Jeg synes det er fornuftig å velge det man selv vil ha etter egne kriterier. Uansett hva man ønsker seg. Jeg kan ikke finne ett normalt oppfattet fornuftig argument for eget bilvalg, men har ikke angret på noe etter ca 2 år og 60kkm. Og jeg er sikkert litt touchy fordi det er så mange som "vet" at jeg har valgt "feil" bil. Men du verden for en framkommelighet, god og varm om vinteren, trygg overstyring på alle type føre til tross for framhjulstrekk, underholdende kjøreegenskaper som gjør hver lille tur til en gledesstund, klassikerformgivning, suveren ergonomi, bensinmotor som lett varver 7000, liten og trang, ingen håndtak på bakluken (ødelegger formgivningen), står alldeles ikke på hvert gatehjørne. Masse feil, akkurat som eieren, men voldsom karisma. Og plass nok til 3 barn og meg på bilferie uten lidelse. Jeg har prøvd etterkommeren som på alle måter er flott, men underholdningsverdien har blitt litt forringet dessverre. Er ingenting hellig lenger? Neste gang blir det forhåpentligvis færre dører, men basert på samme chassis. Fornuftig? Ja, på en måte: God mental helse i praksis. Ah, en perfekt bil fordi den ikke er perfekt!