Jeg skjønner ikke denne uviljen mot å se på vår kultur som overlegen andre og mer primitive kulturer.
Det er ikke OL i kultur for å påpeke helt åpenbare fakta.
Like lite som det er OL i vær når det blir påpekt at det er flere soldager i Oslo enn i Ålesund.
Det her blir mer enn et svar på dette innlegget av Oddgeir - når jeg først startet, kom det litt av hvert, gitt!
På noen områder har vår kultur kommet lenger enn mange andre, ingen tvil om det. Men på andre områder har vi mistet noe. Det gjelder ting som å ta vare på hverandre, bry seg om hverandre, ha kontakt med hverandre osv. Rett og slett evnen til å vise hverandre kjærlighet. Vi har ikke mistet det helt, men de er mye flinkere enn oss på slike områder i mange land som vi føler oss kulturelt overlegne. Nå kjenner ikke jeg den pakistanske landsbygda spesielt, men jeg vet konkret at det er slik i stort sett hele Afrika, India og Iran. Norge er et kaldt samfunn i forhold til disse.
Nå har jo disse områdene også store kulturelle problemer på andre områder, og det er jo de Oddgeir med flere tenker på når dere sier at vår kultur er deres overlegen. Men det er faktisk de selv som må jobbe med dette, og det gjøres, faktisk, selv om de jobber med tung materie som vanskelig lar seg vende. Hvis de trenger hjelp, så kan vi stå parat til å hjelpe dem. Men det hjelper ikke om vi står med vår moralske pekefinger og sier at nå må dere for helvete se å skjerpe dere! Eller hvordan dere nå har tenkt å angripe problemene.
Og det er det som er interessant: Hvordan skal vi løse de problemene som skisseres i denne tråden? Det har vært lite diskusjon rundt det.
Mitt forslag er: hjelp dem med å løse problemene selv, og for Guds skyld - vis dem respekt! Muslimer i vårt eget land kan vi hjelpe med å forby de mest ekstreme utslagene av deres kulturbakgrunn (jeg er åpen for å forby burka og hijab også). Aktiv dialog på flere fronter, hvor vi ikke viker, men faktisk bruker overtalelsens kunst, vil også være et middel for å få disse folkene med oss, og inn i det norske samfunn.