Kollega og kulling Astri fortalte at hun hadde blitt frarådd å studere i Hannover av norskutdannede veterinærer. Grunnen? Jo, utenlandskutdannede veterinærer ville alltid bli ansett som B - veterinærer, og ville få vansker med å få seg jobb etter utdannelsen.
Det var et grundig bomskudd!
For egen del, etter å ha jobbet i strøjobber som vit. ass. på NVH og lammingshjelp i Tromsø, snødde jeg inn på sekretariatet til Den Norske Veterinærforeningen i Oslo en høstdag i 1980.
"God dag, mitt navn er tkr, jeg er veterinærutdannet i Hannover og trenger en jobb !"
"Å, gjør du det?" sa sekretæren, han virket gledelig overrasket. "Vent litt!" Så dro han opp en ca. 2 cm. tykk bunke med kartotekkort og begynte å bla. "Praksis eller hygiene?"
"Gjerne praksis" sa jeg. Sekretæren la bort halve bunken. "Er du gift?" spurte han. "Eehhh, nei" sa jeg." Flott" sa sekretæren, ", "Da kan du jobbe i Nordnorge. Se her, i Lødingen trenger de en kommuneveterinær. Her er nummeret til rådmannen, ring opp dit."
Dette er lenge, lenge siden, så jeg måtte ut og finne meg en telefonkiosk.
Jeg ringte rådmannen: "God dag, mitt navn er tkr, og jeg lurte på stillingen som kommuneveterinær" . "Flott", sa han, "Når kainn du begynn?" "Næææh", sa jeg," rett over nyttår?" "Å, ikkje før" sa han. "Men det får nu gå !"
"Javel," sa jeg, "Skal jeg sende noe skriftlig, en søknad, autorisasjonspapirer?" "Næh", sa rådmannen, "E du dyrlæge, eiller e du ikkje dyrlæge?"
Jeg bedyret at jeg var dyrlege, og dermed var det slutt på det utidige maset om papirer, og jeg begynte på min første faste jobb.
Mvh
Edit: Jeg
har autorisasjonen min liggende i en eller annen skuff, men det er ikke en eneste jævel som har bedt om å få se den de siste 46 årene........
