Fjellet, vann og dyr sett fra grunneiernes side. Mulig dette ikke er HFS approved eller om de har vært hos optiker i det siste, kanskje de ikke har skjønt det de heller men dette er real life for dem...
Tørre somre og økt krafteksport har ført til rekordlav vannstand i Kvifjorden. Det gir store utfordringer for sauebønder og grunneiere i området. Nå frykter de at flere hundre års beitetradisjon står i fare.
www.aftenbladet.no
Solen reflekteres i det enorme vannspeilet til Kvifjorden, idet sauebøndene Tore og Gunhild Fuglestad fra Bjerkreim laster ståljollen.
De to Border Colliene «Soya» og «Ulf» hopper om bord. Synlig oppglødd.
– Dette er det jillaste de vet om, sier Tore.
Dimensjonene i området er større enn normalt. Kanskje er det litt sånn månen så ut for det dusinet mennesker som har vært der.
Rundt oss reiser 20–30 meter høye, varme beige berg seg i alle retninger. En perfekt rett linje ligger rundt hele bassengkanten. Den ser nesten tegnet ut. Trolig med linjal.
Historisk har vannstanden i magasinet aldri vært så lav om sommeren, her hvor de tre kommunene Sirdal, Kvinesdal og Bygland møtes. Det er først i senere tid det har blitt slik.
Ifølge grunneier Einar H. Årstad ble 2020 et vendepunkt.
– Da kom monsterkablene.
Før Einar sjøsetter båten, sjekker han hvor høy vannstanden er i magasinet i dag. Det måtte han aldri gjøre om sommeren tidligere. Men i det siste har det vært ytterst nødvendig.
694,68 meter over havet, viser måleren.
Han trekker et lettelsens sukk.
Vannstanden avgjør nemlig om han kommer seg til og fra hytten eller ikke.
Går vannet under denne grensen endres nemlig hele innsjøen. Sund blir til elver, store steiner åpenbarer seg og svarte gjørmeholmer stiger til overflaten.
Små bølgete linjer i det ellers så stille vannet, viser at ting er i bevegelse. I morgen kan situasjonen være en helt annen.
– Der er proppen i badekaret, sier Einar og peker mot et lite innhukk i demningen.
Fra Nesjen, som er en av innsjøene som sammen utgjør det voldsomme Kvifjordmagasinet, strømmer vann ned til Solhom Kraftverk.
Opptil 110 kubikkmeter vann slukes hvert eneste sekund når hele maskineriet går for fullt.
Det har det gjort oftere og oftere de siste årene, mener grunneieren.
Helt siden oldefaren kjøpte eiendommen i 1911, har Årstad-familien hatt et tett og godt samarbeid med de mange sauebøndene som bruker området til sommerbeite.
Tore og Gunhild har tilbrakt store deler av de siste 20 somrene i heiene. De er tredje generasjon. Fjerde har begynt å melde seg på. Men sauehold i området er mye eldre enn som så.
Einar liker å kunne hjelpe til når det trengs.
Enten det er for å frakte båten opp til Kvinen, hvor den vil stå oppankret inntil høstens sauesanking, eller ved å brenne lyng tilhørende den nesten 15.000 mål store tomten for å gi bedre beite til sauene.
I dag er ti flokker med vel 4000 sauer i alt som beiter seg stor og fet fram til høstens sanking i området rundt Kvifjorden.
Men siden 2020 har det blitt tyngre og tyngre, forteller Tore. Vannet reguleres så ofte og i så stort omfang, at det gjør sauehold i heia utfordrende.
De siste årene hevder de at stadig flere sauer har forsvunnet.
Tore forteller at de jevnlig blir oppringt av turister som finner sauer sittende fast ute i den dype mudderen.
– I verste fall så drukner de.
Ikke sjelden finner de levninger etter vilt i gjørmemassene, sier han.
Noen steder blir vannstanden så lav at sauene kan krysse og vandrer inn i ukjent terreng – eller de blir stående fast ute på en av de mange kunstige holmene som oppstår når vannet tappes.
Siden 2020 har vannstanden i Kvifjordmagasinet vært omkring seks meter lavere i snitt om sommeren enn perioden før.
Grensen på 693 m.o.h, hvor innsjøens vannveier tegnes opp på ny, ble aldri nådd om sommeren før nordsjøkablene til Tyskland og England ble åpnet.
For Tore og Gunhild har utfordringene den lave vannstanden medfører, gjort at de nå teller på knappene. Orker de en sommer til?
– Det hadde vært mye enklere å bare fore dem med kraftfor hjemme. Men jeg tror ikke det er det folk vil ha, og det er heller ikke det vi vil. Dyrene har det mye bedre her oppe.
De fire innsjøene som sammen utgjør Kvifjordmagasinet: Nesjen, Kvifjorden, Kvivatn og Badstogflona, ble oppdemmet på 60-tallet.
Da måtte den gamle jakthytten til Årstad-familien flyttes lenger opp i høyden.
Einar sier at område slik det så ut den gang, for lengst er fortapt.
– Strendene eroderer vekk, og molden raser nedover. Til slutt vil det bare være slike blankskurte fjellsider igjen.
Flere steder brytes jorden av lange, dype sprekker. Åpne sår som er i ferd med å bli til arrvev.
De skjønner at vannet må reguleres, men ønsker seg større begrensninger. Dersom vannet kunne blitt holdt på terskelnivå, som er 705 m.o.h, ved Kvinen fram til beitesesongen var over, ville det løst de fleste problemene.
– Hvis ikke dette blir tatt hensyn til, er det ikke sikkert bøndene gidder dette mye lenger, sier Einar.
Vannet tappes lenger og lenger ned
I dag inngår det i Sira-Kvina-vassdraget, et av Norges største vassdragssystemer, som produserer rundt seks terawattimer årlig. Det tilsvarer rundt 5 prosent av Norges totale kraftproduksjon og er nok til å dekke strømforbruket til rundt 300.000 norske husholdninger.
Under båtferden innover magasinet, som strekker seg 12 kilometer fra ene enden til den andre, peker Einar oppgitt rundt seg.
Over den hvite grensen som strekker seg langs bergkanten er det frodig heilandskap med lyng og bjørketrær.
– Skal vi bli et land som bare tenker på penger?
Innerst i Kvifjordmagasinet ligger den mye besøkte turiststasjonen Kvinen. Så sent som i 2017 og 2018 ble to splitter nye hytter reist her.
– Den ligger nå i et gjørmehull. Sånn at dette rammer også turistene, sier Einar.
Før nordsjøkablene var på plass, ble det sagt at prissmitten til Norge ville være liten.
Men de siste årene har det kommet flere analyser og rapporter som viser at de har bidratt til høyere strømpriser enn hva som ville vært tilfellet uten, særlig på Sør-Vestlandet og Østlandet.
Selv om det stadig kommer mer og mer fornybar energi i verden, vokser energibehovet enda raskere. FN og de fleste lands regjeringer er likevel nokså omforent om at verden trenger mer fornybar energi – og det raskt.
– Er det ikke bare rett og rimelig at Norge hjelper Europa med vår vannkraft, når de ikke har de samme naturlige forutsetningene?
– Norge eksporterer en brøkdel av Europas totale behov. Vi kan ikke være Europas batteri, det er ikke mulig. Det blir i så fall et AAA-batteri. Vi kan ikke redde Europa, Europa må redde seg selv, sier Einar.
Til daglig jobber han i Equinor som sivilingeniør og kan en og annen ting om energi. I stedet for å bygge ned mer av naturen for å selge kraft til utlandet, må Europa se til kjernekraft, mener han.
At flere europeiske land selv har valgt å stenge ned reaktorer de siste årene, er derfor ubegripelig, sier han.
– De har selv skutt seg i foten, så da får de operere den for egen regning.
Gresset på tunet til Årstad-familien er velstelt. På en liten høyde i det fjerne står en liten saueflokk og følger nysgjerrig med på det som skjer.
Nærmeste nabo, oljegründer Ståle Kyllingstad, som kjøpte jaktmarker i område i fjor sommer, ligger en dagsmarsj unna gjennom ulendt terreng.
– Når du har en hytte ved et regulert vann, er du innstilt på at det vil være endringer. Du kan ikke forvente at alt er likt hele tiden. Det er vi innforstått med, men de siste årene har det vært ille, sier Anne Friis Thommassen, som er Einars samboer.
Nystekte pannekaker serveres turfølge. Tore og Gunhild svinger som regel innom når de er til heis.
Et lite stopp før de tar beina fatt videre. Nye sendere for å overvåke sauebestanden skal plasseres ut før det er for sent.
For synker vannet mer, betyr det en halv dag med ekstra marsj. Tidligere opplevde de større rom for dialog, men nå er det markedskreftene som rår, mener de.
– Når vi betaler den prisen vi gjør, er det ekstra vanskelig å akseptere de ulempene vi får her oppe, sier Tore.
Det er Sira-Kvina Kraftselskap forvalter de edle vanndråpene. I 2024 tjente selskapet godt over 200 millioner før skatt. Det faller inn i en lang rekke av gode inntjeningsår siden 2018. I den samme perioden har strømprisene vært høye og eksporten økt.
– Vår oppgave er å stille maskineriet vårt til disposisjon, sørge for at konsesjonskrav blir overholdt og ivareta totaloptimalisering av systemet, sier Magne G. Bratland hos Sira-Kvina.
Derfor vil det også være vanskelig og heller ikke ønskelig å imøtekomme kravet om at vannet reguleres mindre i beitesesongen, ifølge Bratland.
Lignende begrensninger om sommermånedene som sauebøndene og grunneieren tar til ordet for i Kvinfjorden, finnes allerede ved for eksempel Øyarvatnet. Nye konsesjonsvilkår for hele Sira-Kvina kraftselskap ble gitt av myndighetene så sent som i 2023.
– Det var en lang og grundig prosess, og vårt synspunkt er at det er bra at myndighetene ikke kom med ytterligere begrensninger på magasinbruken da.
Han viser også til at de har gjort flere andre avbøtende tiltak, og at de ønsker å ha en god relasjon med både grunneiere og bønder som bruker området.
– Er det den økte eksporten som er forklaringen på at vannet jevnt over er lavere nå om sommeren enn tidligere?
– Vi ser at det du beskriver med lav vannstand skjer, men om det knytter seg til økt krafteksport eller ikke, det kan ikke vi spekulere i.
Det er likevel ikke han, men eierne, hvorav Lyse Kraft DA og Statkraft Energi er de to største, som bestemmer hvorvidt vannet skal strømme eller ikke, basert på strømprisen som er i NO2 til enhver tid.
Leiv Inge Ørke hos Lyse påpeker at det ikke er kraftselskapene selv, men Statnett som avgjør om kraften skal eksporteres eller ikke. Han avviser også at den lave vannstanden skyldes økt eksport eller flere utenlandskabler.
– Det var langt mindre snø i vinter enn tidligere år. Dette gir konsekvenser for vannstanden ved at det kom lite tilsig fra snøsmelting på vår og sommeren, skriver han på e-post via kommunikasjonsavdelingen.
– I tillegg er det i år utetid på et aggregat i Tjørhom kraftverk, dette forplanter seg videre i vassdragene og gjør at det er produsert ekstraordinært mye fra Kvifjordmagasinet for at Sira Kvina samlet sett skal kunne levere forventet kraftproduksjon.
Han svarer ikke på om Lyse kunne akseptert begrensninger på reguleringen i beitesesongen.
Så langt i år er det nettoeksportert litt over 14 terawattimer ut av Norge. Hvor det tallet ender når året er omme, vil tiden vise.
Én uke etter var vannstanden i magasinet blitt så lav at vannveien til hytta er borte. Uværet «Floris» har siden gjort sitt for å etterfylle bassenget.
Tore og Gunhild pakker sekken og gjør seg klar for å traske videre innover heia. Flokken deres beiter på den sørligste av i alt 19 heier som huser 42.000 sauer om sommeren. Alt driftes og organiseres av Jæren Smalalag.
Hver eneste hei er en viktig brikke. Faller én, raser kanskje alt.
– Hvis noen gir seg, så brister hele greien. Da er det 20.000 fenalår og pinnekjøtt som forsvinner.
Men hva gjør vel det
6 måneder med kaldt drittvær gir fulle magasiner og så å si gratis strøm her i nord
Om vi får finvær frem til høsten, tilgir eg «Han der oppe»
Enn så lenge nyter vi at det renner over i vannmagasinene og grisebillig strøm.
Siden har det pissregnet her, og kommunene har hatt elendig utbytte fra Helgelandskraft
