Tidenes beste pop/rock-artist(er)?
- Trådstarter Steinar_Lund
- Startdato
Her ble mye hva man liker, og mindre hva som har vært mest betydningsfullt. I så måte er selvsagt ikke Led Zeppelin viktigst.
The Beatles
Elvis
Dylan
Rolling Stones
Led Zeppelin
Jethro Tull
Black Sabbath
Deep Purple
........
The Beatles
Elvis
Dylan
Rolling Stones
Led Zeppelin
Jethro Tull
Black Sabbath
Deep Purple
........
Syns det er et spennende tema ivertfall. Så du nemnte den boka i tråden din også tidligere.Virker spennende.Spørs om ikke jeg må bestille den.
Så et lite utdrag og søkte litt på forfatteren.Virker som han skriver godt og har mye kunnskap om emnet.
Har ikke regsitrert at Jimmy har snakket offisielt om sin fascinasjon for det okkulte.Skulle svert gjerne diskutert emnet med både han og Alisteir Crowley for den del over en kaffikopp.
Det er nok som du sier slik at de fleste vil si at det handler om gimmick og de aller fleste av de tror neppe på verken en Gud eller en djevel.De fleste såkalte satanister sier vel at det er mer som en livsfilosofi, "do what thou whilst" Så spørs det også om de snakker sant når de blir spurt om det.....Der er jeg faktisk mer usikker.Noen av de vet definitivt vilke krefter de er i kontakt med,men legger ikke ut om ritualer og vilken kraft de mener de oppnår. Det er hemmelig..... muuuhhhaaaaa
Disse klovnene hadde definitivt stor betydelse for veldig mange,selv om de kke var best, men når Artister som Jethro Tull og Ac/Dc blir nevnt fortjener likevel disse en plass på tråden etter 45 år med innsats synes jeg.
![tumblr_m13lgsG7sC1r7lmtwo1_500[1].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='500' height='670' viewBox%3D'0 0 500 670'%2F%3E)
Sist redigert:
Sånn generelt er jeg ikke tilhenger av at musikk måles som en konkurranseidrett, men i så fall er vel Ramones de beste, for de spilte fortest.
Hva med å skrive litt om hvorfor man mener et band er viktig, og ikke bare lager en liste over hva man liker selv?
Min mening:
The Beatles : fordi de "fusjonerte" europeisk og amerikansk pop-musikk og definerte den britiske pop og rock-utviklingen på første halvdel av 60-tallet
The Yardbirds (ikke nevnt enda?) : fordi de fungerte som en "gitaristfabrikk" (Clapton, Page, Beck) og introduserte amerikansk blues i den engelske popen
Fairport Convention : fordi de introduserte singer/songwriter og folk i popmusikken
Led Zeppelin : det første skikkelig "heavy" bandet (Deep Purple kom vel etterpå) med store innslag av blues
King Crimson : første symph-rock bandet (Yes og Nice kan være alternativer)
Flere?
Min mening:
The Beatles : fordi de "fusjonerte" europeisk og amerikansk pop-musikk og definerte den britiske pop og rock-utviklingen på første halvdel av 60-tallet
The Yardbirds (ikke nevnt enda?) : fordi de fungerte som en "gitaristfabrikk" (Clapton, Page, Beck) og introduserte amerikansk blues i den engelske popen
Fairport Convention : fordi de introduserte singer/songwriter og folk i popmusikken
Led Zeppelin : det første skikkelig "heavy" bandet (Deep Purple kom vel etterpå) med store innslag av blues
King Crimson : første symph-rock bandet (Yes og Nice kan være alternativer)
Flere?
Frank Zappa var og er min Elvis og Mozart.
Mye annet bra også; Beatles, Rolling Stones, Emerson-Lake-and-Palmer, Chick Corea, Santana, Return to Forever, Mahavishnu Orcestra, Pink Floyd... ja og alle de andre! ;-)
Mye annet bra også; Beatles, Rolling Stones, Emerson-Lake-and-Palmer, Chick Corea, Santana, Return to Forever, Mahavishnu Orcestra, Pink Floyd... ja og alle de andre! ;-)
Han skriver godt ja, og tematikken er interessant. Eg har alltid hatt en fascinasjon/interesse for temaet, helt tilbake til eg var liten pjokk og fikk høre om AC/DC (Anti Christ / Devil Children, som en variant) og Kiss (Kids in Satans Service, som en av flere der også). Vi var ikkje gamle guttene når vi begynte å prøve å få til å spelle stairway to heaven baklengs og sånt. Page har vel ellers en tendens til å bli irritert om han blir konfrontert med den delen (A. Croweley) av historien sin, så vidt eg vet.
Forøvrig, så har vel Gud vs den behornede har hatt sin rolle i musikken lenge før Robert Johnson møtte på en tvilsom fyr i et veikryss mellom Highway 49 og 61, noe Bebergal er innom tidlig i boka si.
Hellacopters går jo til kjernen på korfor det er som det er
:Dette rocker bare ikkje på samme måten:
God helg!
For min del har det største vært Metallica
AC/DC, Black Sabbath og ellers mye blues og bluesrock har alltid gjort hverdagen lysere for min del. En gammel 'glemt' favoritt fra 80 tallet var Ted Nugent
AC/DC, Black Sabbath og ellers mye blues og bluesrock har alltid gjort hverdagen lysere for min del. En gammel 'glemt' favoritt fra 80 tallet var Ted Nugent
Townes,jeg syns også det er et meget spennende tema.
Hehe,bra eksempel.Nå skal det sies at lovsang får en helt annen dimensjon viss man tror. Hellacopters er steintøfft.
Jeg har tenkt enormt mye på hvorfor der ikke er mer musikk fra troende som høres ut som hode og ikke hale.Har ikke noe veldig klart svar,men har gjort meg opp noen tanker.
Men der finnes da noe.For eksempel mange av salmene er uslitelige og noe av det sterkeste jeg hører.
Mange av de klassiske komponistene kallte seg kristne,uten at jeg vet hvor genuint det var for alle. Bach blant annet var vel rimelig klar,og av det lille jeg har hørt av klassisk så syns jeg mye av det han laget har evige kvaliteter.
Vet ikke om du har hørt noe på for eksempel svenske Jerusalem? 2-3 første platene deres syns jeg er bra greier,og har generelt veldig sansen for omtrent alt jeg har hørt av det vokalisten der har gjort,Ulf Christiansson. Han har blant annet en plate som heter "Entertainers and soldiers" som er en av mine favoritt plater. Men det henger også mye sammen med at tekstene på den er så ramsalte og gir meg mer enn alt av Led Zeppelin'er sine enorme musikalske kvaliteter. Selv om musikk er fantastisk,så er der ting i livet jeg holder mye høyere.
Vet ikke hvor genuint det var for Johnny Cash,men han har en del tekster om temaet,og det er tyngde og ekthet i den stemmen.
Blind Willie Johnson kan vel stort sett få alle growlere til sammen til å fremstå som et tensing kor i sammenligning.
Men musikalsk sett så er der uansett veldig mye tannløst blant Guds bakkemannskap.
Kunne gått mer innpå grunner til dette,og som Larry Norman sa "Why should the devil have all the good Music? " . Tror vel Hellacopters er mye nermere enn de selv forstår.
God helg til deg også
Hehe,bra eksempel.Nå skal det sies at lovsang får en helt annen dimensjon viss man tror. Hellacopters er steintøfft.
Jeg har tenkt enormt mye på hvorfor der ikke er mer musikk fra troende som høres ut som hode og ikke hale.Har ikke noe veldig klart svar,men har gjort meg opp noen tanker.
Men der finnes da noe.For eksempel mange av salmene er uslitelige og noe av det sterkeste jeg hører.
Mange av de klassiske komponistene kallte seg kristne,uten at jeg vet hvor genuint det var for alle. Bach blant annet var vel rimelig klar,og av det lille jeg har hørt av klassisk så syns jeg mye av det han laget har evige kvaliteter.
Vet ikke om du har hørt noe på for eksempel svenske Jerusalem? 2-3 første platene deres syns jeg er bra greier,og har generelt veldig sansen for omtrent alt jeg har hørt av det vokalisten der har gjort,Ulf Christiansson. Han har blant annet en plate som heter "Entertainers and soldiers" som er en av mine favoritt plater. Men det henger også mye sammen med at tekstene på den er så ramsalte og gir meg mer enn alt av Led Zeppelin'er sine enorme musikalske kvaliteter. Selv om musikk er fantastisk,så er der ting i livet jeg holder mye høyere.
Vet ikke hvor genuint det var for Johnny Cash,men han har en del tekster om temaet,og det er tyngde og ekthet i den stemmen.
Blind Willie Johnson kan vel stort sett få alle growlere til sammen til å fremstå som et tensing kor i sammenligning.
Men musikalsk sett så er der uansett veldig mye tannløst blant Guds bakkemannskap.
Kunne gått mer innpå grunner til dette,og som Larry Norman sa "Why should the devil have all the good Music? " . Tror vel Hellacopters er mye nermere enn de selv forstår.
God helg til deg også
Do what thou wilt shall be the Whole of the Law, var en av Aleister Crowley's læresetninger, og ikke et satanistmantra. Crowley var ikke satanist. Men han kan muligens ha inspirert nyere satanister som LaVey.
Noe som er ganske spennende når man først er inne på temaet, er koblingen f.eks. Jung gjorde mellom det underbevisste og det okkulte. Jeg vet at mange faktisk tror på engler og demoner, men Jung var av den oppfatning at ånder, engler, guder, demoner, djevler o.s.v. simpelthen var arketyper fra de dypeste avgrunnene i den menneskelige underbevisstheten. Så de kreftene du nevner kan simpelthen være hva som skjuler seg i vår egen underbevissthet, og ritualene du henviser til rett og slett en måte å komme i kontakt med denne siden av seg selv på. Men det var kanskje det du mente?
Ikke hørt svenske Jerusalem, nei, men har hørt britene med samme navn, som gav ut en kremskive på Deram i 1972:Townes,jeg syns også det er et meget spennende tema.
Hehe,bra eksempel.Nå skal det sies at lovsang får en helt annen dimensjon viss man tror. Hellacopters er steintøfft.
Jeg har tenkt enormt mye på hvorfor der ikke er mer musikk fra troende som høres ut som hode og ikke hale.Har ikke noe veldig klart svar,men har gjort meg opp noen tanker.
Men der finnes da noe.For eksempel mange av salmene er uslitelige og noe av det sterkeste jeg hører.
Mange av de klassiske komponistene kallte seg kristne,uten at jeg vet hvor genuint det var for alle. Bach blant annet var vel rimelig klar,og av det lille jeg har hørt av klassisk så syns jeg mye av det han laget har evige kvaliteter.
Vet ikke om du har hørt noe på for eksempel svenske Jerusalem? 2-3 første platene deres syns jeg er bra greier,og har generelt veldig sansen for omtrent alt jeg har hørt av det vokalisten der har gjort,Ulf Christiansson. Han har blant annet en plate som heter "Entertainers and soldiers" som er en av mine favoritt plater. Men det henger også mye sammen med at tekstene på den er så ramsalte og gir meg mer enn alt av Led Zeppelin'er sine enorme musikalske kvaliteter. Selv om musikk er fantastisk,så er der ting i livet jeg holder mye høyere.
Vet ikke hvor genuint det var for Johnny Cash,men han har en del tekster om temaet,og det er tyngde og ekthet i den stemmen.
Blind Willie Johnson kan vel stort sett få alle growlere til sammen til å fremstå som et tensing kor i sammenligning.
Men musikalsk sett så er der uansett veldig mye tannløst blant Guds bakkemannskap.
Kunne gått mer innpå grunner til dette,og som Larry Norman sa "Why should the devil have all the good Music? " . Tror vel Hellacopters er mye nermere enn de selv forstår.
God helg til deg også
Cash og BWJ mente nok det hele dønn oppriktig. Etter at Cash "la seg ned i hula for å dø" og ble redda, så var han nok en sterkt troende derfra og ut. Han var fortsatt dønn ekte vare, og rocket rævva av 99.99% av hans samtidige. John R. Cash er og var og vil alltid være en monumental figur på den musikalske stjernehimmel. En formidler det nesten mangler sidestykke til, med tyngde og ekthet - uten tvil. Han rager høgt her i heimen - veldig høyt. Og don't get me started on Blind Willie Johnson. Det er så bæltøft at det halve hadde vært mer enn nok!
Nå har jeg ikke studert satanisme veldig,så du har sikkert rett.Spiller for så vidt ikke noen rolle for min del.For meg så kan Crowley kalles en satanist for det var de kreftene han var i kontakt med.
Forstår hva Jung sier,og den filosofien har vel eksistert til alle tider,yin yang osv. Men nei,det er ikke det jeg tror.Kladdet et par høytflyvende innlegg, men jeg feiget ut når jeg skulle legge de inn. Kunne tatt det,men muligens passet bedre i en annen tråd viss det er interesse for å diskutere temaet ?
Var vel neppe dette Steinar så for seg da han startet tråden
Det ble nemnt at man kunne begrunne hvorfor man mener den og den artisten er tidenes. Og det er interesant.
For min del har musikkinteressen tidligere vert hovedsakelig fokusert på melodier,og minimalt på tekster og hva artister formidler.Akkurat det har forandret seg mer og mer med årene.
For min del når det gjelder Led Zeppelin så handler det kun om musikk.Jo mer jeg ser på tekstene jo mer meningsløse fremstår de fleste av de.
Men uansett,så ser jeg på Led Zeppelin som det beste bandet jeg har hørt.
Har ofte prøvt å analysere litt mer hvorfor jeg synst det,og det handler vel først og femst om at de som band gjekk opp i en mye høyere enhet. De er hver for seg dyktige musikere og sangere med særpreg,men sammen var de helt enorme.De klarte sammen å skape musikk som jeg synes har sjeldent uslitelige kvaliteter.Syns ikke de låter datert,og tviler på om de gjør det selv om 1000 år. Om 1000år kommer det mest sannsynlig til å gå rundt tenåringer,og enkelte 60-åringer for den del, med Led Zeppelin t-skjorter.
Jeg har alltid vert fascinert av rytmikk,har mistanke om at der har vert noen spanjoler/mørkhudede med en fot innenfor tidligere i slekten.Som hobby-bassist og litt trommer så har jeg kanskje tenkt mer enn de fleste over hvor viktig rytmeseksjonen er for et band. Tror de færreste tenker over hva for eksempel John Paul Jones bidrar med i Zeppelin.Bonham er jo litt mer fremtredende og tydelig,men Bonham hadde aldri vert så Bonham uten en bassist med slik oversikt og evne til å tenke unikhet og helhet.Samme er det for JPJ.Han ble en mye bedre bassist sammen med Bonham sin unike,tilstede(ivertfal første tiden,alkoholen sløvet vel ned hans kreative side noe synst jeg etterhevrt)levende og fantastisk groovende spilling.
JPJ sier blant annet i et youtube intervju at , "if you can't think of a reason for a note to play,don't play it " Eller noe i den dur. Lar meg mer og mer fascinere av slike utsagn.
Hver for seg syns jeg ikke de har gitt ut noe veldig spennende,men de har likevel alle særpreg i det de har gjort utenom Zeppelin. Men måten de sammen skapte noe unikt er det som gjør de så store for min del.De hører hverandre og spiller hverandre mye bedre,blir nesten litt slik som Nils Arne Eggens godfotteori,og de hadde sånn musikalsk kreativitet,oversikt og tilstedeverelse at når de spillte eller øvde på låter så sies det at de aldri spillte låtene likt fra gang til gang.
For meg så vil alltid The Clash være de absolutt største, ikke fordi de var best på noe som helst, men de er det bandet som har truffet meg mest og som jeg har hatt med meg i over 30 år og aldri gått lei av
Elvis, Beatles og Micahel Jackson er selfølgelig de tre største når man snakker om pop musikk. Personlig er det the King of pop som jeg snurrer en gang I mellom av de tre. Personlig setter jeg Weather report som har betydd mest for meg, og som jeg aldri går lei av. Videre er det Joni Mithell, Pink Ployd, Little Feat, Ry Cooder, Elton John, Supertramp, Frank Zappa ++++
Øde øy plata mi nummer en er definitivt Shadows and Light med Joni Mitchell.
Klassiske favoritt er definitivt Johan Sebastian Bach!
Øde øy plata mi nummer en er definitivt Shadows and Light med Joni Mitchell.
Klassiske favoritt er definitivt Johan Sebastian Bach!
Hehe. Pøs på! Og takk for interessante tanker om Led Zeppelin, spesielt om John Paul Jones.Nå har jeg ikke studert satanisme veldig,så du har sikkert rett.Spiller for så vidt ikke noen rolle for min del.For meg så kan Crowley kalles en satanist for det var de kreftene han var i kontakt med.
Forstår hva Jung sier,og den filosofien har vel eksistert til alle tider,yin yang osv. Men nei,det er ikke det jeg tror.Kladdet et par høytflyvende innlegg, men jeg feiget ut når jeg skulle legge de inn. Kunne tatt det,men muligens passet bedre i en annen tråd viss det er interesse for å diskutere temaet ?
Var vel neppe dette Steinar så for seg da han startet tråden
Det ble nemnt at man kunne begrunne hvorfor man mener den og den artisten er tidenes. Og det er interesant.
For min del har musikkinteressen tidligere vert hovedsakelig fokusert på melodier,og minimalt på tekster og hva artister formidler.Akkurat det har forandret seg mer og mer med årene.
For min del når det gjelder Led Zeppelin så handler det kun om musikk.Jo mer jeg ser på tekstene jo mer meningsløse fremstår de fleste av de.
Men uansett,så ser jeg på Led Zeppelin som det beste bandet jeg har hørt.
Har ofte prøvt å analysere litt mer hvorfor jeg synst det,og det handler vel først og femst om at de som band gjekk opp i en mye høyere enhet. De er hver for seg dyktige musikere og sangere med særpreg,men sammen var de helt enorme.De klarte sammen å skape musikk som jeg synes har sjeldent uslitelige kvaliteter.Syns ikke de låter datert,og tviler på om de gjør det selv om 1000 år. Om 1000år kommer det mest sannsynlig til å gå rundt tenåringer,og enkelte 60-åringer for den del, med Led Zeppelin t-skjorter.
Jeg har alltid vert fascinert av rytmikk,har mistanke om at der har vert noen spanjoler/mørkhudede med en fot innenfor tidligere i slekten.Som hobby-bassist og litt trommer så har jeg kanskje tenkt mer enn de fleste over hvor viktig rytmeseksjonen er for et band. Tror de færreste tenker over hva for eksempel John Paul Jones bidrar med i Zeppelin.Bonham er jo litt mer fremtredende og tydelig,men Bonham hadde aldri vert så Bonham uten en bassist med slik oversikt og evne til å tenke unikhet og helhet.Samme er det for JPJ.Han ble en mye bedre bassist sammen med Bonham sin unike,tilstede(ivertfal første tiden,alkoholen sløvet vel ned hans kreative side noe synst jeg etterhevrt)levende og fantastisk groovende spilling.
JPJ sier blant annet i et youtube intervju at , "if you can't think of a reason for a note to play,don't play it " Eller noe i den dur. Lar meg mer og mer fascinere av slike utsagn.
Hver for seg syns jeg ikke de har gitt ut noe veldig spennende,men de har likevel alle særpreg i det de har gjort utenom Zeppelin. Men måten de sammen skapte noe unikt er det som gjør de så store for min del.De hører hverandre og spiller hverandre mye bedre,blir nesten litt slik som Nils Arne Eggens godfotteori,og de hadde sånn musikalsk kreativitet,oversikt og tilstedeverelse at når de spillte eller øvde på låter så sies det at de aldri spillte låtene likt fra gang til gang.
Jeg bommet visst litt på trådens tittel. Jeg leste "mest betydningsfulle", men ser nå at det er "beste". Med "mest betydningsfulle" vil fokus være på hva de har betydd for utviklingen av musikken, altså i hvertfall litt objektivt, mens med "beste" blir det mer subjektivt (syns jeg).
Jeg er helt enig med Rune S - bass/trommer komboen i pop/rock er utrolig viktig. Det er de som driver musikken framover. Led Zeppelin har et utrolig driv som kommer nettopp fra energien og samspillet i rytmeseksjonen. Det samme kan sies om The Who, der Keith Moon og John Entwistle (undervurdert bassist i mine øyne) gir musikken et veldig push. Plant/Page og Townsend/Daltrey står gjerne fram som de viktige personene i gruppene, men uten sine bakmenn i rytmeseksjonen ville det blitt litt spinkelt (tror jeg).
Innen andre sjangre (med grupper som Yes, Nice, King Crimson et al) er gjerne ikke dette like viktig. Eller...?
Jeg er helt enig med Rune S - bass/trommer komboen i pop/rock er utrolig viktig. Det er de som driver musikken framover. Led Zeppelin har et utrolig driv som kommer nettopp fra energien og samspillet i rytmeseksjonen. Det samme kan sies om The Who, der Keith Moon og John Entwistle (undervurdert bassist i mine øyne) gir musikken et veldig push. Plant/Page og Townsend/Daltrey står gjerne fram som de viktige personene i gruppene, men uten sine bakmenn i rytmeseksjonen ville det blitt litt spinkelt (tror jeg).
Innen andre sjangre (med grupper som Yes, Nice, King Crimson et al) er gjerne ikke dette like viktig. Eller...?
Denne tråden var aldri ment å skulle være noe annet enn subjektiv, slik musikksmaken nå en gang er.
Du har rett i det du skriver om Plant/Page og Townsend/Daltry. I egenskap av frontfigurer blir de gjerne, vel, frontfigurer. I tillegg kommer at bassister ikke så ofte er sprellemenn på scenen. Ta f.eks. nevnte John Entwistle og Bill Wyman. Rene Lots hustruer begge to.
John Paul Jones, derimot, var litt mer bevegelig synes jeg, på opptaket fra Celebration Day. Når kameraet pekte på ham, spisset jeg gjerne øynene litt ekstra.
Du har rett i det du skriver om Plant/Page og Townsend/Daltry. I egenskap av frontfigurer blir de gjerne, vel, frontfigurer. I tillegg kommer at bassister ikke så ofte er sprellemenn på scenen. Ta f.eks. nevnte John Entwistle og Bill Wyman. Rene Lots hustruer begge to.
John Paul Jones, derimot, var litt mer bevegelig synes jeg, på opptaket fra Celebration Day. Når kameraet pekte på ham, spisset jeg gjerne øynene litt ekstra.
L
Labbis
Gjest
Vil slå et slag for norsk musikk
Pstereo
Fantastisk album. Dumdum boys gir i disse dager ut alle album i remastrede gaver, et album hver måned.
Mvh
Pstereo
Fantastisk album. Dumdum boys gir i disse dager ut alle album i remastrede gaver, et album hver måned.
Mvh
Sist redigert:
Dumdum Boys er bra, men remastringer bør man holde seg unna.Vil slå et slag for norsk musikk
Fantastisk album. Dumdum boys gir i disse dager ut alle album i remastrede gaver, et album hver måned.
Mvh
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.138
- Antall liker
- 9.458
Du glemmer de værste av dem alle, D.D.E. (Devils Death Ensemble) Skikkelig fæle, er de.
Kjem på vinyl også,litt info her:https://www.google.no/url?sa=t&rct=...h0K_JOAOxK6RLNk9g&sig2=Sgb5cK3nTJWHqhV4IteiIA
Lydkvaliteten på feks samleplata schlagers cd er ikkje akkurat strålende på mitt anlegg,småskarp og metallisk.
Trur det må kjøpes vinylutgaver,det er iflg Dumdum Boys gutta slik det var tenkt lydmessig.
Ellers heilt enig at norsk er knallbra.
Da eg var liten pjokk fantes ikkje D.D.E. Heldigvis.
Var det ikke en historie om en utlending som ville vite om norsk satanisk musikk, og som ble anbefalt D.D.E.? Det var kanskje bare Juchs und Fanterei?
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.138
- Antall liker
- 9.458
^Stemmer det. OT.
Musikk treffer "strenger i våre sinn", det er trist at noen dermed kommer fram til at det tiltrekkende, det medrivende, det lekne og forføreriske er "satans musikk", i stedet for å gjøre det så enkelt som å akseptere sine grunnleggende menneskelige trekk.
Jeg kan få sterke, positive følesesreaksjoner på Bach ("Guds musikk") og Led Zeppelin ("Djevelens musikk"), for å nevne to eksempler, som rent faktisk ikke nødvendigvis benytter så veldig forskjellige virkemidler i sin musikk (voldsomhet, dynamikk, til dels dystre stemninger etc..). Menneskets musikalitet er tilsynelatende utømmelig, og i stedet fr å tillegge dette noe utenfor oss selv, bør vi omfavne det som noe av det mest grunnleggende menneskelige.
Ellers vil jeg slå et slag for Ritchie Blackmore; en mann som har bidratt til en sterk kobling mellom rocken og det klassiske uttrykk, med tydelige innsag fra verdensmusikk og blues, og som kobler det hele sammen med en unik og briljant spillestil. Hans evner både som komponist og musiker er for meg noe helt unikt, og fortsatt strømmer det nye variasjoner fra denne nå aldrende herre (han fyller 70 den 14. april, for øvrig).
Anbefaler å lytte til selvfølgeligheten og briljansen i såpass forskjellige låter som (i tlfeldig rekkefølge, fra hukommelsen):
Gates of Babylon (gitarsoloen her fylles av arabiske harmonier og underlige skalakombinasjoner, drevet av stakkato rytmer og rytmeskift, tonene flyter uanstrengt)
The Spanish Archer (hele låta flyter på en eneste lang gitarsolo, tydelige klassiske undertoner, teknisk briljant, spennende harmonier)
Stargazer (kanskje hans meste episke komposisjon, i sin natur åpenbart klassisk musikk, men de tunge rytmene flytter det inn i vår tid. Merk også her innslag av skalaer og tonekombinasjoner som ikke på noen måte er selvfølgelige i vestlig rock)
Anybody there / Wasted sunsets (disse to låtene viser at mannen har en ensom sjel, å kunne formidle med slik kombinasjon av teknisk briljans og sjelelig smerte er ikke en selvfølge, blues og klassisk går hånd i hånd)
Memmingen (en kort og stemningsfull klassisk gitarlåt, i sin enkelhet viser den den ene ytterkantenav en musiker med et enormt spekter)
Jeg kunne holde på å ramse opp. Blackmore er ikke den mest innfytelsesrike og viktige musiker i vår historie på noen måte, men jeg tror allikevel ikke jeg tar munnen for full når jeg hevder at hans geni ikke fullt ut er oppdaget av folk flest, og kanskje kommer det heller aldri til å skje. I mine øyne er han en Beethoven eller en Bach fra vår egen tid. En gledesspreder og stemningsskaper som snakker til sjela hos mange forskjellige mennesker, han får ikke musikken fra gud eller djevel, han er bare et menneske med et enormt talent.
Mvh
Håkon Rognlien
Jeg kan få sterke, positive følesesreaksjoner på Bach ("Guds musikk") og Led Zeppelin ("Djevelens musikk"), for å nevne to eksempler, som rent faktisk ikke nødvendigvis benytter så veldig forskjellige virkemidler i sin musikk (voldsomhet, dynamikk, til dels dystre stemninger etc..). Menneskets musikalitet er tilsynelatende utømmelig, og i stedet fr å tillegge dette noe utenfor oss selv, bør vi omfavne det som noe av det mest grunnleggende menneskelige.
Ellers vil jeg slå et slag for Ritchie Blackmore; en mann som har bidratt til en sterk kobling mellom rocken og det klassiske uttrykk, med tydelige innsag fra verdensmusikk og blues, og som kobler det hele sammen med en unik og briljant spillestil. Hans evner både som komponist og musiker er for meg noe helt unikt, og fortsatt strømmer det nye variasjoner fra denne nå aldrende herre (han fyller 70 den 14. april, for øvrig).
Anbefaler å lytte til selvfølgeligheten og briljansen i såpass forskjellige låter som (i tlfeldig rekkefølge, fra hukommelsen):
Gates of Babylon (gitarsoloen her fylles av arabiske harmonier og underlige skalakombinasjoner, drevet av stakkato rytmer og rytmeskift, tonene flyter uanstrengt)
The Spanish Archer (hele låta flyter på en eneste lang gitarsolo, tydelige klassiske undertoner, teknisk briljant, spennende harmonier)
Stargazer (kanskje hans meste episke komposisjon, i sin natur åpenbart klassisk musikk, men de tunge rytmene flytter det inn i vår tid. Merk også her innslag av skalaer og tonekombinasjoner som ikke på noen måte er selvfølgelige i vestlig rock)
Anybody there / Wasted sunsets (disse to låtene viser at mannen har en ensom sjel, å kunne formidle med slik kombinasjon av teknisk briljans og sjelelig smerte er ikke en selvfølge, blues og klassisk går hånd i hånd)
Memmingen (en kort og stemningsfull klassisk gitarlåt, i sin enkelhet viser den den ene ytterkantenav en musiker med et enormt spekter)
Jeg kunne holde på å ramse opp. Blackmore er ikke den mest innfytelsesrike og viktige musiker i vår historie på noen måte, men jeg tror allikevel ikke jeg tar munnen for full når jeg hevder at hans geni ikke fullt ut er oppdaget av folk flest, og kanskje kommer det heller aldri til å skje. I mine øyne er han en Beethoven eller en Bach fra vår egen tid. En gledesspreder og stemningsskaper som snakker til sjela hos mange forskjellige mennesker, han får ikke musikken fra gud eller djevel, han er bare et menneske med et enormt talent.
Mvh
Håkon Rognlien
Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.138
- Antall liker
- 9.458
Og jeg vil slå et slag for Bernie Mardsen, den mest atypiske r&r gitarist jeg kommer på i farten. God? Ja. Best? Nei.
- Ble medlem
- 20.06.2003
- Innlegg
- 175
- Antall liker
- 185
Gammel tråd men:
På "Live Aid" i 1985 stilte alle artister og band med samme forutsetninger og Queen bokstavelig talt feide alle av banen. Alle fra Led Zep, Paul McCartney, Clapton, Phil Collins, U2, Madonna, Bowie, Jagger og røkla ble redusert til statister.
Idag tror jeg bare Prince er i stand til å gjenta det Queen gjorde i 1985 hvis muligheten skulle oppstå på nytt. Han hadde en runde i Brit Awards for noen få år siden som minnet om det samme. Hele den britiske pop/rock-eliten stod og måpte.
På "Live Aid" i 1985 stilte alle artister og band med samme forutsetninger og Queen bokstavelig talt feide alle av banen. Alle fra Led Zep, Paul McCartney, Clapton, Phil Collins, U2, Madonna, Bowie, Jagger og røkla ble redusert til statister.
Idag tror jeg bare Prince er i stand til å gjenta det Queen gjorde i 1985 hvis muligheten skulle oppstå på nytt. Han hadde en runde i Brit Awards for noen få år siden som minnet om det samme. Hele den britiske pop/rock-eliten stod og måpte.
Sist redigert:
Maktdemonstrasjon må det vel kunne kalles?!
Tror også Led Zeppelin skulle klart å lage spetakkel om de holdt konsert igjen.
The Police var i hvert fall et fantastisk band, har lagt til en låten "Tea in the Sahara" fra deres siste album Synchronicity.
Dette er ikke den mest kjente låten, men likevel blant de bedre. Skru opp og nyt en rolig og avslappende låt med rå trommer, bass, gitar, vokal og ikke minst sjel!
Ingen spiller trommer som Stewart Copeland, etter min mening var han lysår foran det aller meste av trommiser på 70- 80 tallet. Sting og Summers er også dyktige musikere.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.009
- Antall liker
- 6.243
Er ikke rocken død da? Det har jo ikke kommet noen virkelig store rockeband siden tidlig 80-tall.
Det nærmeste virkelig store rockeband man kommer i dag er vel Muse og Foo Fighters. Radiohead har jo også gitt ut mye bra på 90- tallet.
Men like store som Zeppelin og Queen er de vel ikke, og heller ikke like bra som The Police...
Men like store som Zeppelin og Queen er de vel ikke, og heller ikke like bra som The Police...
I min bok blir det Deep Purple som stikker av med seieren(før 1986)
mvh
mvh