Folk som meg, med andre ord. Og Atonal, som fikk gleden av å være sjåfør denne vakre søndagen i november. Eller vakker, det regna og var tåke. Men, what the heck. Tur til Løten skulle det bli og det ble det. Desverre ble kameraet tungt gjenglemt, så jeg drar en liten frekk en og viser til bilder av Grumpy (som uansett tar sjukt mye bedre bilder enn jeg noensinne kunne finne på å gjøre) her. Sånn. Til poenget, hvor nå enn det har gjort av seg.
Jeg har grua meg til å skrive om den turen, kjenner jeg. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. Så. To forbehold: dette er dipol-lyd, med alle dets kvalifikasjoner - d.v.s. at du blir ikke "slått i bakken" av bassen, eller får "live-trøkk" og slike ting. Jeg begynner å tro mer og mer på at dipoler ikke driver med slikt og at det iofs er like greit. Og selvfølgelig, hvis noen lurer på det, jeg liker dipoler. Den andre kvalifikasjonen er at dette er nærfeltslytting og jeg er ikke stor fan av det.
Men, men, men... hvordan hørtes det ut, da? Ja, ja, det hørtes ut som.. tja... for de av dere som har hørt Gradient Revolution og har den referansen i bakhodet: tenkt Gradient sin uanstrangte musikalitet og imponerende evne til å trekke deg inn i musikken, koplet opp mot en ekstrem oppløsning og enda mer utstrekning på frekvensfløyene. Sånn hørtes det litt ut som. Det hørtes også ut som et av de beste anleggene jeg har hørt noengang.
I retrospekt er det en ting som slår meg: det imponerte meg ikke. Jeg satt meg ikke ned, lyttet til musikken og tenkte: "Jøsses KAKE!". Jeg satte meg ned, lytta til det og tenkte ikke så mye. Det var ikke så mye å tenke på. Og det er kanskje noe av det som i etterkant står igjen: dette var et anlegg som ikke fikk meg til å tenke, analysere eller noe som helst. Jeg blir svar skyldig hvis noen spør meg om hi-fi parametre. Jada, alt var der. Så vidt jeg klarer å erindre var det også helt i toppklasse. Og så? Er det noe poeng, da? Det viktigste for min del var at anlegget slapp musikken ut på en måte jeg knapt nok kan huske å ha hørt noengang. Det var et anlegg som ikke skapte noe friksjon, det.. fikk meg ikke til å tenke. Kommer jeg tilbake til, igjen og igjen. Og det er en sjukt bra ting fordi: hi-fi får meg til å tenke. Musikk får meg til å føle, være tilstede, glede meg over framførelser, undre meg over måter å mastre ting på (samtidig som det er litt irrelevant fordi Gram Parsons kan få hvem som helst til å glemme det meste og bare sitte med en klump i halsen) og det får meg til å slappe av.
Jeg vet ikke hva jeg skal si mer, rett og slett. Som jeg sa når jeg var der: dette er et anlegg som er så bra at det bare er et spørsmål om preferanser som står igjen. Liker du dipoler? Dette er i så fall et fryktelig bra anlegg. Liker du ikke dipoler? Da er ikke dette din cup-of-tea. Vil du ha bass som får buksebeina til å flappe? Da er ikke dipoler din greie, mistenker jeg. O.s.v.
Dette er et anlegg jeg kunne levd med. Lenge.
Til sist: tusen takk til Valentino for organiseringa, til Stig-Erik for å ta i mot oss, til Atonal for kjøringa og til alle tre for et veldig, veldig hyggelig treff. Det er godt å møte likesinnede og kunne snakke hi-fi og musikk om hverandre og det er turer som den i går som gjør at det er virkelig verdt å henge på sentralen, dra på besøk til folk og å møte andre.
More to come, antar jeg, når jeg får snudd meg rundt i meg selv et par-tre ganger.
Jeg har grua meg til å skrive om den turen, kjenner jeg. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. Så. To forbehold: dette er dipol-lyd, med alle dets kvalifikasjoner - d.v.s. at du blir ikke "slått i bakken" av bassen, eller får "live-trøkk" og slike ting. Jeg begynner å tro mer og mer på at dipoler ikke driver med slikt og at det iofs er like greit. Og selvfølgelig, hvis noen lurer på det, jeg liker dipoler. Den andre kvalifikasjonen er at dette er nærfeltslytting og jeg er ikke stor fan av det.
Men, men, men... hvordan hørtes det ut, da? Ja, ja, det hørtes ut som.. tja... for de av dere som har hørt Gradient Revolution og har den referansen i bakhodet: tenkt Gradient sin uanstrangte musikalitet og imponerende evne til å trekke deg inn i musikken, koplet opp mot en ekstrem oppløsning og enda mer utstrekning på frekvensfløyene. Sånn hørtes det litt ut som. Det hørtes også ut som et av de beste anleggene jeg har hørt noengang.
I retrospekt er det en ting som slår meg: det imponerte meg ikke. Jeg satt meg ikke ned, lyttet til musikken og tenkte: "Jøsses KAKE!". Jeg satte meg ned, lytta til det og tenkte ikke så mye. Det var ikke så mye å tenke på. Og det er kanskje noe av det som i etterkant står igjen: dette var et anlegg som ikke fikk meg til å tenke, analysere eller noe som helst. Jeg blir svar skyldig hvis noen spør meg om hi-fi parametre. Jada, alt var der. Så vidt jeg klarer å erindre var det også helt i toppklasse. Og så? Er det noe poeng, da? Det viktigste for min del var at anlegget slapp musikken ut på en måte jeg knapt nok kan huske å ha hørt noengang. Det var et anlegg som ikke skapte noe friksjon, det.. fikk meg ikke til å tenke. Kommer jeg tilbake til, igjen og igjen. Og det er en sjukt bra ting fordi: hi-fi får meg til å tenke. Musikk får meg til å føle, være tilstede, glede meg over framførelser, undre meg over måter å mastre ting på (samtidig som det er litt irrelevant fordi Gram Parsons kan få hvem som helst til å glemme det meste og bare sitte med en klump i halsen) og det får meg til å slappe av.
Jeg vet ikke hva jeg skal si mer, rett og slett. Som jeg sa når jeg var der: dette er et anlegg som er så bra at det bare er et spørsmål om preferanser som står igjen. Liker du dipoler? Dette er i så fall et fryktelig bra anlegg. Liker du ikke dipoler? Da er ikke dette din cup-of-tea. Vil du ha bass som får buksebeina til å flappe? Da er ikke dipoler din greie, mistenker jeg. O.s.v.
Dette er et anlegg jeg kunne levd med. Lenge.
Til sist: tusen takk til Valentino for organiseringa, til Stig-Erik for å ta i mot oss, til Atonal for kjøringa og til alle tre for et veldig, veldig hyggelig treff. Det er godt å møte likesinnede og kunne snakke hi-fi og musikk om hverandre og det er turer som den i går som gjør at det er virkelig verdt å henge på sentralen, dra på besøk til folk og å møte andre.
More to come, antar jeg, når jeg får snudd meg rundt i meg selv et par-tre ganger.