Maxinquaye
Tricky
Denne gledet jeg meg over å få. En plate som har havnet i arkivet på midten av 90 tallet og ikke spilt på svært mange år. Var på konsert med Tricky på Quarten – uten at jeg husker stor fra det – så da var det nok en knall konsert….tror jeg….kanskje….
I ettertid har jeg fra tid til annen hørt bruddstykker av noen få spor – typisk på tv og en sjelden gang på radio, men det er jo christiansands fra Pre-Millennium Tension som kom en gang senhøst/vinter 1996 som er den store norske hiten.
Nå 15-16 år etter jeg hørt denne skiva sist så er det jo artig å se hva den får frem.
Tricky var jo på rett sted til rett tid og plaserers vel i electronica/trip-hop kategorien sammen med Massive Attack og Portishead med flere selv om etter min mening har Massive Attack og Portishead gjort at Tricky har kommet i skyggen. Tricky er svært intenst, kaldt og mørkt og gjenspeiler musikalsk et svært lite optimistisk verdensbilde med tunge suggerende rytmer, en rytme jeg liker. Det foregår mye artig i de lave frekvenser som jeg ikke husker å ha lagt merke til før – men så har jeg vel ikke hatt utstyr til å legge merke til det heller.
Det hele starter med den svært forføriske og vakre «Overcome». Denne står seg den dag som en knallgod låt som har livets rett og når man oppsummerer 90 tallet så er dette en låt som ikke burde glemmes.
Neste ut på listen over ting som burde trekkes frem er «Hell is round the corner» – Fjellvettregler I ny drakt. En slow-rap til en sløy låt. Tenker det er mange som har hatt denne som bakteppe når rusen man røyker setter inn. Monotont, halvskittent og må bare høre litt til låt.
Utover så begynner jeg å gå lei. Blir mye av det samme, selv om låter som Aftermatch kan nevnes og alle låter har sitt særpreg så blir det litt for mye. Jeg vil tro at tar man litt vilkårlig ut 6 sanger så funker dette enda. 12 låter og nesten 60 minutter er for mye for undertegnede og klarer ikke å opprettholde interessen lenge nok.
Et artig gjensyn til noe som har stått seg forbausende godt og er en god 6er på skalaen med enkeltspor som utvilsomt står til toppklassekarakter. Hadde skiva vært kortere så ville den ha bikket opp til en god sjuer i mine ører. Fant det også vanskelig å anmelde denne skiva, litt da jeg egentlig ikke er interessert i å vite mer om Tricky, litt da jeg synes dette albumet er det beste han har gitt ut, og de påfølgende album (siste kom i 2010) har ikke trigget meg til å bruke noe mer tid på artisten. Noe man har spilt en del – for så å la den gå i glemmeboka.
