Velkommen inn i min verden:
Denne tråden har til nå vært mest spørsmål og tanker rundt hifi og reprodusert lyd. Nå tenker jeg å dele litt av den kunnskapen jeg besitter innenfor det jeg er utdannet til og som jeg holder på med til daglig og forsøke å relatere det inn i lydverden. Jo mer jeg lærer om lyd finner jeg flere likheter.
Fra leppe til munnstykke, ut av trompeten, inn i mikrofonen og ut av høyttalerene.
Overtoner:
For å få lyd i en trompet trenger man vibrasjon i leppene og luft.
Kvaliteten som på det som kommer ut avhenger av en mengde ting som jeg ikke tar for meg nå, men hvordan man spiller påvirker overtonerekken. Overtoner i musikk fungerer faktisk nesten som harmonisk forvrengning i hifi. En morsom øvelse kan være å spille en trompettone ned i et flygel eller piano med pedalen trykket ned. Da kan man høre at pianoet synger overtonene etterpå. Ikke bare den tonen du spiller, men alle tonene overtonene som trompetklangen berører. En lys trompetklang har mange lyse overtoner og omvendt. I mange tilfeller kan en overtonefattig klang foretrekkes. Les smak og behag og stilforsåelse.
Her er en tilfeldig måling av en trompettone. Utslaget lengst til venstre er tonen, de andre er overtoner.
Hadde tenkt å finne forskjellige målinger av trompet som skulle illustrere forskjellige måter å spille på, men fant ikke boken i denne omgangen. Kommer senere.
Det som avgjør hvordan en tone fra et messinginstrument klinger er først og fremst basert på tre faktorer. Hvillken frekvens leppene vibrerer, fart på lufta og presset mot leppene. Blandingen av disse tre avgjør faktisk signaturen på stemmen til enhver brassmusiker. Klassiske musikere må etterstrebe en så varm og rask luft at presset minker og leppen ikke trenger å jobbe så hardt. Varm luft gir en fyldig tone og rask luft gir en skarp tone. Hvis man får til begge to gir det en balansert tone. En stor åpning i munnhulen hjelper på fyldig tone og et høy brystkasse hjelper på de lyse.
Hvis man balanserer dette riktig og spiller med avslappet kropp, varm og raskest mulig luft med stor munnhule og høybrystkasse i alle registre så får man en utrolig stor tone som er fyldig og bærer langt (Fasiten til Adolph Herseth legendarisk solotrompetist i Chicago symphony). Denne tonen er så overtonerik at den er lett å blande med tromboner, horn og strykere.
En annen ting som er avgjørende for tonen er starten på tonen. Ansatsen som vi kaller den vil på første tonen etter en pust være avgjørende for klangen av resten av frasen vi spiller. De millisekundene forskjell i førsteansatsen er avgjørende for hvor mye spenninger det blir i kroppen resten av frasen. Jo mindre spenninger jo mer overtoner og avslappet sound. Jazzmusikere bruker ofte veldig lang tid i ansatsen for å få deres overtonefattige sound.
Hvordan klang det er riktig å spille med varierer veldig fra musiker til musiker, orkester til orkester, land til land. Nesten som med høyttalere
Et legendarisk klipp av en dansk trompetist som mange mener har kommet lengst i klassisk klangbehandling. Denne låten er ikke seriøst ment fra han sin side. Denne platen ble spilt inn på en kveld med en kasse eller to øl innabords. Trompetspillet er blitt legendarisk og går verden rundt.
http://youtu.be/s7DJ9LKro-s
En akustisk musiker er bevisst/ubevisst god på psykoakustikk. Det handler alltid om å spille med en klang som passer sammen med rommet man spiller i så publikum synes det lyder fint.
Jeg synes det er mye lettere å høre hvordan klang en musiker har i et rom med god akustikk hvor overtonene blir forsterket enn i et fulldempet rom med lite etterklang. Da er det veldig vanskelig å høre forskjeller på klangen, men lettere å høre kjernen på tonene.
Kan det overføres på noen måte til hifi?
Måtte "stjele denne videoen fra Vredens tråd for å illustrere hvordan klangens karakter forsterkes i etterklang.
http://youtu.be/I6DjQ1-T3z8
Øvingsrom:
Det er bevist at hvis man øver mest i et rom som fremhever de lyse overtonene i klangen får man en fyldigere sound, mens hvis man spiller i lyddøde (hjemmekinorom) rom og får fort en lysere og skarpere sound som man ikke ønsker i akkustisk musikk, men gjør seg godt i studio.
I klassisk musikk så spiller vi med utemperert intonasjon. Det vil si at pitchen og klangen på tonen avhenger av hvilken funksjon den har i akkorden. Ta for eksempel en C-dur akkord. Alle som har spilt litt piano og gitar vet at denne består av tre toner C E og G. Et piano eller rytmiske instrumenter spiller etter en annen intonasjon som er temperert som vil si at alle tonene har samme pitch avhengig av funksjon i akkorden.
Men tilbake til utemperert intonasjonen. Dette er spennende i forhold til hifi.
I en utemperert intonasjon skal C-en spilles fyldig (litt mørk) på pitch, E-en skal spilles svakt, mørkt og en god del lavere enn temperert og til slutt G-en skal spiller sterkt, lyst og litt høyere enn temperert pitch. Når disse overtonerekkene stemmer med hverandre ringer det som en bisverm av overtoner. Når en brassseksjon (trompet, trombone, tuba og horn)i et orkester spiller med overtoner som blander med hverandres KAN man oppleve himmelske opplevelser hvor akkorden fyller rommet helt.
Dessverre veldig sjelden å oppleve i Norge.
I studio ønsker man en overtonefattig sound fordi tonen da stopper fortere.
. I rytmisk musikk er timingen viktigere enn tonekvaliteten og hvis man spiller med elektriske instrumenter uten overtoner blander det bedre uten overtoner.
http://youtu.be/taqGWawaNKg
På denne linken veksler de mellom opptak fra rommet og slik det låter i miksen ut av miksebordet. Det sier litt om hvor langt unna studioproduksjoner ofte er virkeligheten.
Nå tenker du sikker, men hva i
.. har dette å gjøre med hifi???!!!
Jo, det er flere ting egentlig. Overtonerekker finnes et mylder i all akustisk av spilt musikk. Jeg har lest flere artikler i det siste hvor de skriver om harmonic sound om anlegg. Har forståelse av at dette er anlegg der overtonerekkene ikke blir brutt. Det vil i praksis si uten store peaker og dipper. Ved for store peaker og dipper vil overtoner henge i løse lufta fordi man ikke nødvendigvis hører overtonene like under og like over. Dette avslører øret nådeløst. Når de derimot ikke henger i løse luften får man et veldig klangrikt lydbilde.
Ser det blir snakket om hedmarkskurven i forskjellige tråder her. Den kan knapt kalles nøytral, MEN grunntonen i en hver akkord er den viktigste for balansen i akkordene. Slik jeg forstår hedmarkskurven så sikrer den grunntonen er sterkest i enhver akkord. Med den sedvanlige bassgjengivelsen i de tusen hjem med dipper og peaker vil noen grunntoner være svakere enn resten av overtonerekken. Dette høres i mine ører RART og unaturlig ut.
Dette forklarer også litt hvorfor anlegg med basstårn ofte høres bra ut, fordi de sikrer en jevn bassrespons.
Det er en ting til. Harmonisk forvrengning har jeg forstått fungerer som en forsterkning av overtoner hvor idealet er en fallende kurve av hormonisk forvrengning.
Mye tyder på at vi som hører mye klassisk musikk foretrekker produkter med harmonisk forvrengning og fallende kurve.
Overtoner er noe av det gode konsertsaler er laget for å forsterke. Jeg vet ikke i hvilken grad nærmikking og mikrofoner generelt dreper overtoner, men mye tyder på at opptaket ofte trenger litt hjelp for å få overtonene tilbake. Når man samtidig vet at Trioderør, single ended uten negativ feedback går for å være de audiofiles førstevalg så gir det mening.
Tilbake til den rytmiske musikken:
I hifisammenheng lever den etter helt andre regler enn akustisk musikk. Dette er nok mye fordi det ikke finnes overtoner og lyden fra det enkelte instrument ikke avhenger så mye av andre.
Som i blåserekkeklippet så vil man ha minst mulig overtoner for å ratte sounden i studio. Man komprimerer hvert enkelt intrument for at den skal passe så godt som mulig i soundet på platen (litt forenklet selvsagt). Når man legger kompressor på et intrument så blir det lettere å spille av fordi man rett og slett ikke er så avhengig av rett frekvensrespons. Det skyter ut av lydbildet på en annen måte. Tror de fleste ville fått sjokk hvis de for eksempel høre en Michael Jackson plate uten kompressor, eq og master.
Det ville hørtes grått og rotete ut. Litt som en bandøving.
Her kommer all verdens hifiutstyr til sin rett. Det er flere som mener at oddeordens forvrenging gir følelse av mer luft, oppløsning og trøkk i toppen. Noe som ofte kan passe denne musikken som hånd i hanske.
Så hva ville jeg med dette?
Jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger for denne tråden at jeg synes det var på tide å bidra med noe jeg kan i stedet for å synse og stille spørsmål. (selv om lydkonklusjonene er synsing)
Dette er også i den retningen jeg kan bidra for en bedre lydbransje som jeg ønsker skal SE en større helhet når de tar opp/mikser/mastrer/konstruerer/selger/tester utstyr.
Litt mye av det gode kanskje, men jeg vil gjerne ha slike lydopplevelser som dette gir live inn i stuen min. ;D
http://youtu.be/iIiIIpjVInI
