis hverken aktoratet eller dommerne mulighet til å spørre ut folk rundt denne nye teorien, ikke minst Jan Helge Andersen selv. Hva tenker du nå da?
Ìnteressant nok er det ikke første gang andre enn Andersen konstruerer en historie om hva som har skjedd i Baneheia. Da ha ble arrestert 13. september 2000, etter funn av kjønnshåret hans i en blodpøl på åstedet, lanserte politiet sin teori for Andersen: at også han var et slags offer i saken. Det var/er en historie han tidlig omfavnet. Så i byretten våren 2001, etter at mobilbeviset ble fremlagt og i realiteten ga Kristiansen alibi, så fikk Andersens daværende advokat, Ben Fegran, Andersen opp i vitneboksen for å fortelle at mobiltelefonen til Viggo måtte ha befunnet seg i sykkelvesken hans ved bommen ved Svarttjønn. Da skulle Viggo ha løpt frem og tilbake innimellom ugjerningene for å sende og motta tekstmeldinger. Denne historien er senere forkastet. Og nå har altså Holden lansert atter en historie.
Så tilbake til den. Vitner som kunne sagt noe om observasjoner rundt nordenden av 3. stampe, som brått ble så sentral nå, blir selvsagt ikke ført i retten opp mot denne. Jeg kunne fortsatt. Når det er sagt, jeg forstår at det er en forsvarers oppgave å forsvare sin klient. Men Holden er jo gått langt forbi å utforske hvorvidt det Andersen forteller er sant. For det har han åpenbart ikke er. Han har i stedet konstruert en helt ny historie. Som helt åpenbart er lett å plukke fra hverandre, men som likevel ikke gis muligheten til å bli plukket fra hverandre der den burde vært gjort det, nemlig i retten. Er det en forvirringsmanøver? Er det et innfall? Er en det en desperat handling?
Jeg forstår at Holden aksepterer naturens lover og dermed mobilbeviset, men jeg forstår ikke helt når historien han nå presenterer ble konstruert. Og ble den det med Andersens aksept? «Ja, kjør på – bare si at fortellingen min gjennom nye avhør og nå i retten er bare ljug». Eller tok Holden saken i egne hender? Og er det greit da – overfor sin klient, som jo hele veien har blitt bedt om å bli trodd på et helt annen hendelsesforløp?
Eller er strategien å forvirre, å tåkelegge, hive alle baller opp i luften? Akkurat det kan det se ut som om Holden har lykkes godt overfor en del av mine kolleger i pressen. Der snakkes det varmt om alt fra at Andersen «bare» kan dømmes for medvirkning (altså, Viggo er skyldig likevel) til at ingen tør spå utfallet av denne rettssaken, så åpen som den er. Ofte lurer jeg på om vi følger samme rettssak.
Dommernes spørsmål underveis vitner om at de er svært opptatt av fakta. Jeg er sikker på at de kommer til å skrive en svært grundig dom. Og nå er jeg også ekstra spent på hvordan de kommer til å omtale denne helt nye historien fra Andersen.
Ny kommentar fra BOJ om de siste dager i retten:
kart.gulesider.no
At det var 2 gjerningsmenn i Baneheia vakte stor internasjonal interesse, til tross for dette ble både Kripos sjef Asbjørn Hansen og politisjef Arne Pedersen i Kristiansand tidlig opptatt av at det måtte være 2 skyldige. At de i tillegg i tidlige avhør nevnte for Andersen at Kristiansen var mistenkt er jo en kardinalfeil i avhørsteknikk.
www.dagbladet.no
no.wikipedia.org
@Ingeniøren
Sist redigert:
www.m24.no
DEt serveres noen mildt sagt merkelige resonnementer her... Jeg har selv en fortid fra Hjelpekorps, og at en lettere forkvaklet ungdom uten særlig samfunnsansvar kvier seg for å delta i en ettersøkings/leteaksjon er vel faktisk heller "svært normalt" enn det motsatte....
www.vg.no
