Studieteknikk og oppgaveskrivning.

[Atle Kristiansen]

Hvordan går dere eller har dere gått frem når eller da dere skal eller skulle studere et fag, - virkemidler, teknikker, rutiner, tilpassing av omgivelser, og så videre?

Det samme lurer jeg på rundt oppgaveskrivning? Hvordan formulerer en en god vitenskapelig oppgave, hva er det viktig å vektlegge, hvordan strukturerer en den, hvordan får en full utbytte av eksamenstiden når det kommer, og så videre.

Vet dere om kilder til hvordan en generelt bør jobbe for å bedre ferdighetene når det gjelder dette i form av litteratur, videoer eller andre ressurser?

Beklager så alt for generelle spørsmål, men for i større grad å gjøre det allmenngyldig fant jeg det praktisk. Så kanskje andre enn meg også kan dra nytte av eventuelt gode svar.

Mvh
Atle "har planer om å prøve å få til å studere" K

 

[Øivind]

Det samme lurer jeg på rundt oppgaveskrivning?
Beklager så alt for generelle spørsmål.

Generelt svar:

- Innledning
- Presentasjon
- problemstilling
- Løsning
- Konklusjon
- Vedlegg




Ang. studie teknikk; ta alle svar du får her med en klype salt. Du vet hva som har størst sannsynlighet for å funke for deg personlig. Jeg trodde blindt på alle andres råd, og det ble et helvete for meg. Aldri igjen!

 

[Atle Kristiansen]

[...]
Ang. studie teknikk; ta alle svar du får her med en klype salt. Du vet hva som har størst sannsynlighet for å funke for deg personlig. Jeg trodde blindt på alle andres råd, og det ble et helvete for meg. Aldri igjen!

Takker for svar. Mener selv at jeg evner å være selektiv og har en viss egeninsikt. Men står nesten på bar bakke når det gjelder studier da jeg på ingen måte har hatt et normalt skoleløp, og er totalt blank når det gjelder vitenskapelige studier. Derfor er det en relativt spesiell og krevende situasjon jeg mener å befinne meg i. Disse tilsynelatende noe desperate og uhyre generelle spørsmålene er et produkt av det.

Mvh
Atle K

 

[Slubbert]

Begrunn påstander. Avgrens oppgaven. Ikke sitér noe uten referansehenvisning.

 

[Øivind]

Lettlest, er også et viktig stikkord....

Du skriver for en som vet mindre enn degselv om emnet, ikke for en av medlemmene på arbeidsgruppa.

Pluss rød tråd.... : Du skriver ikke om helt forskjeldige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre i problemstillingen og i løsningen. Virker sikkert opplagt, men bla gjerne litt i tidligere oppgaver, og du vil bli overrasket.

 

[Milenko]

Pass på å få med alle sider ved evt drøftinger, dette viser din evne til refleksjon og blir spes. lagt vekt på.

 

[Trondmeg]

Normalt tar man også med direktørrapporten, et sammendrag på ca 1/2 side ifm oppgavepresentasjonen med de viktigste konklusjoner.

 

[Sleiven]

På gamle NTH lærte jeg følgende.(passer nok best for realfag tenker jeg...)

Studiene er en jobb fra 08:00 til 20:00 man-fre avbrutt av lunch og middag

0. Forbered deg til forelesninegen hvis du kan, les aktuelt pensum først.
1. Ta notater under forelesning
2. Gjennomgå notatene samme dag
3. Les aktuelt avsnitt i læreboka
4. Gjør tilhørende øvingsoppgaver/leksene (helst samme dag du får dem). Og gjør dem selv,ikke kopier andres
5. Før eksamen: Lag notatsamendrag av pensum. Løs gamle eksamensoppgaver.
6. Ta fri i helgene (og om kveldene) og kos deg.

Jobb ved siden av ?.. ikke sjangs, kun som studentveileder, hadde godt betalt og pissenkel jobb på 4-5 timer i uka hvor jeg rettet og gjennomgikk yngre studenters øvingsoppgaver.

De par første årene betydde det en arbeidstid på ca 50 timer i uka som stemte bra med studie manualen som oppgav studiet til 48-56 belastningstimer pr uke.

Det høres vel prektigt ut og skyldes delvis av jeg bodde en tid med en som hadde 15 seksere fra gymnasiet.. ,mens jeg selv var blandt de som brukte ekstrapoeng for å komme inn på NTH.

Men da jeg fikk 1,0 på første eksamen så var det like greit å fortsette på samme viset...Jobbet ALDRI i helgen eller etter 20:00.

Fest ble det nok av både onsdager på Strossa og på Samfundet og byen på fredag og lørdag.. en flott tid lykke til.. 8)

Det ble nesten ferie å begynne i arbeidslivet med 37,5 timer uke ..

mvh
Sleiven

 

[nb]

På gamle NTH lærte jeg følgende.(passer nok best for realfag tenker jeg...)

Studiene er en jobb fra 08:00 til 20:00 man-fre avbrutt av lunch og middag

0. Forbered deg til forelesninegen hvis du kan, les aktuelt pensum først.
1. Ta notater under forelesning
2. Gjennomgå notatene samme dag
3. Les aktuelt avsnitt i læreboka
4. Gjør tilhørende øvingsoppgaver/leksene (helst samme dag du får dem). Og gjør dem selv,ikke kopier andres
5. Før eksamen: Lag notatsamendrag av pensum. Løs gamle eksamensoppgaver.
6. Ta fri i helgene (og om kveldene) og kos deg.

Jobb ved siden av ?.. ikke sjangs, kun som studentveileder, hadde godt betalt og pissenkel jobb på 4-5 timer i uka hvor jeg rettet og gjennomgikk yngre studenters øvingsoppgaver.

De par første årene betydde det en arbeidstid på ca 50 timer i uka som stemte bra med studie manualen som oppgav studiet til 48-56 belastningstimer pr uke.

Det høres vel prektigt ut og skyldes delvis av jeg bodde en tid med en som hadde 15 seksere fra gymnasiet.. ,mens jeg selv var blandt de som brukte ekstrapoeng for å komme inn på NTH.

Men da jeg fikk 1,0 på første eksamen så var det like greit å fortsette på samme viset...Jobbet ALDRI i helgen eller etter 20:00.

Fest ble det nok av både onsdager på Strossa og på Samfundet og byen på fredag og lørdag.. en flott tid lykke til.. 8)

Det ble nesten ferie å begynne i arbeidslivet med 37,5 timer uke ..

mvh
Sleiven

Jeg antar det er noen år siden du gikk ut derfra Slik oppførsel i "min tid" (dvs fem-ti år siden) ville kvalifisert til umiddelbar tvangsinnelggelse....

 

[Proffen]

Viktig å definere/tolke oppgaven og. Da blir avgrensningen enklere, samtidig som en kan presentere en skisse for besvarelsen.

mvh
Proffen

 

[Bjørn.H]

Generell oppbygning av besvarelser der man bes redegjøre, drøfte og konkludere:

- Innledningen; presentasjon av valgt tema/oppgave
- Problemstilling (noen ganger kommer denne sammen med innledningen)
- Teoretisk tilnærming og definisjoner av viktige begreper (herunder eller i egen seksjon metodebruk)
- Drøftingsdelen, den viktigste delen av oppgaven, som gjerne utgjør +/- 50% av oppgaven
- Konklusjon
- Litteraturliste
- Eventuelle vedlegg

Dette er et ganske standard oppsett som brukes fra bachelor til master på samfunnsfag og humaniora. Det sentrale er å huske på i konklusjonen: "Har jeg svart på problemstillingen?"


Mvh. Bjørn

 

[bber]

Pkt 1 for en tydeligvis ustudert fyr som deg Atle, er at du ikke skal bruke ord du ikke selv forstår. Doktorgradsavhandlinger skrives i dag stort sett på engelsk, og oppbygges med egenproduserte vitenskapelige artikler publisert i tidsskrifter med peer review system. Du bør skrive korrekt og unngå tabber av typen "norwenglish". Hvis innleggene dine her på sentralen er noenlunde representative for din formuleringsevne, vil jeg hevde at du har et langt stykke å gå. Jobb med språket. Skriv mye, skjær deretter inn til beinet.

 

[noruego]

En artikkel jeg har brukt mye i både undervisningsøyemed og andre sammenhenger, er Charles Kings Battling the Six Evil Geniuses of Essay Writing.

Å opparbeide seg gode studievaner og teknikker er generelt rimelig avgjørende for graden av metalæring høyere studier kan gi.

 

[knutinh]

Jeg ville kanskje ikke bekymre meg fullt så mye.

Sørg for å kunne det du skriver om, sørg for at du har noe vettug å si, bruk vanlig bondevett.

Dersom du begynner på en utdanning så er det normalt ikke forventet at du har publiserings-biten inne før du begynner på studiet.

-k

 

[ijustpop]

Ikke noe å bekymre seg så veldig for Ante Krist. Ikke noe hokus pokus å være student. 60-70% av landets 30-åringer har vel en bachelor fra historisk-filosofisk eller samfunnsvitenskapelig fakultet nå?

Har merket meg at du higer spesielt etter å diskuterer Frankfurterskolen og kritisk teori, hva med dette studiet:
http://www.uio.no/studier/program/kulturkomm/om/kort-om-programmet.xml

 

[Atle Kristiansen]

Pkt 1 for en tydeligvis ustudert fyr som deg Atle, er at du ikke skal bruke ord du ikke selv forstår. Doktorgradsavhandlinger skrives i dag stort sett på engelsk, og oppbygges med egenproduserte vitenskapelige artikler publisert i tidsskrifter med peer review system. Du bør skrive korrekt og unngå tabber av typen "norwenglish". Hvis innleggene dine her på sentralen er noenlunde representative for din formuleringsevne, vil jeg hevde at du har et langt stykke å gå. Jobb med språket. Skriv mye, skjær deretter inn til beinet.

Punkt en, du er en tydelig utspekulert person

Hva jeg skriver her er sikkert mer representativt for hva jeg evner enn det du skriver er for deg, men ikke stort. Så slapp litt av, ikke uro deg på mine vegne.

Hovedårsaken bak mine norvagismer er at jeg intellektuelt befatter meg mer med engelsk enn norsk - så engelsk føler jeg at jeg relativt sett har under kontroll.

Min formuleringsevne har forøvrig mer enn falt i smak blant annet hos en forfatterinne som faktisk gikk så langt som å prise meg ovenfor klassekammeratene mine og si, fritt fra minne, dere burde være stolt av å gå i klasse med Atle, han kommer til å bli et varemerke. Nå skal det sies at dette var ting av typen skolestil som ikke er videre relevant i denne sammenheng, men en fristende digresjon i en situasjon hvor en ideologisk motpart finner det for godt å prøve å utnytte din ærlighet.

Du kom forøvrig med noen veldig gode generelle råd helt på slutten (som det er godt mulig gjelder spesielt for meg): Jobb med språket. Skriv mye, skjær deretter inn til beinet.

Det får jeg takke for.

Mvh
Atle K

 

[Øivind]

"Jobb med språket. Skriv mye, skjær deretter inn til beinet."

Kill your babies, heter det visst så fint



Lese høyt => rette => lese høyt => rette , er veien til en lettlest rapport.

 

[Atle Kristiansen]

Ikke noe å bekymre seg så veldig for Ante Krist. Ikke noe hokus pokus å være student. 60-70% av landets 30-åringer har vel en bachelor fra historisk-filosofisk eller samfunnsvitenskapelig fakultet nå?

Har merket meg at du higer spesielt etter å diskuterer Frankfurterskolen og kritisk teori, hva med dette studiet:
http://www.uio.no/studier/program/kulturkomm/om/kort-om-programmet.xml

Er ikke spesielt opptatt av frankfurtherskolen egentlig, den er heller det siste jeg snublet over. Jeg har funnet problemstillinger der jeg har villet diskutere, men har formulert meg og blitt tolket noe upresist - er til tider en rabulist . En skole jeg rett og slett vet lite om. Men interessant finner jeg den. Faget du nevner hadde jeg definitivt følt meg hjemme i. Det er bare det at jeg allerede har valgt fag, mye på grunn av personlig betingede praktiske begrensninger ble valget enkelt.

Mvh
Atle K

 

[noruego]

Det er bare det at jeg allerede har valgt fag, mye på grunn av personlig betingede praktiske begrensninger ble valget enkelt.

Mulig det allerede er nevnt, men hvilket fag er det du har valgt? Med så forskjellig bakgrunn som folk her på HFS/OT har ville det nesten være underlig om det ikke skulle være noen som alt har vært gjennom samme faget.

 

[Slubbert]

Min formuleringsevne har forøvrig mer enn falt i smak blant annet hos en forfatterinne som faktisk gikk så langt som å prise meg ovenfor klassekammeratene mine og si, fritt fra minne, dere burde være stolt av å gå i klasse med Atle, han kommer til å bli et varemerke.

Et varemerke er vel det siste du vil bli. Atle™...oh, the irony! ;D

 

[Sleiven]

På gamle NTH lærte jeg følgende.(passer nok best for realfag tenker jeg...)

Studiene er en jobb fra 08:00 til 20:00 man-fre avbrutt av lunch og middag
....
Fest ble det nok av både onsdager på Strossa og på Samfundet og byen på fredag og lørdag.. en flott tid lykke til.. 8)

Det ble nesten ferie å begynne i arbeidslivet med 37,5 timer uke ..

mvh
Sleiven

Jeg antar det er noen år siden du gikk ut derfra Slik oppførsel i "min tid" (dvs fem-ti år siden) ville kvalifisert til umiddelbar tvangsinnelggelse....

Joda, det er over 20 år siden, dengang heltidstudenten fantes.. ikke ble vi gravide i studetiden heller..og ikke hadde vi råd til å kjøpe innskuddsleiligeheter, heldigvis..

Apropos inleggelse så var vel blåkors det mest sannsynlige..På kjøkkenet mitt hadde vi et snittforbruk på 17 halvlitere i uka pr mann i et semester...lett å sjekke da vi samlet alle ølkorker i en stor postkasse som ble tømt ved studieslutt...

"Framtiden var bedre før"
Sleiven

 

[Bjørn.H]

Tja, jeg er samfunnsviter, eller sosiolog av tittel. Må si at det ikke nødvendigvis engelsk man må gjennom for å få publisert tekster på Ph.D. men, det er jo en fordel hvis man vil nå lengre ut enn Norden. Men det regner jeg veileder har kontroll på. Det er fortsatt et problem på humaniora og samfunnvitenskapen at stipendiatene ikke klarer å fullføre innen normert tid, faktisk. Det vanlige i dag/før er å skylde på studenten/stipendiaten. Men det er vel mest sannsynlig kvalitetskravene som er såpass høye, at det er vanskelig å fullføre innen de rammer som gis. På master-utdanninger i Norge er det faktisk et problem ved flere ulike fag at studenter ikke klarer å fullføre innen normert tidsramme.

Mvh, Bjørn

 

[Bx]

Krystallklar problemstilling er selve hovednøkkelen til gode besvarelser.

 

[Bjørn.H]

Selvsagt. Men, det er en lang vei mellom den og konklusjonen.

 

[Atle Kristiansen]

Det er bare det at jeg allerede har valgt fag, mye på grunn av personlig betingede praktiske begrensninger ble valget enkelt.

Mulig det allerede er nevnt, men hvilket fag er det du har valgt? Med så forskjellig bakgrunn som folk her på HFS/OT har ville det nesten være underlig om det ikke skulle være noen som alt har vært gjennom samme faget.

Psyk gjennom NKI, flest studiepoeng pr. krone og gode faglige ressurser via UiO. Â komme inn på profesjonsjonstudie krever sitt - til tross for at det ikke var planen, og den nedsatte kapasiteten min tilsier at det blir svært vanskelig, er det målet. Aldri galt å sikte for høyt. (Beklager, tastaturet mitt ble plutselig engelskspråklig).

Mvh
Atle K

 

[nb]

(Beklager, tastaturet mitt ble plutselig engelskspråklig).

Mvh
Atle K

Venstre Alt + shift for å velge tastaturoppsett. Når tastaturet "plutselig" blir engelsk, er det fordi man har trykt denne tastekombinasjonen ved en feiltagelse.

 

[Sleiven]

Tja, jeg er samfunnsviter, eller sosiolog av tittel. Må si at det ikke nødvendigvis engelsk man må gjennom for å få publisert tekster på Ph.D. men, det er jo en fordel hvis man vil nå lengre ut enn Norden. Men det regner jeg veileder har kontroll på. Det er fortsatt et problem på humaniora og samfunnvitenskapen at stipendiatene ikke klarer å fullføre innen normert tid, faktisk. Det vanlige i dag/før er å skylde på studenten/stipendiaten. Men det er vel mest sannsynlig kvalitetskravene som er såpass høye, at det er vanskelig å fullføre innen de rammer som gis. På master-utdanninger i Norge er det faktisk et problem ved flere ulike fag at studenter ikke klarer å fullføre innen normert tidsramme.

Mvh, Bjørn

Tja jag vet ikke alt om dette, men alle reformene har vel rotet til universitetet slik at det ikke er klart hva som kreves. Reformene i videregående og grunnskolen har vel ikke akkurat styrket de ferske studentenes ferdigheter. Dermed blir overgangen til Universitetets krav vel bratte slik det også var for meg siden jeg måtte ha ekstrapoeng(=praksisår) for å komme inn en gang for lenge siden. Nå er det relativt lettere å komme inn og flere gjør det slik at den gjennomsnittlige grunnkunnskapen synker.

Om univerisitetet skal senke kravene for et studenten skal komme gjennom på normert tid vil det føre helt galt av sted.

Men det nytter å jobbe, og ikke sose avgåde som flestparten gjør...og tror det er normalt

Min datter studerer språk og litteratur på UiO, og synes det er så lite å gjøre at kun likegodt tar Bachelor på 2 år istedet for 3. Det går helt greit uten at hun har vært noe skolelys fra før. Samboren studerer "Informatikk" og hadde så god tid at han tok seg jobb ved ved siden av studiene for å få fylt opp uka.

Hvis disse fagene er representative for studiebelastingen på Universitetet så er jeg tilbøyelig til å vær enig med de som hevder at det er studentenes grunnkunnskaper og forventning til arbeidsbyrde som gjør at de ikke fullfører på tid og ikke for høye krav fra universitetets side.

Synd ikke Universitetene kunne lære av Høyskolene som NHH og NTH. Der ble studentene kjørt stramt og velregisert gjennom mølla og det var uhørt å flaut å ikke fullføre nå normert tid. Kanskje 5% falt av lasset og måtte gå et år om igjen...Nå virker det som det er 5% som fullfører på normerte tid ? eller hva?

Kan det være at Master oppgaver og sånt ikke avgrenses godt nok slik at studentene må finne opp kruttet på nytt og ikke får anledning til å går rett på mål, dvs kjernproblemstillingen som skal belyses/løses.

Uansett, lykke til med studiene folkens, og god sommer
Sleiven


PS
Glad jeg er realist som bare trenger å gi presise svar på konkrete problem
Filisofi og humanoria ville jeg strevd fælt med ???,,,

 

[Bjørn.H]

På den gamle Cand. Mag. graden så hadde vi nok å gjøre i periodene med innspurt før eksamen, mens det var litt roligere i andre perioder av semesteret. Nå er det slik ved UiTø (Universitet i Tromsø) at en del fag har en del å gjøre siden de er såpass modulbaserte. Men jeg synes det er for lett å få de gode karakterene, og jeg tviler at dagens Bachelor studenter er flinkere enn de jeg gikk sammen med på 90-tallet under student-boomen som gjerne var litt gjennomsnittelig eldre, med flere fag bak seg i tillegg til den erfaring de satt inne med. Både ved Høgskolen her og UiTø så har man fått en mer "kravstor" studentgruppe enn tidligere, som mange lærere kaller "forhandlingsgenerasjonen" som rent sosiologisk innebærer at individet i stor grad forlanger individuell særbehandling.

De gamle hovedfag, spesielt ved Humaniora og samfunnsvitenskap, hadde svært få studenter som klarte å gjennomføre på 2 år. Det tok gjerne det dobbelte, og dagens Ph.D. sliter med det samme. Der var naturfagene atskillig flinkere. Eller profesjonsstudiene. Og fortsatt sliter en del av fagene, som eksempelvis pedagogikk, med at 2 år på master ikke strekker til.

Det er lett å legge skylda på studentene for dette. Jeg har vært i gjennom den kverna, og vet at veilederne ikke tok hensyn til våre ønsker og krav (veiled meg til laud på normert tid) -en HF-student/master er ikke verdt like mye økonomisk som en doktor-stipendiat/Ph.D. for en veileder. Det kan være en grunn til at det er slik. I det store og det hele synes jeg at hovedfagsopplegget var altfor dårlig strukturert!

Spørsmlet er: Hvorfor klarer ikke studenter å fullføre Master/HF på normert tid, enda de oppfyller all annen studieprogresjon med god margin? -det letteste som kjent er å skylde på studenten!


Mvh. Bjørn

 

[Sleiven]

Jepp Bjørn,
Når det er så symptomatisk må nok studeretningen se hvordan de egentlig driver studiet.
Å i årevis drive et studie hvor ingen fullfører på normert tid er rett og slett ikke bra ressursbruk..
Men at "forhandlingsgenerasjonen" som er blitt fulgt i alle detaljer og betjent av mor og far og kjørt til alle aktiviteter spilller en rolle tror jeg nok..

Tok forresten Pedagogikk (pedsem)på en Lærerhøgskole i engang,, Det var frusterende rot dilldall og sommel og sosing som de andre studentene tydeligvis synes var "hyggelig", 4 av oss gjorde oss ferdig og stakk av.

Uffda, jeg høres ut som en gammel grinebiter,men folk er forskjellige ,noen vil bli ferdige og komme seg videre mens andre trives med avsporinger og assosiasjoner og at veien blir til mans man går. Folk er forskjellige og godt er det..


Man en ting er sikkert: Alt var bedre før, også fremtiden
God sommer og takk for meg og beklager avsporingen av tråden :
Sleiven

 

[knutinh]

Om univerisitetet skal senke kravene for et studenten skal komme gjennom på normert tid vil det føre helt galt av sted.

Men det nytter å jobbe, og ikke sose avgåde som flestparten gjør...og tror det er normalt

Hvis du ser på antall produserte høyskole- og universitetsgrader sammenlignet med antall innbyggere, og sammenligner den brøken for 2008 med tilsvarende for 1978 og 1948 så tror jeg at du vil finne at en stadig større del av befolkningen tar stadig lengre utdanning.

Tallene er kanskje ikke direkte sammenlignbare, men jeg tror at andelen "kloke hoder" er nokså konstant, og at når flere tar høyere utdanning, så må enten kravene senkes (eller utdanningen må gjennomføres over lengre tid eller med bedre hjelpemidler).

Hvis disse fagene er representative for studiebelastingen på Universitetet så er jeg tilbøyelig til å vær enig med de som hevder at det er studentenes grunnkunnskaper og forventning til arbeidsbyrde som gjør at de ikke fullfører på tid og ikke for høye krav fra universitetets side.

Synd ikke Universitetene kunne lære av Høyskolene som NHH og NTH. Der ble studentene kjørt stramt og velregisert gjennom mølla og det var uhørt å flaut å ikke fullføre nå normert tid. Kanskje 5% falt av lasset og måtte gå et år om igjen...Nå virker det som det er 5% som fullfører på normerte tid ? eller hva?

Kan det være at Master oppgaver og sånt ikke avgrenses godt nok slik at studentene må finne opp kruttet på nytt og ikke får anledning til å går rett på mål, dvs kjernproblemstillingen som skal belyses/løses.

Jeg har selv gått igjennom en av disse "stramt regisserte" programmene. Jeg har fått inntrykk av at det rokker ved Universitetets kjerne-verdier dersom alle studentene skulle bli holdt i tøylene på den måten.

Jeg tror at "alle" (studenter såvel som institusjoner) på død og liv skal drive med universitets-virksomhet i dag. Jeg ser ikke poenget. De aller fleste skal igjennom en yrkesutdanning hvor et sett av egenskaper skal omsettes til praktisk virksomhet i offentlig eller privat virksomhet. Det lukter av høyskole for meg. Så kunne man heller ha hatt et friere "eliteuniversitet" som noen har foreslått, som utdannet forskere, vitere og professorer.

Kanskje kunne man ha gått til det skrittet å kreve essay og anbefalinger hvor man argumenterer for hvorfor samfunnet skal bruke 3/5 år på utdanninga di? Kanskje kan lånekassen bli enda strengere økonomisk mot de som ikke oppfyller hensikten med ordningen?

-k

 

[Bjørn.H]

Jepp Bjørn,
Når det er så symptomatisk må nok studeretningen se hvordan de egentlig driver studiet.
Å i årevis drive et studie hvor ingen fullfører på normert tid er rett og slett ikke bra ressursbruk..
Men at "forhandlingsgenerasjonen" som er blitt fulgt i alle detaljer og betjent av mor og far og kjørt til alle aktiviteter spilller en rolle tror jeg nok..

Tok forresten Pedagogikk (pedsem)på en Lærerhøgskole i engang,, Det var frusterende rot dilldall og sommel og sosing som de andre studentene tydeligvis synes var "hyggelig", 4 av oss gjorde oss ferdig og stakk av.

Uffda, jeg høres ut som en gammel grinebiter,men folk er forskjellige ,noen vil bli ferdige og komme seg videre mens andre trives med avsporinger og assosiasjoner og at veien blir til mans man går. Folk er forskjellige og godt er det..


Man en ting er sikkert: Alt var bedre før, også fremtiden
God sommer og takk for meg og beklager avsporingen av tråden :
Sleiven

Nå har jo tendensen ved hovedfagsutdanningen vært slik ved samfunnsvitenskap og humaniora ganske lenge. At de yngre generasjoner nå i tillegg "forhandler" seg fram handler vel mest om ha puter under armene og søke å å tilpasse systemet egne behov.

Jeg er av den oppfatning at det er systemet som er problemet, ikke studentene. Så lenge systemet stiller krav, samtidig som det legger opp til at det er mulig så vil jo også studenter fullføre.


Mvh. Bjørn

 

[Proffen]

Generell oppbygning av besvarelser der man bes redegjøre, drøfte og konkludere:

- Innledningen; presentasjon av valgt tema/oppgave
- Problemstilling (noen ganger kommer denne sammen med innledningen)
- Teoretisk tilnærming og definisjoner av viktige begreper (herunder eller i egen seksjon metodebruk)
- Drøftingsdelen, den viktigste delen av oppgaven, som gjerne utgjør +/- 50% av oppgaven
- Konklusjon
- Litteraturliste
- Eventuelle vedlegg

Dette er et ganske standard oppsett som brukes fra bachelor til master på samfunnsfag og humaniora. Det sentrale er å huske på i konklusjonen: "Har jeg svart på problemstillingen?"


Mvh. Bjørn

Et lite, men utrolig nyttig tips: SKRIV ALLTID NED PROBLEMSTILLINGEN SENT I PROSESSEN! Den har nemlig en lei tendens til å forandre seg noe underveis................

mvh
Proffen

 

[nb]

Et lite, men utrolig nyttig tips: SKRIV ALLTID NED PROBLEMSTILLINGEN SENT I PROSESSEN! Den har nemlig en lei tendens til å forandre seg noe underveis................

mvh
Proffen

Ellers er det vanlig å tilpasse data/kilder/utvalg slik at man treffer den konklusjonen man på forhånd hadde bestemt seg for

Jeg hadde negativ konklusjon i masteroppgaven min, dvs at det jeg planla viste seg ikke å funke. Veileder var imponert over det, han sa det var ganske uvanlig at folk faktisk innrømte at uttenkt konsept ikke holdt vann.

 

[Slubbert]

Ellers er det vanlig å tilpasse data/kilder/utvalg slik at man treffer den konklusjonen man på forhånd hadde bestemt seg for.

Det blir nok ikke noe problem for Akle.