Snickers-is
Bransjeaktør
Nå er vel neppe antallet biler problemet, men antallet biler på veien samtidig.Nabobil ser greit ut..Vi må vel på fyllinga 5 - 6 gonger i året, vil eg tru. Iallfall såpass om du har hage, og ikkje komposterar dei største greinene. Svigermorsfrekvensen vil nok variere, men køyre bil ein 70- 80 mil med ungar og utstyr kan vere krevjande, sjølv om det berre skjer eit par gongar årleg.Det finnes alltid unntak, men hvor ofte reiser du på fyllinga eller besøker svigermor?En utfordring med førerløse biler on demand er de bruksmønstrene som innebærer at bilen er litt mer enn a-b- verktøy. Bilferie, krysse landet for å besøke slektninger, syorhandling til jul, skrot som skal på fyllinga osv.
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
Men kanskje utleige av eigna bil kan fungere?
Også er det et stort problem at noen ikke helt har satt seg inn i ting og klarer å skille mellom lokal forurensning (helse), global forurensning (klima), støyforurensning (behag), trafikkork (ulempe for yrkestrafikk) osv. Hvor ofte har vi ikke hørt om det enorme antallet mennesker som dør på grunn av disse forferdelige dieselmotorene? Man glemte å nevne at det ikke fantes en kontrollgruppe, og at man ikke vet hvor mange som hadde dødd i samme periode om alle de bilene hadde vært elektriske.
Det vi forsøker å løse er jo aller først et samferdselsteknisk problem. Vi vet allerede at bil i seg selv bidrar ekstremt lite til fossil CO2 sammenliknet med industrien. Vi vet også at netto forskjell mellom for eksempel dieselbil og elbil er veldig liten sett ut fra et livsløpsperspektiv. For eksempel er CO2 fra dieselbiler marginalt høyere, mens de nyeste variantene av diesel er bedre enn selv elbil når det kommer til svevestøv. På sikt kan elbiler ha betydning for klimaet om vi klarer å få en betydelig andel globalt, om produksjonen av materialene som går med kan foregå uten bruk av fossil energi, om deler og ferdige biler kan fraktes uten bruk av fossil energi osv.
Men de problemene vi kjemper mot i Norge har stort sett bare blitt ytterligere forverret av elbilene. Derfor må vi tenke litt på hva slags problematikk vi først og fremst trenger å løse på sikt. Sett ut fra et samsunnsøkonomisk perspektiv har selvkjørende biler potensielt langt større betydning enn drivstoffet i seg selv. Videre er det jo alltid også et spørsmål om hva ting koster. Spetalen hadde en kronikk før et stortingsvalg (tror det var 2013) der han viste prisøkningen i byggebransjen hadde vært så høy at om vi hadde gjort unna en rekke veiprosjekter 10-15 år tidligere og bare hentet pengene fra oljefondet ville vi spart penger fordi avkastningen på oljefondet i samme periode hadde vært mindre enn prisøkningen i byggebransjen. Vi kan jo takke regjeringene før 2013 for dette, da de ved foregående finanskriser valgte å lansere sine økonomiske redningspakker til byggebransjen alene. Man kan jo spørre seg hva den samme byggebransjen levde av før år 2000. Men en ting han trakk frem er at bedre samferdsel også påvirker samfunnsøkonomien positivt, og det hadde vi fått på kjøpet om vi hadde gjennomført vesentlige veiprosjekter langt tidligere.
Summasumarum så handler det etter min mening om tre ting. Det ene, og det som skaper mest debatt, er brannslukkingen. Hvordan fikse noe som er mer eller mindre akutt. Det andre, som er mer interessant, er hvordan vi kaster ball fra regjering til opposisjon og klarer å få det ene viktige samferdselsprosjektet etter det andre utsatt på grunn av regler, hestehandel og tåpelige ikke-saker. Jeg snakker da altså om hvordan vi veier kostnaden opp mot investeringsverdien og hvordan investeringen vil påvirke økonomien om den tas på et annet tidspunkt. Den siste saken, som jeg er stor tilhenger av selv, og som etter min mening er eneste fornuftige grunn til å ha en elbilsatsing i lille Norge, er investeringen i teknologi som påvirker verden på sikt. Det er bare så forferdelig synd at når vi først skal gjøre noe slikt så skal hver krone sendes utenlands.