Trenger du å ha som mål og favorisere den ene versjonen fremfor den andre?
Flotte på hver sin måte.
Lila byr på seg selv (nær sagt som alltid), og her viste hun meg at hun behersker "range" og stemmen ennå mer enn jeg trodde.
Det er noe med den dama som bare røsker tak i meg.
Det er ikke mulig og ikke bli påvirket av henne liksom.
Chavela Vargas versjon er langt mer dempet og sart.
Og med Frida Kahlo begavede malerkunst, og stillfotos får låten et helt annet alvor.
Frida slet som kjent vanvittig med kroppen og fysisk smerte i store deler av livet.
Jeg så for et år siden eller så en drøy times dokumentar om damen, og det var lite hyggelig å få innsyn i hvordan hun hadde det før hun forlot denne jammerdal.
Rart i grunn hvordan vi klamrer oss til livet når vi har det så ille.
Dog sterkt å se hvor kjær hun var i en mann, og vis a versa tross det fysiske elende.
Natta tkr, og takk for snutten med Lila Downs
