Da har vi koplet opp pre'en til Andreas i anlegget mitt. Og hvor skal jeg begynne?
Det mest negative først: det er ikke "sound of silence" i mitt anlegg, i hvert fall. En del brum og annen støy også. Sånn, så var det ut av veien.
Vi testet den på samme måten som tidligere: spilte først en del kutt sånn som anlegget mitt er beskrevet under, så satte vi inn hans pre i stedet for min. Samme kabler og alt sånt. Vi gjorde ingen forsøk på å nivåmatche lyden.
Det siste kuttet vi spilte med min pre var Deep Purple sin "Black Night" og den ble også førsta låta ut med pre'en til Andreas. Det kan være opplysende å beskrive sånn nogenlunde hva de første tankene som slo oss var, nemlig:
Andreas: "Ka faen, har han bytta til en anna låt? Det va jo helt unødvendig?"
Mbare: "Satan!"
For min del hørtes det ut som bandet hadde gått i garderoben mellom pre'ene, tatt seg en skikkelig alvorsprat langs linjene om at "Dette kan vi gjøre bedre!" og "La oss gjøre det en gang til og sørge for at alle som er der blir spikra til veggen!". Det var et trøkk, en bass og ett liv på den plata som bare var helt vilt. Eg trudde virkelig ikke anlegget mitt kunne gro langt hår, headbange vilt og remje sånn som det gjorde da. Ufattelig tøft.
Etter det kjørte vi gjennom noe soul, litt jazz og annet før vi endte opp med 3. og 4. satsen av Beethovens 5. (Kleiber og Wienerfilharmonikerne). Opprinnelig skulle vi bare høre litt på 3. satsen, men vi ble sittende gjennom begge satsene og etterpå var vi enig om at det ville vært ufint å be de stoppe å spille - og at det var derfor vi lot dem gjøre seg ferdig.
I litt mer sånn hi-fi sjargong: pre'en til Andreas spille som ett uvær, selv med støyen. Den er vesentlig bedre enn pre'en min når det gjeld bass, rom og kropp og heng ikke tilbake på noen parametre vi klarte å definere. Den oppleves også som mer organisk og ikke minst som mer musikalsk. Det er rett og slett lettere å tru på illusjonen mellom høyttalerne med pre'en hans i anlegget mitt enn med pre'en min. Og det rommet den trekk opp! Gud bedre.
Kanskje det eg merka meg mest, i hvert fall først, var kor transientvillig den var. Anslaget på alt av toner var mer markert og tydelig, noe som bidro i vesentlig grad til å skape en illusjon av tilstedeværelse og musikk. Den har også en klang som pre'en min ikke makte å følge, så eg får inntrykket av at den rett og slett er vesentlig bedre på å gjengi tonene - både transientene, kroppen og utklinginga. Og at det får veldig mye å si for opplevelsen. Bl.a. kunne vi på ett opptak helt tydelig høre hvordan lydbølgene fra et instrument beveget seg i lokalet og traff en vegg på andre siden av der instrumentet var.
Og eg oppdaga også at en del ting eg hadde irritert meg over og som eg attribuerte til cd-spilleren min, evt. høyttalerne mine, ikke hadde nokka med det å gjøre i det hele tatt. Eg må si, alt i alt, at eg er innmari imponert over ka anlegget mitt klarte å gjøre med pre'en til Andreas - at det rommet, dynamikken og trøkket faktisk er der og bare vente på å bli lokket ut... O' boy.
Så no må eg i tenkeboksen og finne ut ka eg skal prioritere i neste oppgradering. Helga 13. - 15. juni kommer brodern (Slarssen) og han skal ha med seg RAKK-Dac'en han har bygd (som i følge han er vesentlig bedre enn cd-spilleren min var i hans anlegg) og sin egen pre (bygd rundt 31-røret). Og til da har eg fått oppgradert delefilteret på høyttalerne og Andreas har forhåpentligvis fått tweaket en del støy ut av pre'en. _Det_ blir en morsom helg.
Til sist: gratulere Andreas! Det er virkelig en super pre du har fått bygd deg. Eg hadde ikke venta at den skulle så fullstendig rundspille min som den gjorde, men det er jo utrolig gøy at den gjør det. No må eg bare finne ut kossen eg kan få tak i en som spille bedre enn din. ;D