Endelig får den manisk egosentriske pølse-råneren og playboyen Karajan sin bekomst. Nå, når dette menneskets (hvis man kan kalle ham det, da) sanne vesen en gang for alle er avslørt, må det for all ettertid være umulig for fintfølende, dypt innsiktsfulle musikkelskere å ta i et cover, enn si lytte til utgivelser, som bærer hans navn og bilde.
Takk til dem som våget å ta bladet fra munnen. Bare så synd at vi måtte vente helt til 2011 før de avgjørende, treffsikre og knusende ord falt. Vi må regne med at selskaper og distributører umiddelbart trekker de før nevnte utgivelser fra markedet etter dette, og at samtlige opptak og kopier destrueres.
Dette er humanisme. Når denne skampletten på den vestlige kulturarv er fjernet, og jeg skal innrømme at jeg har latt meg friste av den mer enn én gang, kan vi alle puste friere og ta et åndelig skritt fremover.
