1) Jeg forstår buffertrinnet og hvorfor gain = −1
I skjemaet ditt er hver NE5532 koblet som en
inverterende forsterker rundt et “virtuelt jordpunkt” (VMID):
- + (ikke-inverterende) inngang ligger på VMID (bias midt i single-supply).
- Signalet kommer inn via Rin = 10 kΩ til − (inverterende) inngang.
- Tilbakekobling fra utgangen via Rf = 10 kΩ til samme −-node.
For en inverterende kobling er spenningsforsterkningen:
Gain = −Rf / Rin = −10k / 10k =
−1
Minus-tegnet betyr at utgangen blir
180° faseinvertert i forhold til inngangen. VMID gjør at hele AC-signalet “svinger rundt” midtsupply (i stedet for rundt 0 V), slik at opampen kan jobbe på single-supply uten å klippe ved 0 V.
(De små kondensatorene over Rf i skjemaet er klassisk HF-kompensasjon/stabilitet, men de påvirker ikke DC/lydfrekvens gain-uttrykket over.)
2) Datablad-tallene vi faktisk får lov å bruke
NE5532 (støy)
- Inngangsstøyspenning (densitet) ved 1 kHz: 5 nV/√Hz
- Inngangsstøystrøm (densitet) ved 1 kHz: 0,7 pA/√Hz
ne5532
OPA1612 (støy + forvrengning)
- Ved 1 kHz: en = 1,1 nV/√Hz og in = 1,7 pA/√Hz
opa1612-q1
- Databladet forklarer også eksplisitt at lavest støy avhenger av kildeimpedans, og at OPA1612 er et godt valg når kildeimpedans < 1 kΩ
opa1612-q1
- THD+N (G=+1, 1 kHz, 3 Vrms): 0,000015%
opa1612-q1
- Databladet sier også THD+N er < 0,00008% gjennom audio-båndet (under oppgitte testbetingelser)
opa1612-q1
TPA3255 (det som setter “gulvet”)
- Inngangsresistans RIN = 20 kΩ
- Inverterende spenningsgain G = 21,5 dB (≈ 11,9×)
- Utgangsstøy (integrert), A-veid, med inngangskondensator jordet: 85 µV
- THD+N ved 1 W: 0,006% (BTL tabellen)
3) Støy: hvorfor OPA1612 ikke automatisk gir lavere støy med 10k/10k
Den viktige datasheet-ideen er denne: total støy er RSS (root-sum-square) av bidrag fra:
- motstands-termisk støy
- opampens spenningsstøy (en)
- opampens strømstøy (in) som blir til spenning via resistansene
OPA1612-databladet viser samme logikk og gir støyoppsett for gain-koblinger.
I din inverterende −1-kobling er dette en veldig nyttig “ingeniør-tilnærming” (ikke en perfekt modell, men den viser mekanismen):
- “Effektiv” motstand i summenoden for termisk støy: Req = Rin || Rf
- “Noise gain” for inverterende: NG = 1 + Rf/Rin
- Opamp spenningsstøy forsterkes omtrent med NG
- Opamp strømstøy i inverterende inngang gir omtrent spenningstøy: in * Rf
Termisk støy som referanse
Termisk støy i en motstand: sqrt(4 k T R)
Ved romtemp gir dette omtrent:
- 10 kΩ: ca. 12,9 nV/√Hz
- 5 kΩ: ca. 9,1 nV/√Hz
- 1 kΩ: ca. 4,1 nV/√Hz
- 500 Ω: ca. 2,9 nV/√Hz
4) Tre konkrete eksempler (med delberegninger)
Jeg bruker:
- Audio-bånd ~ 20 kHz (for å integrere nV/√Hz til µV RMS). Dette er ikke identisk med A-vekting, men greit som “førsteordens” sammenlikning.
- TPA3255 gain = 21,5 dB (≈ 11,9×).
tpa3255
- TPA3255 “gulv” = 85 µV A-veid utgangsstøy.
tpa3255
Eksempel A — Samme som TI: 10k/10k, gain = −1 (NE5532 → OPA1612)
A1) NE5532 med 10k/10k
- Rin = Rf = 10k → Req = 5k
- NG = 1 + 10k/10k = 2
- Termisk nettverksstøy ≈ NG * sqrt(4kT*Req) = 2 * støy(5k) ≈ 2 * 9,1 = 18,2 nV/√Hz
- Opamp en-bidrag ≈ NG * en = 2 * 5 = 10 nV/√Hz
ne5532
- Opamp in-bidrag ≈ in * Rf = 0,7 pA * 10k = 7 nV/√Hz
ne5532
- RSS: sqrt(18,2² + 10² + 7²) ≈ 21,9 nV/√Hz
Integrert til ~20 kHz: 21,9 nV/√Hz * sqrt(20000) ≈ 3,1 µV RMS ved bufferutgang.
Gjennom TPA (11,9×): ≈ 37 µV RMS på høyttalerutgangen fra bufferstøy alene.
Total utgangsstøy ≈ sqrt(85² + 37²) µV ≈
93 µV RMS.
A2) OPA1612 med 10k/10k (samme gain)
- Samme termisk nettverk: 18,2 nV/√Hz
- en-bidrag: 2 * 1,1 = 2,2 nV/√Hz
opa1612-q1
- in-bidrag: 1,7 pA * 10k = 17 nV/√Hz
opa1612-q1
- RSS: sqrt(18,2² + 2,2² + 17²) ≈ 25,0 nV/√Hz
→ buffer ~3,5 µV RMS → på utgang ~42 µV → total ≈ sqrt(85² + 42²) ≈
95 µV.
Konklusjon for Eksempel A:
Med
10k/10k blir OPA1612 faktisk
ikke en støygevinst her, fordi
strømstøyen (in) ganger 10k blir stor. Databladet sier også nettopp at OPA1612 er “best” når kildeimpedans er lav (<1 kΩ).
opa1612-q1
Eksempel B — Optimaliserte motstandsverdier rundt OPA1612, samme gain = −1
Hvis målet er lavest mulig støy fra
bufferen, må du ned med resistansene (slik at in*R blir liten og termisk støy går ned).
En praktisk “mellomting”:
OPA1612 med 2k/2k, gain = −1
- Req = 1k, NG = 2
- Termisk nettverk: 2 * støy(1k) ≈ 2 * 4,1 = 8,1 nV/√Hz
- en-bidrag: 2 * 1,1 = 2,2 nV/√Hz
opa1612-q1
- in-bidrag: 1,7 pA * 2k = 3,4 nV/√Hz
opa1612-q1
- RSS: sqrt(8,1² + 2,2² + 3,4²) ≈ 9,1 nV/√Hz
→ buffer ~1,3 µV RMS → på utgang ~15 µV → total ≈ sqrt(85² + 15²) ≈
86 µV.
Hva betyr det i praksis på TPA3255-utgangen?
Sammenliknet med “TI/NE5532 10k/10k”-tilfellet (~93 µV), kommer du ned til ~86 µV: ca.
0,6 dB lavere.
Viktig tradeoff (fra skjemaet ditt):
- Inngangsimpedansen blir ~Rin (altså 2 kΩ i stedet for 10 kΩ).
- Inngangskondensatoren er 10 µF i skjemaet. Med 10 kΩ gir det lav høypass-knekk; med 2 kΩ flytter du knekket opp (du må typisk øke C tilsvarende hvis du vil beholde samme lave cutoff).
Eksempel C — Optimaliserte motstander og gain = 12 dB i buffertrinnet
12 dB betyr spenningsgain ≈ 4×. Med inverterende kobling betyr det:
Gain = −Rf / Rin = −4 → Rf = 4 * Rin
Noise gain blir NG = 1 + Rf/Rin = 5 (altså større støyforsterkning internt).
Hvis vi velger moderate verdier (for ikke ekstremt lav Rin):
OPA1612 med Rin = 1k, Rf = 4k (gain ≈ −12 dB / −4×)
- Req = 1k || 4k = 800 Ω
- NG = 5
- Termisk nettverk: 5 * støy(800 Ω) ≈ 5 * 3,6 = 18 nV/√Hz
- en-bidrag: 5 * 1,1 = 5,5 nV/√Hz
opa1612-q1
- in-bidrag: 1,7 pA * 4k = 6,8 nV/√Hz
opa1612-q1
- RSS ≈ sqrt(18² + 5,5² + 6,8²) ≈ 20 nV/√Hz
→ buffer ~2,8 µV RMS → på utgang ~34 µV → total ≈ sqrt(85² + 34²) ≈
92 µV.
Tolkning:
Selv om du har “optimalisert” resistansene litt, så gjør
høyere gain (via NG=5 og større Rf) at bufferens egenstøy igjen blir en betydelig bidragsyter. Resultatet blir omtrent tilbake i samme gate som originalen, ikke en stor forbedring.
Hvis du “maks-optimaliserer” for støy ved 12 dB må Rin enda lavere (for å holde Rf lav), men da blir:
- ekstremt lav inngangsimpedans
- inngangskondensatoren må opp mye for å ikke miste bass
5) Hvor mye lavere kan utgangsstøyen realistisk bli?
Med TPA3255-databladets 85 µV A-veide utgangsstøy som gulv
tpa3255
, kan du
ikke komme dramatisk lavere på høyttalerutgangen bare ved å bytte bufferopamp.
Tallene over viser i praksis:
- “TI/NE5532 10k/10k”: ~93 µV
- “OPA1612 men fortsatt 10k/10k”: ~95 µV (altså litt dårligere)
- “OPA1612 og lavere motstander (2k/2k)”: ~86 µV
Så beste realistiske gevinst her er typisk rundt
0,6–0,7 dB, fordi TPA3255 sin egen utgangsstøy dominerer når bufferbidraget blir lite.
6) Forvrengning: hvor mye bedre blir det?
Her er forholdstallene (bare fra databladene og grafen din):
- TPA3255: 0,006% THD+N ved 1 W
tpa3255
- OPA1612: 0,000015% THD+N ved 1 kHz, 3 Vrms (typisk test)
opa1612-q1
og <0,00008% over audiobåndet under oppgitte forhold
opa1612-q1
- NE5532: grafen du lastet opp viser typisk rundt noen 0,0003–0,0005% i midbånd (og øker i toppen) ved 9 Vrms og ulike laster.
Når du kaskaderer to trinn med THD:
- Den største (TPA3255) dominerer nesten alltid.
- Å gå fra “NE5532-nivå” til “OPA1612-nivå” i buffertrinnet flytter derfor system-THD svært lite så lenge buffertrinnet ikke klipper og ikke driver en urealistisk last.
Med andre ord: Byttet kan gi
lavere forvrengning i buffertrinnet isolert, men den
målbare forbedringen i total THD+N på høyttalerutgangen blir normalt
neglisjerbar, fordi 0,006% (TPA3255 @1 W) er mange størrelsesordener større.
tpa3255
Bottom line (rett fram)
- Gain = −1 fordi det er inverterende kobling med Rin=Rf og VMID som referanse.
- Med 10k/10k får du ikke støygevinst av OPA1612; strømstøyen in gjennom 10k tar mye av “1,1 nV/√Hz”-fordelen.
- Med lavere motstander (typisk i området der effektiv impedans er <1 kΩ) kan OPA1612 gi litt lavere total utgangsstøy, men gevinsten stopper fort fordi TPA3255 sitt 85 µV-gulv dominerer.
- Forvrengning på systemnivå endres normalt svært lite; TPA3255 dominerer.
Hvis du vil, kan jeg ta samme regnestykke på
A-veid basis (mer korrekt sammenlikning mot 85 µV-tallet), men da må du fortelle meg hvilket målebånd/filtre du vil anta for buffertrinnet (AES17/A-weight/20 kHz flat).