Stereoinnspilling før og nå

[TT.]

Har mange ganger hørt "rare" stereoinnspillinger fra 60-tallet der feks gitaren og kor er i venstre kanal og vokalen og trommer er i høyre kanal, og lurer derfor på hva grunnen er hvorfor de gjorde det slik og hvorfor de gikk fra det konseptet.

Finner desverre ikke noen eksempler på YouTube

Edit: Fant et av Frankie Boy

 

[ragnaroien]

Hvis du mener det jeg tror du gjør, er det fortsatt enkelte artister som bruker dette i noe grad. Første gang jeg hørte denne fra John Frusciante trudde jeg at jeg hadde mista høyere kanalen helt...

Han bruker også denne type miksing på en del andre spor i sine utgivelser..
Spør du meg hvorfor, blir jeg desverre svar skyldig

 

[TT.]

Ikke umulig.


Mulig at The Cowboy Junkies brukte denne metoden under inspillingen av The Trinity Session?

 

[BerntJ]

Lytt til Beatles fra slutten av storhetstiden i hodetelefoner og du kan bli rimelig svimmel. Mener Revolution 9 fra White Album var en. Det var mange som mikset litt "space" på den tiden. Syntes vel det var morsomt med Stereo. Cowboy Junkies brukte en stereomikrofon i en kirke, såvidt jeg husker. Noe likt Opus3 bruker.
Opus3's Philosophy of Sound Recording
Stereophonic sound - Wikipedia, the free encyclopedia
VH. Bernt

 

[espege]

Grovt skissert:

Årsaken til endel "merkelig" stereogjengivelse fra 60-tallsopptak – og nå ser jeg bort fra eventuelle (senere?) kunstneriske valg – er at stereoteknikken, slik vi kjenner den, nødvendigvis lå litt i etterkant av flersporsteknikken; to spor er ikke nødvendigvis ensbetydende med stereo.

Etterhvert som man fikk opptakere med flere enn ett spor (i første omgang 2), begynte teknikerne å separere instrumenter for å få bedre kontroll over miksen – som overveiende sannsynlig var tiltenkt gjengitt i mono.
Dette vil gi litt forskjellige utslag i forhold til lydmessige prioriteringer, men typisk nok ville man gjerne bruke ett spor til vokal og det gjenværende sporet til resten av orkesteret.

En del senere "stereo"utgivelser som baserer seg på flersporsopptak "ment for mono", vil presentere musikken med den samme separasjonen som er representert på originalbåndets to spor.

mvh e

 

[vredensgnag]

I tidlig stereo ble det eksperimentert og prøvet og feilet. Etterhvert kom man frem til det lydbildet vi er mest kjent med, men opprinnelig var det vanlig å legge elementer i hver sin kanal på måter vi syns er fremmed i dag.
Kind of Blue har ekstrem separasjon mellom Venstre og Høyre kanal, med en sekstett der Coltrane og Adderley har hver sin kanal, og Miles Davis er i midt. Det ble gjort som tresporsopptak, og når man avspiller SACD trespors uten senterkanal blir Davis borte, siden hans trompet ble sendt til senterkanalsporet.

Eller som da Sarah Vaughan skulle synge Gershwin-melodier, et ettertraktet to-sporsbånd i dag. Hun er i den ene kanalen, og orkesteret er i den andre!

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/9b/Sarahvaughangeorgegershwin.jpg

 

[Gammeln]

Jeg mener nå at mange av de beste stereoopptakene vi har er gjort rundt 1960, før vi begynnte å surre med mange mikrofoner og spor.

 

[vredensgnag]

Jeg mener nå at mange av de beste stereoopptakene vi har er gjort rundt 1960, før vi begynnte å surre med mange mikrofoner og spor.

Det mener jeg også, og jeg samler både originalbånd og NM-vinyl fra den tiden. Noe skjedde rundt 1965 som man helt klart "hører."

Det har vært en del tråder om dette her inne, har bl.a. hatt en om trespors opptak og avspilling.

 

[Bartesam]

De første Beatles skivene var vel innspilt på firesporsmaskiner, og de senere på åttespors tenker jeg. SÅ blir de mikset om til tosporstaper etterpå for mastering.

 

[vredensgnag]

Første virkelig sofistikerte stereo Beatles-miks album. Er så heldig at jeg har en NM-versjon av første UK-pressing av denne.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/4/40/Beatlesforsale.jpg/220px-Beatlesforsale.jpg

 

[soundscape]

De snåleste tidlige stereoinnspillingene var vel en lek med ett nytt medium. Etterhvert forsto man muligheten av å skape et mere realistisk tredimensjonalt lydbilde.
Husker en Ten Years After plate hvor man panorerte en solo fra den ene høyttaleren til den andre, og vet det er flere som brukte slike effekter. Som 10-11 åring husker jeg at jeg lot meg imponere - og lå med hodet midt mellom høyttalerene. WOW - hør på DEN stereoen da !

 

[BerntJ]

Ja, stemmer dette med flerspor. Tenkte ikke på det.
Mener The Beste brukte 4-spor på LP-en "En sang for 8 kroner osv, osv, osv osv.....
En Sang For Åtte Kroner ... & Blått (2CD) - The BESTE - Platekompaniet - Musikk
The BESTE - Pappa til alle pappaer - YouTube.
VH. Bernt

 

[jane]

De første albumene til The Beatles ble innspilt på tosporsmaskiner (BTR). I studiosammenheng er det som regel ikke snakk om ett enkelt opptak men en grunnkomp og senere overdubbinger. Sammen med tosporsteknikk setter dette klare begrensninger for stereoperspektiv.
For eksempel:
1. opptak.
Kanal 1: Trommer, bass og rytmegitar 1.
Kanal 2: Vokal og rytmegitar 2.
2. opptak (på ny tosporsmaskin):
Kanal 1: kanal 1 fra første opptak + koring.
Kanal 2: kanal 2 fra første opptak + overdub av vokal, gitarsolo og div perkusjon.
Da sitter vi igjen med en "stereomiks" hvor en kanal har trommer, bass, gitar og koring. Den andre kanalen: Vokal, gitar, gitarsolo og div perk.
Og sånn kan en holde på og overdubbe til enten kreativiteten eller signal/støyforholdet setter en stopper..

 

[Festus]

Jeg mener nå at mange av de beste stereoopptakene vi har er gjort rundt 1960, før vi begynnte å surre med mange mikrofoner og spor.

Helt enig

 

[jane]

Jeg mener nå at mange av de beste stereoopptakene vi har er gjort rundt 1960, før vi begynnte å surre med mange mikrofoner og spor.

Helt enig

Det kan godt være, men så er det jo veldig stor forskjell på liveopptak og studioarbeid.
Og når det gjelder live er det stor forskjell på opptaksteknikk når det gjelder f eks symfonikorkester og rockekonsert. Det første kan godt tas opp med en stereomikrofon, rock fungerer dårlig uten nær-mikrofoner (PA på rockekonserter er også en miks av en umasse nær-mikrofoner, ikke fullt så nær og DI).

 

[TT.]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

 

[jane]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

Ofte er det det.
Hør på Beatles' Drive my Car:
Venstre kanal: Gitarfigur, Bass, skarptromme, tamburin.
Høyre kanal: Vokal+vokal, kubjelle, piano, sologitar.
Høyre + Venstre: Overdub vokal (Baby I love you + beep-beep-yeah) + reverb.

 

[TT.]

Takker. Da tror jeg at jeg har forstått det. Får hente fram det røde og blå albumet til The Beatles. Ha en fortreffelig aften

 

[vredensgnag]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

Ofte er det det.
Hør på Beatles' Drive my Car:
Venstre kanal: Gitarfigur, Bass, skarptromme, tamburin.
Høyre kanal: Vokal+vokal, kubjelle, piano, sologitar.
Høyre + Venstre: Overdub vokal (Baby I love you + beep-beep-yeah) + reverb.

Og ofte uten noen bleed mellom kanalene på disse innspillingene! Skikkelig hengekøye i lydbildet.

 

[KJ]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

De fleste «moderne» «pop-produksjoner» er også i bunn og grunn mono-opptak i x-kanaler hvor hvert instrument og hver stemme har en eller flere mono-kanaler. Trommesett kan f.eks. bruke en hel haug med mono-kanaler, en eller to per tromme og symbal, kanskje også en hådnfull til «ambience», slik at miksen kan balansere de ulike lydkarakteristikkene avhengig av ønske resultat. En vanlig elektrisk gitar kan f.eks. bruke to mono-kanaler, en til det elektriske signalet ut av gitarforsterkeren og en til lyden ut av gitarforsterkeren (dvs HT). Det er ikke altid (kanskje egentlig ganske skjeldent?) at det tas opp «orginal» akustikk i stereo fra opptakslokalet. «Stereo» blir det først i miksingen etter panorering og prosessering (klang/ambience/syntetisk akustikk/what ever).

mvh
KJ

 

[espege]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

…og slik er det tildels også idag, ettersom "stereo" i stor grad vil være et resultat av panorerte (riktignok flere enn to) monospor + bruk av stereoeffekter.

mvh e

beklager; så ikke svaret til KJ før jeg postet – godt at jeg fattet meg i korthet ihvertfall… (er det slutt på advarsel ang. nye innlegg før posting?)

 

[vredensgnag]

De som har lyst til å smake på hvor mye opptaksteknikken har å si, og hvor mye vi har mistet med moderne, oppstykket prosess, vil ha glede av Seth MacFarlanes hyllest til tidlig-stereo.
Han fikk låne Frank Sinatras mikrofon fra Smithsonian, brukte Capitol Records hovedstudio, bestykket det som på tidlig 60-tall, og gjorde direkte liveinnspilling med fullt orkester, og uten ettermiks.

Albumet kom ut tidligere i år.

 

[espege]

De som har lyst til å smake på hvor mye opptaksteknikken har å si, og hvor mye vi har mistet med moderne, oppstykket prosess, vil ha glede av Seth MacFarlanes hyllest til tidlig-stereo.

Vel, forsåvidt har ingenting gått tapt som ikke kan gjenskapes (som MacFarlane antageligvis beviser her), så strengt tatt representerer "moderne" studioprosesser snarere en berikelse – der er jo mange gode grunner til at teknikk og arbeidsmetoder har beveget seg i den retning de har gjort…

"Horses for courses" som det heter .

mvh e

 

[quad_lars]

British Library har lagt ut noen av Alan Blumlein tidligste stereoinnspillinger.

For å kunne lytte til Sir Thomas Beecham and L.P.O playing Mozart’s ‘Jupiter’ Symphony K551, må man enten være EU-borger eller ha en IP-adresse fra et EU-land.​

 

[TT.]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

…og slik er det tildels også idag, ettersom "stereo" i stor grad vil være et resultat av panorerte (riktignok flere enn to) monospor + bruk av stereoeffekter.

mvh e

beklager; så ikke svaret til KJ før jeg postet – godt at jeg fattet meg i korthet ihvertfall… (er det slutt på advarsel ang. nye innlegg før posting?)

Hvis det er fortsatt slik i dag, hvorfor låter der da så vanvittig anderledes ?

 

[Gammeln]

De som har lyst til å smake på hvor mye opptaksteknikken har å si, og hvor mye vi har mistet med moderne, oppstykket prosess, vil ha glede av Seth MacFarlanes hyllest til tidlig-stereo.

Vel, forsåvidt har ingenting gått tapt som ikke kan gjenskapes (som MacFarlane antageligvis beviser her), så strengt tatt representerer "moderne" studioprosesser snarere en berikelse – der er jo mange gode grunner til at teknikk og arbeidsmetoder har beveget seg i den retning de har gjort…

"Horses for courses" som det heter .

mvh e

Det er vel bare en grunn til til at ting har blitt som de er i dag: PENGER

Den gammeldagse metoden er for tidkrevende.

 

[BerntJ]

Da var endelig The Beste ( nevnt tidligere ) i hus på CD.
" Spilt inn og mikset på Tube Unions rørutstyr: To 4 spors 1" Studer båndopptagere, Neuman rørmikrofoner og en Philips rørmikser."
Til info. Bernt.

 

[espege]

De som har lyst til å smake på hvor mye opptaksteknikken har å si, og hvor mye vi har mistet med moderne, oppstykket prosess, vil ha glede av Seth MacFarlanes hyllest til tidlig-stereo.

Vel, forsåvidt har ingenting gått tapt som ikke kan gjenskapes (som MacFarlane antageligvis beviser her), så strengt tatt representerer "moderne" studioprosesser snarere en berikelse – der er jo mange gode grunner til at teknikk og arbeidsmetoder har beveget seg i den retning de har gjort…

"Horses for courses" som det heter .

mvh e

Det er vel bare en grunn til til at ting har blitt som de er i dag: PENGER

Den gammeldagse metoden er for tidkrevende.

PENGER har alltid vært en faktor, og forbruk av TID vil komme an på en hel rekke "parametre" som ikke nødvendigvis er knyttet til valg av metode. Det er nok en helt naturlig teknologisk – og tilknyttet musikalsk – utvikling som har ført oss dit vi er idag, og denne utviklingen har faktisk i all hovedsak hatt kreativ nysgjerrighet som drivkraft.

Sinatras "schmaltz" ble sikkert godt ivaretatt ved Capitol Studios, men enhver "oppskrift" har sine begrensninger, og personlig er jeg glad for at – fra femtitallet og utover – skjedde ting "på gateplan" som utfordret grensene for hva som var "lov" og mulig, både lydteknisk og kunstnerisk.


mvh e

 

[espege]

Er det slik å forstå at de tidlige stereoinnspillingene altså er monoopptak i to kanaler. At feks sang er tatt opp i mono og orkester er tatt opp i mono og så plassert i hver sin kanal?

…og slik er det tildels også idag, ettersom "stereo" i stor grad vil være et resultat av panorerte (riktignok flere enn to) monospor + bruk av stereoeffekter.

mvh e

beklager; så ikke svaret til KJ før jeg postet – godt at jeg fattet meg i korthet ihvertfall… (er det slutt på advarsel ang. nye innlegg før posting?)

Hvis det er fortsatt slik i dag, hvorfor låter der da så vanvittig anderledes ?

Kommer vel an på hvilke produksjoner du sammenligner, men stereo – som beskrevet ovenfor – følger det samme prinsipp nå som da… Selvfølgelig vil feks. forskjellige opptaksforhold, opptaksteknikker, panoreringsvalg, effektbruk, musikere, instrumentering, komprimering, osv. osv. kunne føre til vidt forskjellige resultater.

mvh e