Slubbert skrev:
Hvis Posada bør utleveres til Cuba så bør også Krekar utleveres til Irak/Kurdistan. Hva er ditt standpunkt vedrørende Krekar-saken? Er du konsekvent?
Og jo, relasjonene mellom Taliban og al-Qaida var dypere, de hadde et utstrakt samarbeid av militær art.
Posada var CIA agent, bare et av en rekke eksempler, det er etter min definisjon militært sammarbeid. Relasjonen mellom Taliban og Al-Qaeda er heller mer diskutabelt, uten å være for absolutt her. Å konkludere med at forholde var dypere har ikke jeg sett noe plausibelt grunnlag for, tvert imot.
Krekar saken har jeg for lite kjenskap til til å uttale meg om. Et forbehold er selvfølgelig at det er snakk om en fungerende rettsstat som har et legitimt krav. Posadas utlevering og soning ville skjedd i Venezuela, hvor han også ble dømt.
http://www.venezuelanalysis.com/news/1995
Slubbert skrev:
Kan godt påpeke at Afganistan var "unilateralt", beklager at jeg sidestilte det med Irak, det var en liten forenkling. Poenget blir uansett det samme.
Det var sanksjonert av FN. Du har en vanskelig sak hvis du skal bevise at dét angrepet som sådan var brudd på internasjonale rettskonvensjoner.
Det var sanksjonert av FN under sterkt press, dette er jo ikke nytt. Derfor jeg skrev "unilateralt". En kan nesten sidestille Nato og USA, så det blir også et definisjonsspørsmål. Poenget var at ingen av aksjonene, spesielt ikke sistnevnte hadde særlig bred støtte.
Slubbert skrev:
Om jeg er en flisespikker så danser du rundt grøten. Nå er ikke USA kjernetema her, ei heller Sør-Amerika eller Pinochet.
Jeg satte opp et moralsk spørsmål som jeg finner meget relevant da moralen må forkastes om den ikke følger universalitetsprinsippet. Universalitetsprinsippet føler jeg i aller høyest grad er relevant for denne diskusjonen.
Noterer meg også at du ikke ønsker å vurdere det.
Slubbert skrev:
En rekke islamdominerte land mangler grunnleggende demokrati, funksjonelle rettsstater, bedriver forfølgelse av minoriteter og ignorerer konvensjoner for menneskerettigheter. Du sier at det å rette kritikk mot disse er å bedrive vestlig kulturimperialisme.
Da mistolker du meg grovt, jeg sier at vår følte rett til intervensjon, og viljen til i det hele tatt å kunne forsvare en voldelig okkupasjon virker å brygge vestlig kulturimperialisme. Kritikken er kjærkommen, men ikke når det har undertone av vilje til å dominere ut i fra en følt moralsk standard som vi ikke selv er villige til å møte.
Slubbert skrev:
Og rett nok er konstruksjoner som rettsstaten og menneskerettighetserklæringen en del av den vestlige kulturarv. Organisasjonen av islamske land avviste UDHR (Universal Declaration of Human Rights) og skrev sin egen, fordi (sitat fra Irans FN-delegasjon): "The UDHR was "a secular understanding of the Judeo-Christian tradition", which could not be implemented by Muslims without trespassing the Islamic law."
Jeg har for lite kjennskap til UDHR eller Organisasjonen av islamske lands menneskerettserklæring. Det virker innlysende at den alternative menneskerettserklæringen har sterke mangler. Men begrunnelsen for ikke å skrive under på UDHR, i alle fall selve uttalelsen, virker greit om han har noe som helst rett i at den bygger på "Judeo-Christian tradition". Mennekerettigheter bør ikke knyttes til religion.
Slubbert skrev:
Så spørsmålet jeg stiller er om du er enig i at de av hensyn til muslimers religiøse og kulturelle sensitivitet, skal unntas fra UDHR? Og om du mener at det å ansvarliggjøre disse i henhold til UDHR (feks. ved å kreve rett til å konvertere) er et utslag av vestlig kulturimperialisme? Videre spør jeg retorisk; om du mener at menneskerettighetserklæringen er et utslag av vestlig kulturimperialisme, med hvilken kraft kan du da kritisere andre for brudd på menneskerettigheter som definert i disse erklæringene?
Selvfølgelig mener jeg ikke at noen gruppe eller nasjon har noen som helst rett til å krenke hva jeg oppfatter som menneskets iboende rettigheter. Men at menneskers rettigheter krenkes er på ingen måte katalysatoren eller en unnskyldning for intervensjonismen vi ser i midtøsten og overtrampene på internasjonal lov i dets kjølvann. Det er der jeg føler at argumentet ditt feiler. En kan ikke bekjempe en ide ad vold, en må benytte diplomatiske veier - noe også Mahmoud Ahmadinejad oppfordrer til. Til den andre delen av spørsmålet ditt så tar det utganspunkt i en hypotese jeg ikke kan relatere til.
Slubbert skrev:
I ditt forhold til USA fremstår du som en moralabsoluttist, med veldig klare forestillinger av rett og galt og hva som er humane og inhumane agendaer. I din unnvikelse av kritikken som rettes mot islamske land, ikler du deg plutselig en langt mer moralrelativistisk holdning, hvor etikken må fortolkes i en kulturell kontekst. Så hva blir det til? Er du en moralrelativist eller en moralabsoluttist? Eller det som til enhver tid passer for å fremme de forhåndsdefinerte konklusjoner i ditt verdensbilde?
Det er unødvendig å tvære på enkeltdetaljer og statistikker, dette er en generisk problemstilling.
Nå må du huske at det er USA som søker å legitimere en brutal krigføring moralsk, og i en slik kontekst faller det naturlig å sette USAs moral eller mangel på moral under søkelyset. Om du blar gjennom tråden ser du fort at jeg ikke har forsvart repressive holdninger andre steder enn i din fantasi. Å utgreie for at det finnes andre faktorer enn at muslimer er usiviliserte barbarer bak selvmordsaksjoner er for eksempel ikke en hyllest eller ansvarsfraskrivelse, heller et forsøk på å sette det i et bredere perspektiv en hva som har for vane å bli prediket på disse sider. Å forsvare en umoralsk krigføring ved at en er innehaver av høyere moral en ofrene er og blir en søkt fremstilling. At mennesker blir krenket i sitt hjemland gir oss ikke rett til å krenke hele nasjonen eller å frata dem deres suverenitet. En bør søke å løse splid ad diplomatiske veier.
Ensidig krigshissing og blind støtte til krigsmaskineriet finner jeg i så måte provoserende, de forsvarer sjelden hverken mine eller de okkupertes interesser videre godt, de siste 50 årene alene maler et relativt ensidig bilde alt i alt.
Mvh