Thai preamp - Skjema, beskrivelse, diskusjon

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    En skisse av PSU chassis sett ovenfra. Nå har jeg ikke mål på alle delene så denne er ikke spikret. I tillegg er det jo litt spennende med alle trafoene og gjensidig påvirkning. Har prøvd å holde dem vinklet i forhold til hverandre. Selv om tre av dem er "potted" så er de vel ikke ekstra skjermet. Det er ihvertfall ikke oppgitt fra produsenten.

    Så trenger jeg å beregne sikringer. Om jeg summerer strømtrekket får jeg 35mA fra nettet.
    (20mA*220V) +(0,6A*6,3V)=8,1VA
    8,1VA/240V=33mA
    Men tar man hensyn til rippelstrøm i en slik beregning, eller er det de "trege" sikringen som skal håndtere det?

    Av erfaring fra forrige byggeprosjekt kan det nok være lurt å ha en sikring på B+ også  ;D ;D (Mer action enn da jeg drev å slo på el34 ampen de første gangene er det lenge siden jeg har hatt)
    30-40mA på B+ burde vel være ok?
     

    Vedlegg

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Jeg kjenner ikke til sikringer på under 50mA. I stedet kan du benytte en 1/4 w motstand som brenner ved eventuell feil. Normalt vil dette være sikring godt nok.
    På nettsiden er det ofte vanskelig å få sikringer på under 250mA til å holde. Jeg vil anbefale 500mA uansett hvor liten trafo du har. Og det er nok slik at trege sikringer skal holde den ekstra peaken du får ved påslag. For å slippe at sikringer går for ofte og uten noen spesiell årsak, bør du overdimensjonere en smule. Men ikke så mye at du i praksis ikke lenger har kretsen sikret.
     

    Mbare

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.02.2003
    Innlegg
    2.436
    Antall liker
    11
    Andreas skrev:
    Av erfaring fra forrige byggeprosjekt kan det nok være lurt å ha en sikring på B+ også ;D ;D (Mer action enn da jeg drev å slo på el34 ampen de første gangene er det lenge siden jeg har hatt)
    Du som er samboer og er familiemann: får du virkelig ikke mer action enn når det smeller litt i en rørforsterker? :D

    (Måtte bare, har ingen saklige ting å si. Annet enn at eg ser fram til at du får denne opp å gå, så vi kan få en ordentlig pre-shoot-out i anlegget mitt...)
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Mbare skrev:
    Du som er samboer og er familiemann: får du virkelig ikke mer action enn når det smeller litt i en rørforsterker? :D
    På tide du kommer på middag og får med deg litt av "familieidyllen" skjønner jeg!

    Ellers har Kittipol bekreftet på mail at seidenvenderen er av typen SD-32(43) NEG, make-before-break.


    (Det var ikke meningen å legge ut trippel av layoutbildet. Kanskje en "moderator" kan fikse på det? Trenger bare det nederste. )
     

    Vedlegg

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    En pappmodell av boksen som jeg kan hive deler oppi etterhvert som de ramler inn døra.
     

    Vedlegg

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Jeg tittet litt på skjemaet over strømforsyningen. Jeg kan forstå at du bruker to seriemotstander til glødingen, det hindrer at spenningen stiger uforholdsmessig mye hvis du plugger ut et av rørene, men hvorfor 2 x 0.6H choker?
    En annen ting som sikker bare er en regnefeil: 6J5 trekker 0.3A under normal drift, med seriemotstander på 48R har du ikke høy nok trafospenning til å mate rørene (0.3A x 48R > 14V)..

    Jan E Veiset
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Audiomix skrev:
    Jeg kjenner ikke til sikringer på under 50mA. I stedet kan du benytte en 1/4 w motstand som brenner ved eventuell feil.
    Ulempen i ladekretser er at 1/4 wattere ofte er filmmotstander som bukker under for spissbelastningen (selv med rør som likerettere). Jeg bruker ofte 2, 3, eller 5W trådviklede motstander. De pleier å tåle en kortvarig støyt.

    Jan E Veiset
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    jane skrev:
    Jeg tittet litt på skjemaet over strømforsyningen. Jeg kan forstå at du bruker to seriemotstander til glødingen, det hindrer at spenningen stiger uforholdsmessig mye hvis du plugger ut et av rørene, men hvorfor 2 x 0.6H choker?
    En annen ting som sikker bare er en regnefeil: 6J5 trekker 0.3A under normal drift, med seriemotstander på 48R har du ikke høy nok trafospenning til å mate rørene (0.3A x 48R > 14V)..

    Jan E Veiset
    Ikke regnefeil, med PSUD2 - feil. Har ikke egentlig sett så nøye på det, det burde jeg sagt. Det jeg tenkte var at med seriemotstand er det lettere å ha kontroll på spenningen - at jeg kunne se hvilken spenning jeg faktisk fikk etter clc -ledddene og så tilpasse verdien på seriemotstanden slik at jeg får 6,3 volt på filamentet.

    Vet ikke om du mener hvorfor jeg har to stk choker eller hvorfor det er satt inn choke i det hele og det store.
    Til det første så var det en litt kjapp betraktning om at kanalseparasjonen ville bli bedre med to choker. Siden jeg la ut skjemaet har vi tenkt (Slarssen tenker, jeg skriver) at på grunn av den store kondensatorbanken i det siste leddet så blir kanalseparasjonen god nok selv bare med en choke.
    Ang. choke i glødespenningen (i det hele og det store) så hadde jeg da 10V tapping til rådighet og regnet med god regulering med lavt spenningstap om jeg bruker en choke her. Løsningen er jo ikke veldig kostbar. Ca 20 dollar ++ koster en slik hammond choke. Jeg kikket litt på slike glødespennings - skjemaer med choke tegnet av Machmat, leste litt i M.Jones boka, Erlands tråd, diyaudio og så videre. Ser at du ikke bruker det i dine konstruksjoner, men jeg ble så opphengt i at glødespenningen skulle være svært godt regulert da jeg leste i M.Jones boka. Synes også en choke er en enklere greie enn en aktiv regulering.
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Andreas skrev:
    Jeg kikket litt på slike glødespennings - skjemaer med choke tegnet av Machmat, leste litt i M.Jones boka, Erlands tråd, diyaudio og så videre. Ser at du ikke bruker det i dine konstruksjoner, men jeg ble så opphengt i at glødespenningen skulle være svært godt regulert da jeg leste i M.Jones boka. Synes også en choke er en enklere greie enn en aktiv regulering.
    Å putte en choke eller to i glødekretsen bedrer ikke reguleringen av glødespenningen. Hvis noen forsøker å overbevise deg om at jo mer jern du bruker til bedre blir det, så stemmer det neppe i denne sammenhengen.

    Nå snakker jeg fortsatt om glødingen, jeg har ikke nevnt andre ting: Når det gjelder kanalseparasjon så er denne rimelig uavhengig av hva du gjør i glødekretsene. Vi snakker tross alt om indirekte glødede rør her...

    Jan E Veiset
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    jane skrev:
    Andreas skrev:
    Jeg kikket litt på slike glødespennings - skjemaer med choke tegnet av Machmat, leste litt i M.Jones boka, Erlands tråd, diyaudio og så videre. Ser at du ikke bruker det i dine konstruksjoner, men jeg ble så opphengt i at glødespenningen skulle være svært godt regulert da jeg leste i M.Jones boka. Synes også en choke er en enklere greie enn en aktiv regulering.
    Å putte en choke eller to i glødekretsen bedrer ikke reguleringen av glødespenningen. Hvis noen forsøker å overbevise deg om at jo mer jern du bruker til bedre blir det, så stemmer det neppe i denne sammenhengen.

    Nå snakker jeg fortsatt om glødingen, jeg har ikke nevnt andre ting: Når det gjelder kanalseparasjon så er denne rimelig uavhengig av hva du gjør i glødekretsene. Vi snakker tross alt om indirekte glødede rør her...

    Jan E Veiset
    Det er ingen som i denne helt spesifikke sammenhengen har fortalt meg at mye jern er bedre. Derimot: å si at jeg er helt upåvirket av alt snakket om trafoer her og eksotiske deler der, ville være løgn. Det er jo hele prosjektet et bevis på i og for seg, med alle trafoene. Motivasjonen med å bruke endel "jern" er dog ikke bare ut i fra lysten til å shoppe fine hifi - komponenter.
    Vi hadde først planlagt en regulator basert på 6n1p til B+. Da jeg kom hjem med trafoene og begynte å se på filterløsninger i PSUD2 fant Slarssen ut at regulatoren noe unødvendig da rippel ble så lavt som det er nå. Det er jeg glad for og jeg hadde jo Erlands pre i tankene, akkurat som jeg er nå glad for at jeg valgte katodebias fremfor fixed bias løsningen som også hadde gjort prosjektet mer komplekst. Jeg har også lånt øre til en trafokoblet preamp, riktignok ikke et singel-ended design, og blitt helt frelst!
    Jeg har jo selvsagt som mål å basere byggeprosjektene mine på godt design, fremfor hifi -candy, men da jeg har holdt på litt på egen hånd nå så er nok designet basert litt mer på tro enn på kunnskap. Det har vært moro og holde på med beregninger og det er motiverende å skjønne mer av hvordan ting henger sammen, selv om jeg nå har et stykke igjen. Det ligger noen mursteiner i bokhylla som som jeg har planer om å begynne på - en gang!

    Når du sier det du sier ovenfor så tenker jeg, med min korte fartstid innen disse spørsmålene, at det er basert på følgende (hentet fra M.J-boka): Rør er designet for ac-glød og derfor nokså upåvirket av "differential mode" støy i glødeforsyningen.

    Om jeg putter glødefilteret fra din BO-pre, Jan, inn i PSUD2 så får jeg 0,4V rippel.

    Har ikke helt klart for meg forskjellen på "differential"- og "common"-mode støy. (Differential opptrer i ulik retning for + og jord, mens common i lik retning for + og jord - å lese er en ting, å forstå er en annen sak). Differential filtrer man bort med filter på +/hot, mens common med en CM spole mlm + og jord. Common mode støy kan lade opp den kapasitive koblingen mlm filamentet og katoden i et indirekte glødet rør, mens det kan ikke differential mode. Derfor spiller BO - rørpre utmerket med litt rippel i glødetrekket. Det høres ikke fordi det ikke påvirker katoden.

    Jeg kan ingenting om teori som opponerer mot det overstående, men M.J boka har et avsnitt som heter "a better powersupply" hvor han konstruerer et choke input filter til glødeforsyningen. Han sier der: "the worst culprit for generating noise is the rectification process and the smoothing process, particulary if capasitor input, so choke input supplies is obligatory." Men han gir ingen annen forklaring enn at choke input trekker en jevn strøm fra powertrafoen, mens capasitor input trekker i pulser. Derfor lager IP filter mindre støy enn PI filter.

    Min vurdering var at choke input for glød var litt voldsomt for dette prosjektet. Slike choker er ikke så lett tilgjengelige og det koster endel mer enn choker til PI filter. Så tanken min var at et CLC filter gjorde glattingen litt bedre/ på en annen måte enn ett RC/CRC filter, og at støy var mer enn det jeg skjønte meg på. Jeg fant eksempler på slike filtre fra aktører jeg har oppfattet som seriøse, og tenkte da at det ikke var så på jordet. (Der tok jeg kanskje feil?) Hammond choker egnet til slikt bruk er enkelt tilgjenelig og rimelige, og når jeg skulle lage et eget og stort chassis til PSU så var det ikke vanskelig å putte inn både en og to slike.

    Nå er kanskje ikke tråden egnet for et dypdykk i problematikken rundt støy, men jeg lar meg gjerne veilede litt og om det fører til endringer i skjemaet så var det jo derfor jeg la ut tråden.
     

    Erland

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.04.2003
    Innlegg
    3.238
    Antall liker
    6
    Beklager "off topic" her, men Jan/Andreas:

    Kjenner dere til noen som har choker som passer til gloed av 5687 roer?

    Paa grunn av det relativ hoeye stromtrekket 6.3V/0.9A, er jeg blitt forklart at en coke her boer ha en verdi rundt 50-100mH/1A.

    mvh Erland
     

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    4.057
    Antall liker
    2.847
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    Andreas:kort kommentar til seriekopling av motstand:du skriver et sted at det blir enklere å beregne/justere motstandsverdi for tilpassning av spenning on target.Om du ikke har en , så prat med Brynjar, jeg fikk tilsendt et heathkit.En liten billig (tror han sa overskuddsmateriell fra forsvaret) boks.Denne kobles inn i kretsen i stedet for motstanden du ønsker å endre .Den inneholder et utall motstandsverdier som du kan prøve "in situ" og du velger motstandsverier med å vri på knotter.Gjør det enkelt å prøve forskjellige motstandsverdier fordi du slipper å lodde hver eneste motstand inn og ut.
    Til det du skriver om å la seg blende av fancy komponenter: I CB`s bygge beskrivelse kommenterer han dette:(Fritt oversatt og omskrevet ):Det er lett å miste helheten av syne i forbindelse med komponent valg, En lar seg jo friste av lekre design og påstått toppkvalitet.Det er fort gjort å forstørre ting ut av proporsjoner, slik at en legger for mye penger et sted hvor en får lite /ingen ting igjen for det.Trikset er vel å komme dit at en kan så mye at en putter de store pengene der de monner mest, og ikke der hvor de ikke utgør en forskjell.Nå kan en jo ha to tanker i hodet samtidig,( selv om min kjære mener det er uvanlig i mitt tilfelle ;D.) Og jeg må tilstå at jeg også har stor sans for prosjekter hvor det er plukket fra øverste hylle i alle ledd .Det som er så fint med denne tråden er at det stadig dukker opp forklaringer på problemstillinger en går å lurer på, og at vi som ønsker å lære mer har mye å hente her.flott at du har lagt den opp slik du har gjort
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Andreas skrev:
    Ellers har Kittipol bekreftet på mail at seidenvenderen er av typen SD-32(43) NEG, make-before-break.
    Hvis du ser nøye på venderen, får du sikkert øye på "wiperen". Den som går fra kontakt til kontakt. Den er så bred at den vil gi kontakt med neste før den forlater den siste. Make - before - break altså.
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    jane skrev:
    Audiomix skrev:
    Jeg kjenner ikke til sikringer på under 50mA. I stedet kan du benytte en 1/4 w motstand som brenner ved eventuell feil.
    Ulempen i ladekretser er at 1/4 wattere ofte er filmmotstander som bukker under for spissbelastningen (selv med rør som likerettere). Jeg bruker ofte 2, 3, eller 5W trådviklede motstander. De pleier å tåle en kortvarig støyt.

    Jan E Veiset
    Mange måter å sikre på :)
    Siden jeg ikke kjenner detaljene, var det bare ment som et tips som alternativ til smeltesikring der det ikke er så hensiktsmessig. Litt praktisk tenking og en smule beregning må til.
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Andreas: Det er forskjell på regulering og filtrering. Regulering vil si at du holder f eks spenningen konstant uavhengig av last. Det oppnår du ikke med choker i glødingen, og selv om du hadde oppnådd det så hadde denne effekten blitt borte i RC-leddet ditt. (men dette er ting jeg regner med at du er familiær med). Begge disse leddene, både LR og RC leddene i glødekretsen din står der for å filtrere, eller sagt på en annen måte for å glatte ut spenningen. Hvor mye de glatter ut spenningen kan du enten finne ut vha ren matematikk eller som du gjør ved å bruke PSUD2, svarene bør bli de samme. Poenget mitt var at en choke kontra to choker gir det samme resultatet, gitt at induktansen er doblet i singelchoke oppsettet.
    På den annen side kan du jo spørre deg selv om hvor mye filtrering du egentlig trenger. Husk at glødetråden i 6J5 ikke er en del av signalveien, den har som oppgave å varme opp katoden som er fysisk avskilt fra selve glødetråden. Allikevel vil katoden til en viss grad emittere i takt med glødetråden og provosere frem noe brum. Et vanlig RC-filter vil dempe rippelen i glødingen fra 6.3Vac som du vil ha ved ren AC-mating ned til kanskje 0.5Vac overlagret 6.3V likespenning. Nå er ikke jeg noen ekspert på termodynamikk og beslektede temaer, men husk at også selve glødetråden har en veldig lang tidskonstant, det er egentlig bare å se hvor lenge et rør gløder etter at du har slått av spenningen. For å si det på en annen måte: brum i indirekte glødede rør trenger ikke å bety problemer. I mange tilfelle vil brum fra et indirekte glødet rør havne under støygulvet. Husk også at siden du har en 4:1 step-down trafo i utgangen vil evt brum bli redusert med 12dB.
    I direkte glødede rør hvor glødetråden og katoden er en og samme sak har slike betraktninger selvsagt større betydning.

    Nå er ikke det jeg har skrevet ovenfor en kritikk av løsningen du har valgt (den vil jeg tro er waterproof mhp brum), men kun et forsøk på å belyse noen tekniske forhold.

    Jan E Veiset
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Audiomix skrev:
    Siden jeg ikke kjenner detaljene, var det bare ment som et tips som alternativ til smeltesikring der det ikke er så hensiktsmessig. Litt praktisk tenking og en smule beregning må til.
    Jeg har dårlige erfaringer med filmmotstander i ladekretser. En gang brukte jeg 2W 22R etter likeretter (på skjemaet hadde jeg wire wound i tankene men ikke tilgjengelig der og da) I løpet av 2-4 uker hadde begge motstandene gått hjem til vår Herre og jeg skiftet de ut med wire wound. Det var peakstrømmen ved oppstart som tok knekken på dem. Etter at jeg satte inn wire wound har jeg ikke hatt problemer. En 2W filmmotstand tåler ikke veldig mye over 2W peak, ww tåler som regel atskillig høyere peak før de "piffer".
    Men generelt er tipset om motstander en enkel og grei måte å sikre kretser på. En riktig dimensjonert motstand vil brenne av lenge før en trafovikling eller noe annet vil.

    Jan E Veiset
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Erland skrev:
    Beklager "off topic" her, men Jan/Andreas:

    Kjenner dere til noen som har choker som passer til gloed av 5687 roer?

    Paa grunn av det relativ hoeye stromtrekket 6.3V/0.9A, er jeg blitt forklart at en coke her boer ha en verdi rundt 50-100mH/1A.

    mvh Erland
    http://www.hammondmfg.com/153.htm
    Sjekk 159zc og 159za. Men dette er ikke til choke input. Vil du ha det vil jeg tro Sowter lett fikser oppgaven.
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    jane skrev:
    Nå er ikke det jeg har skrevet ovenfor en kritikk av løsningen du har valgt (den vil jeg tro er waterproof mhp brum), men kun et forsøk på å belyse noen tekniske forhold.

    Jan E Veiset
    Nå leser jeg aldri dine innlegg som annet enn velment veiledning. Slik som du formulerte deg synes jeg bare det var greit å si hva jeg hadde tenkt selv og at hverken Slarssen, Audiomix, Brynjar eller andre rørfolk jeg snakker med har fortalt meg at mye jern er best.

    Skjønner forskjellen mlm regulering og filtrering. Problemet er at jeg heller ikke er så øvet i terminologien, så jeg utrykker meg ofte klønete synes jeg. Skjønner også hva du mener med at reguleringen ikke blir bedre med choke. Varierer innspenningen varierer også utspenningen, men choken kan holde samme utspennning selv om strømtrekkket varierer - blir det sånn nogenlunde?


    Det var en ting jeg glemte å nevne i det med to choker. Disse har kapasitet på 750mA. Når jeg nå har trekk på 0,6 kan jeg jo egentlig koble dem i serie, silk som i B+ filteret. Men ting flyter jo litt, og jeg har jo tenkt på det når jeg kjøpte en powertrafo som kan gi meg veldig mange ulike spenninger (det er en 220-180-150-0-150-180-220). Splitter jeg gløden med en choke på hver har jeg 1,5A kapasitet. Da kan jeg bruke to stk 6sn7, et stk 5687 - i det hele tatt større valgfrihet med hensyn til hvilket rør jeg vil lage preamp med. Tenker også å lage sokkelfestet til likeretteren utskiftbart ettersom det finnes mange ulike rør-likerettere.
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    jane skrev:
    På den annen side kan du jo spørre deg selv om hvor mye filtrering du egentlig trenger. Husk at glødetråden i 6J5 ikke er en del av signalveien, den har som oppgave å varme opp katoden som er fysisk avskilt fra selve glødetråden. Allikevel vil katoden til en viss grad emittere i takt med glødetråden og provosere frem noe brum. Et vanlig RC-filter vil dempe rippelen i glødingen fra 6.3Vac som du vil ha ved ren AC-mating ned til kanskje 0.5Vac overlagret 6.3V likespenning. Nå er ikke jeg noen ekspert på termodynamikk og beslektede temaer, men husk at også selve glødetråden har en veldig lang tidskonstant, det er egentlig bare å se hvor lenge et rør gløder etter at du har slått av spenningen. For å si det på en annen måte: brum i indirekte glødede rør trenger ikke å bety problemer. I mange tilfelle vil brum fra et indirekte glødet rør havne under støygulvet. Husk også at siden du har en 4:1 step-down trafo i utgangen vil evt brum bli redusert med 12dB.

    Jan E Veiset
    Stepdown i trafoen er jeg med på. Det med tidskonstant er litt værre. tau=CR, det står i boka mi. Mener du noe slikt som at filamentet har høy resistans og derfor tar det lang tid å "lade opp" kapasitansen mlm filament og katode. Det er derfor god demping av det brummet som en glødeforsyning er potensiell kilde til? Vil ikke kapasitansen mlm filament og katode være svært lav? Hmm?
     

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    4.057
    Antall liker
    2.847
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    Det dukker stadig opp generelle spørsmål når jeg leser i tråden din.Hvilke er argumentene for egen trafo til glødespenning?Er det for å unngå "forurensning", bedre kvaliteten på b+ spenningene ellers?så til likerettting:mener å ha sett at argumentet mot rørlikeretting er høy statisk indre resistens, uten at jeg helt forstår hva det innebærer, men hva er fordelene?Bortsett ifra at du slipper å lage forsinkelses kretser ellers?
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    vega65 skrev:
    Det dukker stadig opp generelle spørsmål når jeg leser i tråden din.Hvilke er argumentene for egen trafo til glødespenning?Er det for å unngå "forurensning", bedre kvaliteten på b+ spenningene ellers?så til likerettting:mener å ha sett at argumentet mot rørlikeretting er høy statisk indre resistens, uten at jeg helt forstår hva det innebærer, men hva er fordelene?Bortsett ifra at du slipper å lage forsinkelses kretser ellers?
    Det er interkapasitans mlm viklingene i en felles trafo, og det er en kilde til støy. Om du ser på gløde-skjemaet mitt så er det to små kondiser til jord etter cm-spolen. Disse skal hjelpe på problemet.
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    vega65 skrev:
    Det dukker stadig opp generelle spørsmål når jeg leser i tråden din.Hvilke er argumentene for egen trafo til glødespenning?Er det for å unngå "forurensning", bedre kvaliteten på b+ spenningene ellers?så til likerettting:mener å ha sett at argumentet mot rørlikeretting er høy statisk indre resistens, uten at jeg helt forstår hva det innebærer, men hva er fordelene?Bortsett ifra at du slipper å lage forsinkelses kretser ellers?
    Fordeler ved å benytte rør som likeretter?
    Trolig ingen, men noen mener det er positivt mht lyden.
    Likeretterrør har høy indremotstand i forhold til Silicon dioder. Resultatet kan bli dårligere "regulering" av høyspenningen.
    CB ga meg bakoversveis (hvis det går an ;)) da han så jeg brukte rør til likeretter. Sveisen holdt seg da jeg fikk en motvind for noe han oppfattet som VU metere. Instrumentene har en grad av praktisk nytte, men VU karateristikk har de ikke.
    En glødetråd har lang termisk tidskonstant. Med indirekte gløding blir tidskonstanten (temp på katoden) ennå mye lenger. Nettfrekvensen har en periodetid på 20mS..... 20/1000 sek. Det er utelukket at 50Hz kan få temperaturen til å variere i takt med frekvensen. 50Hz brum kan i ugunstige tilfeller bli overført. Jeg har hatt forsterker med 2A3 og AC gløding. Ingen brum :)
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Hvorfor flere transformatorer?
    I min forsterker ble det slik fordi jeg ikke hadde planlagt godt nok. Glødebudsjettet sprakk. Det endte med at nettrafoen leverer høyspenning og gløding til 4 x EL34. Jeg har en trafo med to viklinger a 6.3V til EF86 + ECC83 og termisk delay rør. Egen glødetrafo med 2 x 5V til likerettere. Til slutt en liten trafo med 2 x 15V til noen Op Amper.
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Andreas skrev:
    Stepdown i trafoen er jeg med på. Det med tidskonstant er litt værre. tau=CR, det står i boka mi. Mener du noe slikt som at filamentet har høy resistans og derfor tar det lang tid å "lade opp" kapasitansen mlm filament og katode. Det er derfor god demping av det brummet som en glødeforsyning er potensiell kilde til? Vil ikke kapasitansen mlm filament og katode være svært lav? Hmm?
    Nei, det går mer på termiske tidskonstanter.
    Emisjonen i et rør er avhengig av at katoden gløder og sender ut elektroner. Så ved å redusere eller øke emisjonen vil du endre strømmen mellom katode og anode i røret. Hvis du ser for deg at denne emisjonen er direkte avhengig av glødeeffekten betyr dette også at emisjonen ved 50Hz ac varierer med 50Hz og modulerer strømmen mellom katoden og anoden. Resultatet hadde blitt 50Hz brum.

    Imidlertid tar den en tid å varme opp og kjøle ned filamentet, så med andre ord er filamentet aldri helt av. Der har du en tidskonstant. I et indirekte oppvarmet rør er det ikke filamentet som emitterer elektroner men derimot katoden. Katoden består av metall og varmes indirekte opp av filamentet. Der har du enda en tidskonstant. Til sammen utgjør dette en tidskonstant på mange sekunder (se på katoden når du slår av strømmen, den gløder i mange sekunder). Dette i sin tur gjør at emisjonen og dermed strømmen mellom katode og anode er rimelig uavhengig av de hurtige spenningsvariasjonene som 50Hz ac representerer.
    I praksis vil det alltid være en liten rest brum tilstede ved ac, og et annet problem du unngår ved å bruke dc er at glødekablene ikke utstråler 50Hz som kan plukkes opp kapasitivt av andre kabler/komponenter.

    Hovedbudskapet er at det tar tid å varme/avkjøle en gitt masse og at emisjonen er avhengig av katodens varme og ikke tilført momentaneffekt til filamentet.

    Jan E Veiset
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Noen har testet om det er hørbar forskjell i lyden ut fra en forsterker med AC eller DC gløding. Det jeg har sett av kommentarer tyder på at AC er å foretrekke for lyden sin del.
    En annen ulempe ved DC gløding er at det blir potensialforskjell mellom den ene og den andre enden av glødetråden i forhold til anoden. Som følge av det vil elektronemisjonen være litt forskjellig og katoden / glødetråden vil ikke eldes jevnt. Denne effekten kan reduseres ved å snu glødestrømmen et par ganger i året. Eller benytte AC å få den snudd 50 ganger i sekundet :)
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.080
    Antall liker
    1.085
    Sted
    '
    Audiomix skrev:
    En annen ulempe ved DC gløding er at det blir potensialforskjell mellom den ene og den andre enden av glødetråden i forhold til anoden.
    Det minner meg på at det kan faktisk være en effektiv måte å redusere brum på, å heve eller senke spenningspotensialet på filamentet til forhold til katoden i et indirekte glødet rør. Hvilke mekanismer som da gjør seg gjeldene, foruten å stresse Vkf mer eller mindre, er jeg litt usikker på.

    Jan E Veiset
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Hei Andreas,

    Hvilke forkjellige gløde viklinger er det du har tilgjengelige? Med en 10V vikling vil du måtte svi av rundt 4,3W inne i chassieset. Dette vil bli forholdsvis mye varme som må svies av. Hvis du har noen mindre tappinger så tror jeg ikke det vil være noen spesiell grunn til å bruke så mye som 10V.

    Når det gjelder glødechokene så er jeg enig med Jane at å splitte glødingen i 2 med 2 choker er nok litt overkill... Har du bestillt de allerede? Kanskje det vil være intressant å lage en sentertapping på glødingen, og koble midtpunktet til en hevet spenning? Det vil ikke kreve mere en 4 ekstra motstander.

    Hvordan komponenter har du ellers valgt til resten av delene?

    - Stig
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Bildene av poweret ser forøvrig helt greit ut i mine øyne. Hvilke 6+6uF B+ kondiser er det dur ordnet deg forresten?
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Jeg en 0 - 5 volt vikling, og en 0 - 6,3 - 10 volt vikling på powertrafoen. Begge med god kapasitet. Det jeg har sett på er at choken har ganske høy serieresistans på 11 Ohm.

    Trekker jeg 0,6A over én choke med 11Ohm serieresistans så får jeg 14volt før choken og 7,4V etter.(11Ohm*0,6A=6,6V). Da går det ikke med de andre viklingene, og heller ikke med to choker ;D.

    Effekttapet over resistorene blir da 1,1V*0,3A= 0,33W, og det er vel da ikke så mye! Kanskje greit å ta hensyn til god kjøling likevel?

    De to 6uF er disse jeg har fått fra Brynjar. (Driver og mailer til pcx om choke og noe mer, Brynjar hadde dem ikke på lager)


    Jeg må ikke bruke dem, men har litt lyst. Tenkte at de kunne være C1 i B+ filteret sammen. Synes det er moro å bruke slike komponenter, men jeg har førsøkt å google samt søke på diyaudio om hvilke erfaringer folk har med å bruke slike uten å finne noe særlig. Er det noen praktiske implikasjoner ved dem, som f.eks at kanna må jordes eller slikt? Har slike god levetid, er det andre hensyn enn plass jeg må ta om de skal inn? Rakk ikke å spørre Brynjar forrige gang jeg hadde ham på tråden. Audiomix - du har vel en slik på 10uF i din EL34 forsterker.

    Ellers har helgen gått veldig fort, og spørsmålet "hvor mye filtering trenger jeg egentlig" har jeg ikke kommet noe videre med. Det jeg lurte på Jan: Hva er "støygulvet" i den sammenhengen. Om 1mV rippel i B+ er -80 dB, vil man da si at støygulvet er -80dB?
     

    Vedlegg

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Helt lik disse SANGAMO kondensatorene tipset jeg deg vel om at lå på ebay?
    Slike kondensatorer er fort vekk 40-50 år gamle allerede. De holder sikker så lenge du hører musikk :)
    Så lenge de holder tett tror jeg kondensatorene holder seg som nye. Mange mener at slike papir i olje kondensatorer er det ypperste. Eneste negative er fysisk størrelse.
    Terminalene (og kondensatoren) er normalt isolert fra kanna. Bør kanskje testes hvis kondensatorene er gamle og du ikke finner spec.
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Audiomix skrev:
    Helt lik disse SANGAMO kondensatorene tipset jeg deg vel om at lå på ebay?
    Jepp, men det var enklere å handle hos Brynjar.
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Ja det skulle gå greit å feste de rett i chassis, de er beregnet for det. Fikk du med monteringklemmer? De kan være vriene å montere uten.

    Tror de er ypperlige å bruke som første kondis. Jeg har et par Sangamo 0.1uF som jeg har planer å bruke på samme måte :)

    Når det gjelder signal/støyforhold så tenker du riktig. 1mV rippel blir steppet ned i trafoen, og hvis dette gir -80dB i forhold til 1V ut (har ikke kalkis her) så er dette et bra tall! I rør utstyr så er vel S/N forhold på bedre enn -60dB bra! :)
     

    PX4

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.10.2005
    Innlegg
    263
    Antall liker
    1
    Sangamo kondensatorane vil nok overleve deg og kan mest truleg gå i arv til etterkomarane dine. Det er skikkelege saker. Likevel er det lurt å sjekke lekasjestraumen i dei før du får dei på plass og loddar dei inn. Set ein motstand på 10K 5W i serie med eine polen. Kople til ei høgspenning opp mot 600V og mål spenningsfallet over motstanden. Det er høgt i eit par sekund medan kondensatoren ladar seg opp, og så skal det gå relativt fort ned til ein nokså lav verdi 1 - 10V eller deromkring.
    Det kan hende det er PCB olje inne i disse. Så lenge dei er tette som Hans seier, så kan du berre slappe av. Kjem det ut noko seigt av dei bør du levere dei inn som spesialavfall. PCB kan m.a. skade arvestoffa så viss du har planer om å få barn, bør du helst unngå det.
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Tror Andreas tåler en liten dose PCB nå ;)
    Med hensyn til montering kan det gjøres ganske enkelt:



    Originale klips til montering er nok nesten umulig å finne. I hvert fall når du trenger de.
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Slarssen skrev:
    Hei Andreas,

    Kanskje det vil være intressant å lage en sentertapping på glødingen, og koble midtpunktet til en hevet spenning? Det vil ikke kreve mere en 4 ekstra motstander.
    Trodde først at man bare "hevet" glødespenningen for å overholde maks spenning - grense mlm filament og katode, men det du sikter til her har med støy å gjøre, ikke sant? Av det jeg har skjønt til nå så er poenget å holde glødespenningen (med støy) så langt unna audio- signalet som mulig, men da innenfor rammene av Vkf-maks. Hos 6J5 er dette 90v. Om audiosignalet svinger fra 0-10v og glød er på 6,3v så kan vi heve glødespenningen "opp" ca 80V. I denne tråden http://www.diyaudio.com/forums/showthread.php?s=59559708dd98563b2383372fcea45cc6&threadid=98679&highlight=referes det til undersøkelser fra 30-tallet om hvilket nivå av "heving" som gir best effekt. Vet man noen mer om det i dag?

    For å få til "heving" foreslår du, Stig, å lage et midtpkt i glødespenningen med to resistorer, og så "heve" midt-pkt med hjelp av resistorer koblet til B+. Midpkt vil da få et potensiale på (feks) +80 volt i forhold til jord.

    Er jeg på rett spor her? Stemmer det at det er DC - spenninger jeg skal jobbe med. Er det negative sider ved å "stresse Vkf" som Jane sier. Hvordan går jeg frem for å finne verdiene på resistorerne, og koblingspunkter. Skjemaer finner jeg sikkert eksempler på, men det hadde vært fint å forstå litt ögså.

    Ellers baler jeg litt med brum og støy spørsmål. Fant denne disse artikkelene:http://www.clarisonus.com/Research%20Reports/RR002-DCFilterTest/RR002-DCFilSupplyTest.html og http://gboers.xs4all.nl/daisy/home/g3/139/g1/monoblocks/dc_heater_supply.html Kanskje kjent for dere, men jeg synes det var ufyllende i forhold til MJ boka mi.

    Har også begynt å mekke til de chassis - delene jeg vet jeg skal ha selv om skjemaene ikke er helt ferdige enda, festebraketter og slikt. Til poweret blir det foldet alu med mørk teak trefront, mens jeg til signaldelen skal bruke et lukket chassis som er ferdig.

    Kan også legge ut en deleliste etterhvert, så kan dere evt gi meg tips om det er noen brølere på gang! Takk for tilbakemeld om sangamo - kondisene. Må få hjelp til den testingen et eller annet sted.
     

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    4.057
    Antall liker
    2.847
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    hvordan gå frem for å finne verdier på resistorer og ...
    Det finnes vel noen gode simuleringsprogrammer?Hvilke kan være aktuelle?
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    Er det motstandsverdier til en spenningsdeler som hever glødespenningen opp mot katodespenningen du tenker på?
    Dersom det finnes et midtpunkt på trafoen for glødespenning (3.15 V - 0 - 3,15V) er du heldig. I stedet for å legge dette punktet til jord, kan det heves til ønsket nivå. Du må ha en positiv spenning tilgjengelig og lage en spenningsdeler som gir ønsket spenning i delingspunktet. Det vil ikke gå noe strøm inn i midtpunktet på glødetrafoen, men litt stivhet i spenningsdeleren skader ikke.
    Er jeg på rett spor mht det du spør om?
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Audiomix skrev:
    Er jeg på rett spor mht det du spør om?
    Yepp, men viklingen jeg bruker til glød er en 0 - 10 volt, altså ingen sentertappet vikling. Med stivhet så mener du høy motstand?
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    13.109
    Antall liker
    4.973
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    28
    OK. Da må du lage en kunstig tapp da ;)
    Omvendt. Med stiv mener jeg at spenningsdeleren tåler en smule belastning. Altså lave motstandsverdier kontra høye. Men vi snakker nok om verdier opp mot 100k eller mer for de spenningen som er aktuelle.
    Hvis det ikke er noe problem (at du nærmer det en kritisk verdi) med den spenningsforskjellen du har mellom filament og katode, er dette noe av det siste jeg ville gjort i en forsterker. Du bør være serdeles godt fornøyd før du begynner med dette. Har helt marginal effekt. Hvis du ikke ligger nære grensen for overslag da.
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.366
    Antall liker
    146
    Har fått gjort litt av praktiske ting de siste dagene.


    Chassis til power av 3mm aluplater er sveiset ferdig. Siden platene var så tynne ble jeg anbefalt å finne en svieser som var erfaren. Det gjorde jeg og TIG-ingen gikk ok. Litt gjennomslag her og der, men ingen ting som ikke lar seg pusse ned. På bildet er det bak-enden dere ser. Chassiet skal lakkes når hulltakingen er unnagjort, tror jeg.

    Delelisten er nokså komplett nå og jeg er oppe i over 6k,- i utgifter. En pakke fra pcx ligger i Paris nå og den blir det sikkert litt toll på, pluss noen suppleringer her og der. Da blir det sikker 7k.
    Tror jeg har funnet en blunder i delelisten. Kondensatoren på bildet er ment å stå i glødefilteret som første kondis etter likeretteren. I dataene fra ELFA står det at maks rippel er 2A. Å regne ut rippel har jeg ikke evner til, men i PSUD2 så kan du få data på I(C1) i et det filteret jeg planlegger og da får jeg opp ca 3A for I(C1). Jeg bør kanskje bytte den ut, og så finne en kondis som tåler opp mot f.eks 4A rippel?

    Så har jeg tegnet et forslag til layout i Signal - chassiet.


    Volum knotten og forlenger - armen står fra før av midt i chassiet og jeg gidder ikke flytte på dét. Fint om dere ser på plassering av stjernejord - pkt o.a. Har fått tips om å plassere det nærme rørsoklene, så derav stjerna. Andre jordkabler har jeg ikke tengnet inn. Det blir jo litt kabelstrekk her og der. Alt skal forresten under lokk.
     

    Vedlegg

  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn