1. Du mener altså at DNT avløste DGT. Jeg har fortsatt store problemer med å akseptere dette.
2. Bibelen inneholder begge, og jeg antar at det ligger en tanke til grunn for dette valget.
3. Det er grunnlag for å hevde at DNT er å lese som en revisjon av verket. Begrepet avløsning er meg fullstendig fremmed.
4. Din tolkning av dette åpner for et uendelig mangfold av nye muligheter.
5. Jeg er for all del ikke skriftlærd på noen måte. Men hvis jeg ikke bommer grovt, så finner vi bl.a. som nevnt skapelsesberetningen i det gamle.
6. Etter ditt syn er det da fritt fram for Darwin, og ingen grunn til den motstand hans tanker har møtt.
7. Jeg fastholder at du har grunnlagt en ny religion. Jeg hevder videre at dette kan føre til temmelig opphetede diskusjoner i din lokale kirke/bedehus.
8. Lykke til forresten, denne formen for kristendom er meget lettere for meg å akseptere enn den jeg kjenner fra før.
1. Vel, den nye pakt har avløyst den gamle. Så GT er lite å rette seg etter etisk. Dette er ei avtale som gjekk ut då teppet framfor det aller heilagste i tempelet revna ovanfrå og ned, på fyrste langfredag, idet Jesus døydde(Markus 15,38).
Og for Guds skuld, bruk ikkje regelverket i 3. Mosebok..
2. Klart det! Dette vart bestemt av karane på kyrkjemøtet i Nikea 323. Her vart kristendomen designa, ved at ein luka bort alle gnostiske skrifter som kunne skape splid, og samla dei "gode" skriftene, som passa til å lage eit maktapparat, opprinneleg tilpassa romarriket, men det synte seg å vere langt meir effektivt.
3. Her vil eg råde deg til å lese meir. (Skrekk og gru kor dårleg KRL-undervisninga har blitt etter kvart) Det er snakk om den nye pakt, som avløyste den gamle (Noa og regnbogen, hugsar du sikkert)
4. Sant. Men om du er på jakt etter kva som ligg i den nye pakt, bør du studere det som er skrive om Jesus sine utsegn.
Mitt utgangspunkt er nok det historiske, og den historiske Jesus finn du beskriven i evangelia, spesielt bergpreika. Her finn du kva han stod for. Du kan også studere gnostiske skrifter (t.d. Tomasevangeliet) og samanlikne kva Jesus er sitert på her. Hugs at Jesus ikkje skreiv noko sjølv, men at andre gjorde det mange år etterpå, og ikkje som fyrstehandskjelde.
5. Dette bør du IKKJE lese som historisk dokument.....i så fall bør du kaste deg ut i den morosame øvinga å rekne ut universets alder ved å legge saman levealdrane til slektstavlene i GT... elles er det to skapingsforteljingar i 1.Mosebok, den du tenkjer på, og den som startar 1.Mos.2,4. Les du andre skapingssoger frå Midtausten, ser du også at alle er i slekt, men har ulike nyansar.
Sidan det er menneske som har skrive dette, må ein ta atterhald om deira verdsoppfatning og føresetnadar. Guddommeleg inspirerte forfattarar skriv ikkje på diktat frå Gud.
6. Grunnlaget for Darwin sin evolusjonsteori, er også underbygd av munken Gregor Mendel og alle som har drive husdyravl. Og det er vel ingen tvil om at genetikken stemmer, all den tid vi er i stand til å kartlegge alle genene, og sjå at det fell saman med evolusjonsteorien?
7. Oppheta diskusjonar er ikkje noko nytt. Tenk berre på kyrkjemøtet i Nikea....splittinga av kyrkja i gresk-ortodoks og romersk-katolsk, og ikkje minst Luther. Og alle dissentarsamfunna...
Nei, kven som har skapt den nye religionen, kan diskuterast...men du må nok gå attende i tid til før vi var fødde.
8. Religion er vanskeleg, jfr denne tråden. Og det er uråd å finne religionen sitt inste vesen, si absolutte sanning, og meininga med alt. Dette vert, når alt kjem til alt, eit personleg trusspørsmål.
Ingen (ikkje eingong mullahane) burde ha rett til å preike Den Absolutte Sanning, berre gje råd.
Og dette fellesskapet, som er avgjerande både i kristendomen (eigentleg den heilage ande?) og i Islam (ei av søylene), er i høgste grad dynamisk. Ein skal høyre saman med fellesskapet, men ein pliktar også å påverke fellesskapet ut frå eige samvit.
Universelle verdiar er vanskelege å definere. Men gresk humanisme var kjent på Jesu tid, og ligg nok til grunn for mykje av tenkinga som Jesus samanfattar i bergpreika. Det ligg djup visdom i mykje av dette, som fortel oss korleis vi må oppføre oss ovanfor kvarande om menneska skal kunne leve saman.
Personleg skjønar eg ikkje verdien og tryggleiken i å ta ting bokstaveleg, og tykkjer dei fleste (kanskje alle) religiøse skrifter har gode poeng. Men grunngjevinga for KVIFOR vi skal rette oss etter desse skriftene, tykkjer eg er sørgjelege (dvs. Guds straffedom. Personleg meiner eg at dårskap i stor grad ber straffa i seg sjølv)
