The Atl skrev:
Komponenten skrev:
DU begynte dette med denne kommentaren:
The Atl skrev:
Punkt en, jeg kan ikke finne et punkt som skiller din retorikk fra deres, faktisk finner jeg budskapet å være særdeles samstemt, påpek hvor jeg i så tilfelle har antatt feil. Finner det like absurd som om jeg skulle bli sur om du kalte meg gutt og/eller mann. Og i hvertfall ikke at det rettferdiggjør et slikt utspill som det du kom med, kanskje det eneste jeg ikke under noen omstendighet kan si meg villig til å akseptere.
Punkt to, det at du ikke syner å ville forstå hvilken injurierende kraft det har å anklage noen for å bifalle voldtekt, og viljen din til kynisk å
utnytte voldtektsofre med det for øye å injuriere/svartmale meg som hevn sier i mine øyne en del om din person og dine motiver. Hvor lett du har å bruke menneskeskjebner for å fremme et billig og ofte feilaktig poeng. Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Men jeg er over det nå. (Det var punktumet.)
Komponenten skrev:
Hva vil du gjøre med dette problemet?
Når det gjelder din kritikk av min person og min manglende evne til å være løsningsorientert så vil jeg henvise til mine to siste innlegg (inneholder er fåtall ikke essensielle referanser) av "betydning" og faktisk be deg lese dem. Så vil jeg be deg peke meg i retning av et av dine innlegg tilknyttet muslimdebatten som har vist så mye som tilløp til vilje til konfliktløsning eller kreativ tenkning (helst like mye som mine to siste; det bør ikke være mye å be om, spesielt ikke da det var du som rettet kritikken mot meg). For alt jeg kan se er ensidig data (den mest benyttede er i følge opphavet SSB og politiets egene eksperter ikke representativt) sjeldent representativt som ene og alene søker å diskriminere en minoritet. Samtidig prøver du å legitimere mord på muslimer i deres eget hjemland og okkupasjonspolitikk ut i fra dine motforestillinger og følte og uttalte kulturelle overlegenhet ovenfor våre egene invandrere, en argumentsbane som i mine øyne inneholder store logiske brister.
Første innlegg omhandler konferansen med Irans president, andre er svar på tiltale fra vår alles Slubbert. Når det gjelder kritikken din av form/struktur på innleggene mine så har jeg følgelig mye å gå på, men dette er ikke et formelt diskusjonsfora, det er forbanna hifisentralen. Finner også en vesensforskjell mellom å henvise til kilder og å strukturere innlegene sine som et overfall av linker uten at de er nærmere knyttet til teksten...
Håper du tar utfordringen min og finner egene løsningsorienterte innlegg.
Merker meg også at du er svært så selektiv på hvilke innlegg du finner det for godt å besvare og nært konsekvent hopper over de som søker å gå i dybden, nettopp være utfordrende og kreative. I stedet henfaller du tilsynelatende til overfladisk antimuslimsk retorikk. Jeg vil også understreke at jeg ikke nærer noen videre stor interesse for å diskutere din diskusjonsteknikk, det er følgelig selvpåført ved at du angrep min.
Mvh
Du finner ingen forskjeller mellom mine meninger og en som har vært medlem av Vigrid? Bare som en liten start, hva med synet på jøder
du kan jo ta det derfra og se hva du klarer å nøste opp. Har jeg NOENSINNE snakket nedlatende om mennesker basert på hudfarge? Det er utelukkende menneskefiendtlige ideologier/religioner som plager meg, hvilken farge utøverne har driter jeg rett og slett i, det er ikke min skyld at de fleste er brune, men det hindrer meg heller ikke fra å kritisere dem.
Noen har jo prøvd å kalle deg kommunist, det blir vel omtrent det samme, da tar det jo full fyr hos deg
.
Løser man bare konflikter ved å være unnvikende, tilgivende, feige og å legge seg flat og nekte å ta fatt i problemene?
Jeg har kommet med mange forslag til løsning på diverse problemer knyttet til muslimer her til lands, helseundersøkelser for å avdekke og dermed også forhindre omskjæring, aldersgrense for familiegjenforening for å hindre tvangsekteskap for å nevne noe, men alle forslag som innebærer noe som enkelte grupper kan oppfatte som kritikk av dem og deres kultur ( selv om det faktisk er det som ER problemet) er jo så fryktelig at vi rett og slett ikke våger, noen kunne finne på å kalle oss rasistisk, eller stigmatiserende, og det må jo unngås mer enn noe annet.
Skal ikke vi som bor her få lov å ha et ord med i laget på hvem man slipper inn i landet vårt og i hvor stort omfang, når konsekvensene rammer oss rått og brutalt? Hvorfor skal vi få være med på å bestemme om vi skal være med i EU, men ikke om hele verden skal få bli med i Norge..?
Jeg kan ikke se at du har kommet opp med noen konkrete forslag på å løse problemene vi sliter med her i landet, det var det jeg etterlyste.
Jeg svarer på de innlegg jeg ønsker og finner interessante, jeg gidder rett og slett ikke lese og bruke tid på all svada som legges inn her, men når dere diskuterer meg ser jeg det faktisk som min rett til å delta.
Du ser bort fra all verdens dokumentasjon fordi du finner en ekspert som hevder noe som passer dine synspunkt, om du hadde lett hadde du sikkert funnet en ekspert som hevder at jorden er flat og, det er bare å begynne å lete. Dine kilder er for meg like lite troverdige som mine er for deg
Og siden det er så på moten med lange sitater legger ved dette:
Fra 1955 til i dag er anslagsvis 3 millioner sudanesere fra den afrikanske urbefolkningen myrdet, de fleste av disse kristne, og 5 millioner drevet på flukt. Omstendighetene rundt dette er de grovest tenkelige, med regulære massakre og voldtektskampanjer som regel snarere enn unntak. Millioner er blitt lemlestet, torturert og/eller solgt som slaver. For å forstå hvorfor dette likevel ikke vekker på langt nær den samme harme som Israels sikkerhetsgjerde innen organisasjoner som, si Kirkens nødhjelp, må vi ta i betraktning hvem som er overgriperne her, nemlig muslimske arabere fra Nord-Sudan.
Den internasjonale humanitærindustri, enten den foregår i FNs, statens eller Kirkens regi, er preget av en særegen felleskultur med sterk venstrepolitisk slagside. Denne felleskulturen kjennetegnes ved at den analyserer verden i kategorier hentet fra marxistisk klasseanalyse, hvilket, i de siste tre-fire årtier, har gitt opphav til en ganske monoman interesse for nord-sør perspektivet på internasjonale konflikter polemisk beskrevet som third-worldism. I dette perspektivet representerer Vesten den utbyttende overklasse, makta, mens Den tredje verden tildeles rollen som undertrykt offer; en dramaturgi vi også gjenfinner i den kristensosialistiske frigjøringsteologi.
Dette perspektivet på verden har gitt opphav til et forunderlig kulturkompleks hos humanitærindustriens forvaltere, nemlig at Vesten eller vestlige aktører tilskrives moralsk ansvar, og dermed potensielt skyld, for sine handlinger, mens ikke-vestlige aktører ikke gjør det. På hjemmebane kan vi gjenfinne denne holdningen i en del dobbeltmoralske anomalier, slik som at hvite nordmenns vold mot mørkhudede gjerne kategoriseres som rasisme, mens mørkhudedes vold mot hvite nordmenn, noe som faktisk forekommer langt hyppigere, ikke gjør det. Den samme dobbeltmoralen finner vi også anvendt på internasjonale forhold, og heri ligger nøkkelen til å forstå hvorfor Vestens godhetsfyrster står så apatiske i møte med de arabisk-islamske overgrepene i Sudan. Muslimer passer simpelthen ikke inn i den forhåndsdefinerte kategorien for overgripere og undertrykkere. De bærer ingen skyld i det frigjøringsteologiske frelsesdrama. Muslimer er jo selv ofre for våre, vestlige synder.
Med israelske jøder derimot, forholder alt dette seg annerledes. De er jo en del av vårt eget, judeo-kristne moralske univers, og tilhører dermed gruppen av dem som bærer verdens synder. Når vi klandrer dem for palestinernes lidelser, klandrer vi også oss selv, gjør bot for egne synder og fremmer vår egen, kristensosialistiske gjerningsrettferdighet. Jødene og vi, vi har skyld. Fryktelig mye skyld. Men i Sudan er det ingen skyldige å skylde på. Sudan er bare en katastrofe.
Kanskje på tide å fokusere litt mer på andre store problemer og grusomheter der ute i verden snart?
