Jeg skal selge leilighet for å kunne bygge hus, og da har jeg måttet undersøke litt omkring den ene kakkelovnen min, og det jeg fant ut var interessant. Den står i lytterommet (og har klirrende messingdører som jeg demper med en serviett).
Takstmannen ville vite mer om den, så jeg gjorde noen undersøkelser. Dvs. jeg spurte kakkelovnmaker Harald Sjødalstrand, som det viste seg kjente til ovnen, og han kunne fortelle meg at dette er én av fire spesielt bevaringsverdige kakkelovner i Oslo, ved siden av en veneziansk kakkelovn som står i Rosenborggaten, en Jugendovn fra 1900 og en som står i Den røde salongen i Arbiensgate.
I følge Sjødalstrand brukte man fem ganger vanlig årsinntekt på disse ovnene, og de var statussymbol utover 1800-tallet. Det fantes industrifremstilling av ovner, men de sjeldneste og mest bevaringsverdige var håndarbeid utfra spesialdesign.
Jeg har sett en som ligner på min nede på Vitenskapsakademiet.
Fra et skriv hos riksantikvaren:
Speilkakkelovn i Camilla Collettsvei i Oslo. Dette er Rörstrand nr. 57a fra 1881, den såkalte "Malmøspiselen". Ovnen er forsynt med et stort bronsespeil over hyllen. Ekstra spesielt med dette eksemparet er at det i kronen er et våpenskjold som fabrikken normalt leverte blankt, mens her er bokstavene CTA brent inn i glasuren. Den er tegnet av Rørstrands sjefsarkitekt Ernst Hugo Tryggelin.
Ovnen fungerer utmerket og varmer godt, når det er knallkaldt kan jeg fyre i den på morgenen, og så stråler den varme ut i lytterommet til langt på kveld, pga det innvendige kanalsystemet som lagrer varme.
Detalj.