Jeg skjønner hva du mener (tror jeg), men er likevel nødt til å korrigere deg litt her. Den første planen for etterkrigstidens Tyskland (og Europa) het
Morgenthau-planen. Formålet med den var å knekke Tysklands evne til å ha en rustningsindustri, permanent. Det ville bety at Tyskland skulle splittes opp, reduseres til et bondesamfunn og all tysk tungindustri avvikles.
Det var to problemer med dette. Det ene var at man forsøkte noe lignende etter første verdenskrig gjennom
Versailles-traktaten. Konsekvensen ble så dype økonomiske problemer i Tyskland at politiske ekstremister fikk lett spill, overtok makten, og etterhvert satte i gang andre verdenskrig. Det var ingen grunn til å tro at en ny runde med avstraffing av den tyske befolkningen ville gjøre dem mer medgjørlige.
Det andre og større problemet var at slikt vingestekket Tyskland ikke ville være i stand til å fø på sin egen befolkning, og ikke ville ha noen eksportindustri for å kunne bytte til seg resten av det de trengte. Vinteren 1946-47 var det hungersnød i Tyskland mens nederlandske grønnsaksavlinger måtte destrueres fordi ingen ville/kunne kjøpe varene. Det ble anslått at ca 25 millioner tyskere måtte "fjernes" for at dette skulle fungere i praksis. En situasjon med mange millioner sultende og sinte tyskere midt i Europa var ikke noe "Imagine-scenarie" akkurat, selv om Stalin syntes dette var helt riktig løsning. Han hadde jo gjennomført sånt før, blant annet i
Ukraina i 1932-33.
Det var den egentlige bakgrunnen for Marshall-planen - å gjenoppbygge et industrielt Tyskland som kunne greie seg selv og utvikle seg til et stabilt demokrati, på tross av Stalins hevntørst overfor Tyskland. Det fungerte.