Ting
Fersking
- Ble medlem
- 10.08.2005
- Innlegg
- 2
- Antall liker
- 0
Den norske Fagpressens (den audiorelaterte) troverdighet er et yndet tema hos mange på dette forum, men ender beklageligvis ofte ut i polariseringer som A)Fagpressen er i lomma på produsentene og som sådan noen kjeltringer B)Fagpressen gjør en kjempejobb nærmest på dugnad.
Sakskomplekset synes også jeg er svært interessant og har ikke noe fasitsvar, i likhet med det meste her i livet - også hifi ("Verdens beste ..... ").Jeg vil konsentrere meg om den norske fagpressen, selv om jeg ser at dette er et generellt problemområde også for "utlendinger"
Spørsmålet er: Har fagpressen troverdighetsproblemer? Svaret er kort og godt at Ja, det kan de ha. Når det er sagt så er det å ha et troverdighetsproblem ikke betyr det samme som at pressen er "kjøpt og betalt". Det har jeg ingen som helst grunnlag for å hevde. En annet element er at fagpressens til dels manglende teoretiske kunnen innen teknologi ei heller er uinterressant som fenomen.
Hvorfor sier jeg dette, jo. Norge er et lite land og hobbyen (hifi) som sådan er relativt lite utbredt. Og går man i den tyngste enden av segmentet (utstyr - ikke personer...) er ikke nedslagsfeltet stort. På verdensbasis snakkes det om 1mill "Hi-endere"(forbrukere) totalt. Dette gjør at pressens folk skal være ekstra forsiktig i sin omgang med leverandører/produsenter når det gjelder personlige realasjoner etc. Profesjonell avstand er her et nøkkelord.
1)Det inngir ikke troverdighet når produsenter/forhandlere omtales stadig vekk med fornavn og tilsynelatene er en "venn av huset."
2)Det inngir ikke troverdighet når det åpent fortelles om skribentens eget anlegg i detalj mht. merkevalg. Jeg finner det lite gjennomtenkt at en skribent skriver en test av sine egne høyttalere("Disse har jeg hatt i over et år..."). At skribenten er objektiv nok i en slik setting er ikke sikkert. At det også er gode muligheter for konspirativ tenkning hos leseren er helt åpenbart.
3)Det inngir ikke troverdighet når en skribent tester et spesifikt produkt,når han var ansatt hos gjeldende forhandler/produsent for en tid tilbake. Her gjelder det samme som punkt 2, men det kan slå begge veier -eks. hvorfor slutta han.... .
4)En skribent blir ansatt hos en produsent i et spesifikt prosjekt og fortsetter å teste/anmelde produkter som er konkurrenter til produsenten. Selv om vedkommende ikke anmelder produkttyper som han selv er involvert i. Avstand? Nei. Lite gjennomtenkt ?Igjen, ja.
5)Det inngir ikke troverdighet når man må finlese artikkelen for å skille mellom produsentens siterte påstander og redaksjonellt stoff.
6)Det inngir ikke troverdighet når man ser det helt uproblematisk at det anbefales spesifikke produkter etter spørsmål i lesebrevspalter. Sågar går skribentene i egen person ut og anbefaler produkter på nettsteder (som her).
7)Manglende teoretisk kunnskap er ikke nødvendigvis en fordel. Hvis lydmessige egenskaper skal forklares utifra tekniske egenskaper kan det være en nødvendighet. Noen ganger skinner det igjennom at kunnskapsbasen tilsynelatende stort sett kommer fra brosjyremateriell og lesning av liknende tidskrifter. Eks:" Driverkets base er fremstilt av et spesielt materiale som gjør vibrasjon om til varme... " Det kalles på godt norsk å dempe, intet spesielt ved det! "Støpeteknikken er en meget gammel sandstøpeteknikk som er funnet fram". Sandstøpeteknikk er gammel, men helt vanlig!Dette er direkte sitat fra brosjyremateriale (uten at det er oppgitt). Som kuriosa kan nevnes at platespillerens senterlager omtales konsekvent som senterleie (fra dansk).
At fagpressen stadig vekk rører sammen switchmode, klasse D (H, T eller hva det kalles rundt omkring hos produsentene) forsterker- og strømforsynings-teknologi har jeg sluttet å bry meg om. At de har problemer med å skille elektrostat- og magnestat-prinsippene på høyttalere er også en gjenganger.
Jeg kom i snakk med en produsent på en messe i england for mange år siden hvor vi diskuterte bl.a fagpressen. Et av de blad han dror fram som "one of the most respected in the Hifi society " var danske High Fidelity. Og hvorfor: Jo, de gikk ikke ut og favoriserte produkter i leserspalter. Referanseanlegget holdt de hemmelig. Skribentene går ikke ut med hvilke produkter de har i sitt eie. De søkte å knytte lydmessige egenskaper opp i mot måletekniske resultater, noe som var til stor nytte for produsentene.De hadde tydeligvis tilgang til en stor teoretisk kompetanse. . De hadde kort og godt "High Fidelity"(Høy troverdighet). Men ting har forandret seg, muligens.
Til slutt vi jeg gjenta at det fins ingen grunn til å si at den norske fagpressen er korrumpert på noe vis, men den har satt seg selv i den situasjon at ja. Tilliten kunne vært større. Det å "ha kjempe-peiling og - interesse for stereoanlegg" og å utgi et tidskrift med høy journalistisk/og faglig integritet er to vidt forskjellige ting.
Sakskomplekset synes også jeg er svært interessant og har ikke noe fasitsvar, i likhet med det meste her i livet - også hifi ("Verdens beste ..... ").Jeg vil konsentrere meg om den norske fagpressen, selv om jeg ser at dette er et generellt problemområde også for "utlendinger"
Spørsmålet er: Har fagpressen troverdighetsproblemer? Svaret er kort og godt at Ja, det kan de ha. Når det er sagt så er det å ha et troverdighetsproblem ikke betyr det samme som at pressen er "kjøpt og betalt". Det har jeg ingen som helst grunnlag for å hevde. En annet element er at fagpressens til dels manglende teoretiske kunnen innen teknologi ei heller er uinterressant som fenomen.
Hvorfor sier jeg dette, jo. Norge er et lite land og hobbyen (hifi) som sådan er relativt lite utbredt. Og går man i den tyngste enden av segmentet (utstyr - ikke personer...) er ikke nedslagsfeltet stort. På verdensbasis snakkes det om 1mill "Hi-endere"(forbrukere) totalt. Dette gjør at pressens folk skal være ekstra forsiktig i sin omgang med leverandører/produsenter når det gjelder personlige realasjoner etc. Profesjonell avstand er her et nøkkelord.
1)Det inngir ikke troverdighet når produsenter/forhandlere omtales stadig vekk med fornavn og tilsynelatene er en "venn av huset."
2)Det inngir ikke troverdighet når det åpent fortelles om skribentens eget anlegg i detalj mht. merkevalg. Jeg finner det lite gjennomtenkt at en skribent skriver en test av sine egne høyttalere("Disse har jeg hatt i over et år..."). At skribenten er objektiv nok i en slik setting er ikke sikkert. At det også er gode muligheter for konspirativ tenkning hos leseren er helt åpenbart.
3)Det inngir ikke troverdighet når en skribent tester et spesifikt produkt,når han var ansatt hos gjeldende forhandler/produsent for en tid tilbake. Her gjelder det samme som punkt 2, men det kan slå begge veier -eks. hvorfor slutta han.... .
4)En skribent blir ansatt hos en produsent i et spesifikt prosjekt og fortsetter å teste/anmelde produkter som er konkurrenter til produsenten. Selv om vedkommende ikke anmelder produkttyper som han selv er involvert i. Avstand? Nei. Lite gjennomtenkt ?Igjen, ja.
5)Det inngir ikke troverdighet når man må finlese artikkelen for å skille mellom produsentens siterte påstander og redaksjonellt stoff.
6)Det inngir ikke troverdighet når man ser det helt uproblematisk at det anbefales spesifikke produkter etter spørsmål i lesebrevspalter. Sågar går skribentene i egen person ut og anbefaler produkter på nettsteder (som her).
7)Manglende teoretisk kunnskap er ikke nødvendigvis en fordel. Hvis lydmessige egenskaper skal forklares utifra tekniske egenskaper kan det være en nødvendighet. Noen ganger skinner det igjennom at kunnskapsbasen tilsynelatende stort sett kommer fra brosjyremateriell og lesning av liknende tidskrifter. Eks:" Driverkets base er fremstilt av et spesielt materiale som gjør vibrasjon om til varme... " Det kalles på godt norsk å dempe, intet spesielt ved det! "Støpeteknikken er en meget gammel sandstøpeteknikk som er funnet fram". Sandstøpeteknikk er gammel, men helt vanlig!Dette er direkte sitat fra brosjyremateriale (uten at det er oppgitt). Som kuriosa kan nevnes at platespillerens senterlager omtales konsekvent som senterleie (fra dansk).
At fagpressen stadig vekk rører sammen switchmode, klasse D (H, T eller hva det kalles rundt omkring hos produsentene) forsterker- og strømforsynings-teknologi har jeg sluttet å bry meg om. At de har problemer med å skille elektrostat- og magnestat-prinsippene på høyttalere er også en gjenganger.
Jeg kom i snakk med en produsent på en messe i england for mange år siden hvor vi diskuterte bl.a fagpressen. Et av de blad han dror fram som "one of the most respected in the Hifi society " var danske High Fidelity. Og hvorfor: Jo, de gikk ikke ut og favoriserte produkter i leserspalter. Referanseanlegget holdt de hemmelig. Skribentene går ikke ut med hvilke produkter de har i sitt eie. De søkte å knytte lydmessige egenskaper opp i mot måletekniske resultater, noe som var til stor nytte for produsentene.De hadde tydeligvis tilgang til en stor teoretisk kompetanse. . De hadde kort og godt "High Fidelity"(Høy troverdighet). Men ting har forandret seg, muligens.
Til slutt vi jeg gjenta at det fins ingen grunn til å si at den norske fagpressen er korrumpert på noe vis, men den har satt seg selv i den situasjon at ja. Tilliten kunne vært større. Det å "ha kjempe-peiling og - interesse for stereoanlegg" og å utgi et tidskrift med høy journalistisk/og faglig integritet er to vidt forskjellige ting.