3050 har pre-out for alle kanaler , og da kan man fint koble til en 2, 3 , 5 , 7 , 9 el 11 -kanals effektforsterker.
|
Surround Forsterker valg
- Trådstarter Kernzedd
- Startdato
- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Takker, nå ble jeg glad faktisk og det er ikke ofte
Og gladere skal du bli når du får YamahaenTakker, nå ble jeg glad faktisk og det er ikke ofte
Det er (i min bok iallefall) veldig gode hjemmekinoreceivere og prosessorer. Får man på en god amp, så er det veldig lite å utsette på dem. Funksjoner i fleng. Veldig mange frihetsgrader til tweaking og finpussing, slik at du får *akkurat* den lyden du ønsker. Du kan til og med sette opp to ulike lydprofiler, slik at du kan ha den gode lyden for musikk, mens en finner frem power og slagkraften på film.
@Imagine; jeg er selv på jakt etter en ny surroundreciever og har strengt tatt bestemt meg for veien videre. Men slike tråder er alltid av interesse.
Dog lurer jeg på en ting; hva mener du egentlig?
Her skriver du først at marantz har en så livløs lyd at man skal leite lenge etter noe verre og så skriver du noe senere at marantz og onkyo er gode valg om man ønsker et fornuftig kompromiss mellom musikk og film. Jeg ser bare ikke helt hvordan du kan anbefale et merke du allerede har stemplet som fullstendig livløst.
Det eneste du oppnår med en slik vingling er å gjøre valget enda verre for de som er ute etter gode tips.
Samtidig bør du nok si litt om oppsettet og musikken når du først dømmer ett produkt nord og ned. Jeg har selv hatt en Yamaha cx-a5100 og ATI AT1850 på forskjellige høytalere i "pene prisklasser". På et spesielt høytalermerke låt dette fullstendig bedritent, men på et annet låt det helt himmelsk. Samtidig låt Marantz helt supert på det merket hvor Yamaha/ATI var alt annet enn bra. Så det å dømme en produsent ad skogen bare fordi man har opplevd en dårlig match gir et feil inntrykk og det kan også skade mer enn det hjelper den som er ute etter gode råd.
Kan jo (nok en gang) henvise til denne tråden http://www.hifisentralen.no/forumet...aha-cx-a5100-og-marantz-8801-prosessorer.html, som tar for seg en sammenligning av Marantz og Yamaha for å få klarhet i om hvor store forskjellene faktisk er mellom disse to enhetene.
Egenlyden er nå en ting, det er vel egentlig små forskjeller der. Resultatet etter romkorreksjon er mer interessant egentlig. Og om de er fleksible hvis du ønsker å påvirke lyden selv etter å ha kjørt RK. Det er mye forskjellig på markedet; Rene forforsterkere uten noe som helst ( eks Copland), noen med enkle tonekontroller (eks Parasound), noen litt mer avanserte, men uten ordentlig RK (eks NAD og Rotel) og så de rene hitechmaskinene med RK, full bildebehandling, trådløs kommunikasjon etc. (Japanerne). Noe for enhver smak altså. Eller like gjerne; noe for enhvers ønske/evne til å påvirke lyden, fra null til 100%. Egentlig enorm stor forskjell på de ulike filosofiene rundt forsterkerdelen av hjemmekinohobbyen.
Etter å ha hatt minimalistutgaven både på to og fem kanaler er hvertfall jeg overbevist om at man bør ha utstrakte muligheter til å påvirke lyden. Det er alt for stor spredning i klang og frekvensgang både mellom ulike innspillinger, plateselskaper, musikksjangere og ikke minst mellom filmlyd og stereo/hifi til at man klarer seg uten. Ser at mange mener at man skal tilstrebe å gjengi alt så nøytralt og ufarget som mulig, og dermed servilt sitte og høre på musikk som åpenbart er rattet av udugelige teknikere i et eller annet gudsforlatt studio. Vel, det er ikke noe for meg og den musikken som ikke er hørandes på, enten fordi den ikke er bra innspilt eller jeg har fått kompensert for de verste feilene blir ikke hørt på.
Så min stemme går vel til japanerne. Disse skal vel både kunne redusere en del av problemene lytterommet skaper, samtidig som de også gjør det mulig å påvirke litt etter egen smak. Er usikker på om forsterkertrinnene i disse er det svake leddet og man derfor bør gå for prosessor og løse effekttrinn. Hverfall hvis man har tungdrevne høyttalere.
Det som 'skremmer' er brukergrensesnittet på disse apparatene. For en gammel hifikar er det ikke vanskelig å føle seg ukvalifisert i møtet med ørten formater, forkortelser, digitale standarder, menyer proppfulle av valgmuligheter og kryptiske one-linere i kjent japansk stil.
Etter å ha hatt minimalistutgaven både på to og fem kanaler er hvertfall jeg overbevist om at man bør ha utstrakte muligheter til å påvirke lyden. Det er alt for stor spredning i klang og frekvensgang både mellom ulike innspillinger, plateselskaper, musikksjangere og ikke minst mellom filmlyd og stereo/hifi til at man klarer seg uten. Ser at mange mener at man skal tilstrebe å gjengi alt så nøytralt og ufarget som mulig, og dermed servilt sitte og høre på musikk som åpenbart er rattet av udugelige teknikere i et eller annet gudsforlatt studio. Vel, det er ikke noe for meg og den musikken som ikke er hørandes på, enten fordi den ikke er bra innspilt eller jeg har fått kompensert for de verste feilene blir ikke hørt på.
Så min stemme går vel til japanerne. Disse skal vel både kunne redusere en del av problemene lytterommet skaper, samtidig som de også gjør det mulig å påvirke litt etter egen smak. Er usikker på om forsterkertrinnene i disse er det svake leddet og man derfor bør gå for prosessor og løse effekttrinn. Hverfall hvis man har tungdrevne høyttalere.
Det som 'skremmer' er brukergrensesnittet på disse apparatene. For en gammel hifikar er det ikke vanskelig å føle seg ukvalifisert i møtet med ørten formater, forkortelser, digitale standarder, menyer proppfulle av valgmuligheter og kryptiske one-linere i kjent japansk stil.
Sist redigert: