Stafett 17

[utgatt60135]

Last Splash har jeg faktisk ikke hørt.

Løp og kjøp .

 

[OAlex]

Last Splash har jeg faktisk ikke hørt.

Løp og kjøp .

Det fikk kraftig slakt da den kom..

 

[utgatt60135]

Det visste jeg ikke. Vet du hvorfor? Jeg oppdaget plata mye, mye, mye senere. Fulgte ikke med på musikkfronten på den tiden.

 

[OAlex]

Den inneholder visstnok for mange halvferdige idèer som kollapser under framføringen. Fritt etter hukommelsen.

Cannonball er fantastisk da

 

[Dazed]

Robbie Robertson - Robbie Robertson
​

68 år gamle Robbie Robertson er vel godt kjent for de fleste. Han er født i Canada, som halvt Mohikaner-indianer. Han er et av de opprinnelige medlemmene av "The Band", som er kjent i hele verden og hadde stor suksess både med sine egne innspillinger og som Bob Dylans backing-band.

Denne selvtitulerte plata fra 1987 er Robertsons første (av fem til nå) soloalbum. Daniel Lanois som spiller trommer og synger bakgrunnsvokal på flere spor på denne plata, produserte i samme tidsrom U2's "The Joshua Tree" og Peter Gabriels "So". Både U2 og Gabriel bidrar på "Robbie Robertson" også, og det høres virkelig. Flere av låtene kunne like gjerne ha vært platefyll på deres album.

Albumet hadde stor suksess i 1987, og vant Juno-prisen (Canadisk spellemannspris) for beste album og beste produsent. Den nådde også en 38. plass på Billboard 200-lista. ...Det var vel slikt som dette som var populært i 1987. På de musikalske og instrumentale prestasjonene er det ingenting å utsette. I tillegg er lista over musikere som bidrar et rent stjernegalleri. Jeg nevner i fleng: Tony Levin, Peter Gabriel, Bono, Terry Bozzio, Adam Clayton, The Edge, Maria McKee, Rick Danko, osv, osv.

Så, det er ingen tvil om at dette er et godt stykke arbeid, men likevel er min subjektive mening at dette er ganske uengasjerende og uoriginal radio-poprock som jeg personlig ikke får noe særlig ut av å lytte til. Beklager, men det Robertson leverer her, synes jeg gjøres bedre av henholdsvis U2, Peter Gabriel, Dylan, Springsteen, Barry White, Mark Knopfler med flere, så da synes jeg det er like greit å heller lytte til dem. (Vel, kanskje med unntak av Barry White, da.)

Det er kanskje litt urettferdig, siden Robbie Robertson udiskutabelt er superdyktig, og med tanke på hvor mange dårlige og masseproduserte plater av samlebånds-artister som gis ut i dag, å gi denne plata en kjedelig midt på treet-karakter, men for meg er det akkurat det den er: En midt på treet-plate som jeg ikke egentlig har lyst til å ofre musikktid til å høre på:

5/10​

 

[Anonym]

Robbie Robertson. – albumet med samme navn

Det er for meg en ukjent artist men han er tydeligvis kjent og er tidligere medlem av The Band.

Dette er gubberock på sitt aller verste eller beste litt avhengig av preferanser, da jeg lytter til sangene må jeg holde meg for å ikke spole videre for uavhengig av hva jeg synes må jeg iallfall lytte gjennom hele albumet for å kunne gi det karakter. Det er mye gitar og ganske luftig gitarslyd kombinert med Robbie Robertsen litt hese bluesstemme og en kar som er innom og hyler som U2 ved et par tilfeller tilfeller. Får assosiasjoner til 80-talls poprock krysset med Mark Knopfler, Foreigner og Sting men jeg har en mistanke om dette er musikk en kan risikere å møte på hifidemo.


For min del har jeg vondt for å se hvordan et album kan bli mer uinteressant enn det her og karakteren blir 2/10 for å ikke tråkke på tærne til de som liker albumet.

 

[Anonym]

Fin anmeldelse fra deg Dazed, jeg valgte å ikke lese den for å være sikker på at jeg ikke ubevisst kopierer.

Ser du er mye snillere enn meg og at du har gjort såpass med research at du vet at det er Bono og ikke bare en som høres ut som han ;D

 

[mikefish]

Javel.Lunken anmeldese av Robbie Robertson.Denne plata kjøpte jeg på vinyl da den kom og den var en liten hit i miljøet den gang med låta 'somewhere down the riverside'.Er enig at den låter veldig "Lanois" i produksjonen.Men det er en bra plate som jeg ville ha landet over midtstreken i karaktern.

mvh. s,

 

[Dazed]

Fin anmeldelse fra deg Dazed, jeg valgte å ikke lese den for å være sikker på at jeg ikke ubevisst kopierer.

Takk, og i like måte. Ser at vi har hørt samme plate. ...Og opplever den ganske likt.

Ser du er mye snillere enn meg og at du har gjort såpass med research at du vet at det er Bono og ikke bare en som høres ut som han ;D

Vel, jeg prøver å holde meg mest mulig objektiv og gi cred der det er fortjent.

Research er "lett", og det gir meg muligheten til å skrive litt mer fyldig om en plate der jeg kanskje ikke har så mye mer å komme med om selve musikken. Det er et greit triks for å kunne skrive litt mer om plater man ikke liker.

 

[Dazed]

Synd Donnerwetter hoppet av stafetten. ...men det gjelder kanskje bare selve anmeldelsene. Hvis du er her, så hadde det vært kjekt med et par ord om hva du selv synes om platen og hvorfor du valgte den, Donnerwetter.

 

[Townes]

Bra om Robbertson.

Det finnes plater fra 80 talet som har tålt tidas tann svært godt, og det finnes plater frå 80 talet som har tålt tidas tann svært dårlig. Denne plata har tålt tidas tann svært dårlig.

Det var mye tidas tann forøvrig. Hadde landet i nedre sjikt av skalaen, til tross for at the band på sitt aller beste er blant verdens fineste ting.

 

[Dazed]

Det finnes plater fra 80 talet som har tålt tidas tann svært godt, og det finnes plater frå 80 talet som har tålt tidas tann svært dårlig. Denne plata har tålt tidas tann svært dårlig.

Tre måneder tidligere kom for eksempel denne:

 

[Kaare G. Opsahl]

Det finnes plater fra 80 talet som har tålt tidas tann svært godt, og det finnes plater frå 80 talet som har tålt tidas tann svært dårlig. Denne plata har tålt tidas tann svært dårlig.

Tre måneder tidligere kom for eksempel denne:

Som hadde landet rundt midten eller under i min bok

 

[Dazed]

Som hadde landet rundt midten eller under i min bok

Hårreisende bok!

;D

 

[Kaare G. Opsahl]

smaken er som baken. Likte aldri det bandet.

 

[Dazed]

smaken er som baken. Likte aldri det bandet.

Klart. Sånn er det bare.

 

[Kaare G. Opsahl]

smaken er som baken. Likte aldri det bandet.

Klart. Sånn er det bare.

kunne tenkt meg å anmelde albumet. hadde vært gøy å gyvd løs på plate med åpne øyne

 

[BurntIsland]

I likhet med anmeldernes oppfatning var ikke R.R. s/t noe for meg. Låtene fenger meg ikke, og da er det ikke nok med gjennomført sound og god produksjon (som forøvrig er veldig 80s; jo mer "moderne" noe er når det er nytt, jo raskere blir det gammelmodig og tidstypisk)

 

[utgatt60135]

Dette er gubberock på sitt aller verste eller beste litt avhengig av preferanser

Etter 2-3 låter var dette av verste sort for meg og jeg orker ikke engang tanken av å spille mer. Sjeleglad for at jeg ikke fikk denne ;D.

Bra anmeldelser igjen og sier meg veldig enig i Anonym da Dazed er altfor snill, hehe.

Beklager til dere som liker dette.

 

[Kaare G. Opsahl]

jeg liker platen til Robbie. Jeg likte den da den kom ut på 80tallet og jeg liker den nå. Langt bedre enn U2 og annet. Gubberock er alt annet enn skrilex det Lyngen. Radiohead er skikkelig gubberrock. Ville gitt skiven en 8

 

[H.R]

synes også RR skiva er hørbar, selv om det går lang tid mellom hver gang den blir spilt. Den blir iallefall spilt fra tid til annen - mye i samlingen som ikke blir tatt frem fra glemselen.

 

[Handsoer]

Er nok mest på linje med dazed her ja. MOR kalte vi det før i tiden - amerikansk radiomusikk. Ikke spesiell dårlig, men ikke spesiellt bra heller - rett og slett lite spesiell musikk; ikke plagsomt når den spilles på radio og man er i bilen, men langt fra noe man setter på hjemme.

Ellers er jeg helt på linje med 65fingern når det gjelder posørmesterne 1

 

[Kaare G. Opsahl]

H.R sendte denne til meg


The Unthanks – Dieversion Vol.1
Jeg har The Unthanks i samlingen min. Et eksemplar som heter Last. Et kritikerrost album som er godt mottatt. Vakker vokal i tradisjonell britisk folk indie vrøvl. Dette albumet finner jeg ulidelig kjedelig til tross for at jeg kan se på gresset gro i timevis. Et album man kan sette på – forlate for å gjøre noe annet og komme tilbake en halvtime senere til samme sang, men jeg vet ikke dette – da jeg aldri har orket å høre mer en de tre første låtene – de er så lange at jeg rett og slett tror jeg har sittet i timevis med skiva.

Anthony & The Johnson har jeg to plater med, men har aldri spilt ut da jeg ikke finner annet en irritasjon med kastratsangere. Elsker coveret på The Crying, og er faktisk eneste grunn til at jeg har skiva er dette coveret som jeg finner ufattelig vakkert:





For en tid tilbake så jeg forøvrig en tv program hvor denne pretensiøse vokalisten Antony Hegarty kjedet KORK’s musikere i hjel, hvor en av kommentarene til (jeg tror det var en tubaist) at det var jo ikke særlig utforende mens han leste en bok under øvelsene. Deler synet til tubaisten- dette er kjedelig musikk og høyner med en enerverende vokal.

Robert Wyatt – en artist jeg ikke har store forholdet til – Jeg har Rock Bottom fra 1974, og Shleep fra 1997. Ingen av disse albumene har engasjert meg veldig – det finnes i mine ører bedre ting å høre på og da velger jeg stort sett det. Når sant skal sies – Robert Wyatt misliker jeg ikke – det går an å høre på fra tid til annen dog kun utvalgte spor.

Godt utgangspunkt for a å anmelde denne skive m.a.o.

Så hvordan går det når en gruppe som jeg finner ulidelig kjedelig som lager musikk av en kastratsanger som jeg rett og slett misliker samt en kar som jeg også har valgt bort for å bli glemt.
Blir minus minus og glemt til pluss?
Det sies at eskimoer har 50 ord for snø. Jeg har 10 ting jeg oppfatter som mindre kjedelig en denne plata.

01. Stirre på en vegg
02. Stirre på en annen vegg
03. Stirre på et bord
04. Telle sandkorn i Sahara
05. Bergensbanen minutt for minutt i slow motion baklengs med høyttlesning av norges lover i bakgrunnen
06. Legge meg på badegulvet og stirre på en tom knagg
07. Telle ris korn i en 20kg ris sekk
08. Kontroll telle ris korn i samme sekk
09. Sitte i en stol og stirre på en vegg
10. Skrive dette

Jeg har egentlig lyst til å gjøre noe annet nå. Skrive om vær og vind – for det liker vi jo her i Norge, men nå er det vel slik at dette er en albumstafett og vi skal komme med noen tilbakemeldinger over hva vi har fått utdelt.
Denne lavmælte skiva er spilt inn live og består i all hovedsak av en sløy kvinnevokal – kjedelig pianospill, litt gnikking på felelignende instrumenter, trompet og herlig avbrutt av litt klapping fra tid til annen. Ting går trådt – som om alt skulle gå i slow motion. Midt i konserten har de et taktskifte – som skal vekke den delen av det publikum som sover. Et grusomt spor med blåser, allsang og klapping fra publikum. Tror det er meningen og ikke en feil fra artistenes side. En annen feil som er gjort er å gi dette ut som et helt album. Over 62 minutter med seigpining av eventuelle lyttere, + 5 minutter som jeg kommer tilbake til litt senere. Indiepop-british folk-alternativ – vetta F hvor jeg skal putte denne skiva for den hører ikke hjemme noen steder og minst av alt her i heimen.
Er alt negativt – neida . Det finnes faktisk ett spor som skiller seg ut positivt. Spor 11 – Free Will And Testament. Dette sporet har noe over seg. Fremdeles sløy kvinnevokal – litt gnikking på strengeinstrumenter, tromme som hovedinstrumenter. Lite skiller dette sporet fra det resterende, men vipper likevel opp til noe. – en slags nerve. Sett i lys av at dette er en cover av Robert Wyatt – så synes jeg at dette er et bedre spor en den versjonen som er på Shleep skiva. Dette er de 5 minuttene som nevnt over. Hadde de fått til dette på resten av skiva så ville jeg absolutt ha vurdert alt annerledes, men i mine ører gjør de ikke det. Dessverre.

Det kan selvsagt være at det er spotify som spiller meg et puss, det kan være at jeg sitter på kontoret, det kan være at anlegget på kontoret ikke er godt nok til å få ting til å høres ubegripeligkjedelig ut – i en slik anmeldelse er det alltid mange potensielle feilkilder.

Dersom noen fremdeles skulle være i tvil – jeg liker ikke det jeg hører. Kommer aldri til å like dette – kommer aldri til å spille dette igjen. Finner ingenting sjarmerende med unntak av overnevnte spor 11. – vokalen griper ikke – musikalsk imponerer det ikke. –jeg tror rett og slett ikke på dette.

0 mulige poeng er dommen til tross for spor 11. Årsaken til at den ikke vipper opp til en 1’er er manglende dømmekraft når det kommer til karrierevalg og siterer Atle Antonsen og Johan Golden’s spørsmål: «Er det for lett å kalle seg artist?». Svaret er ubetinget JA!

 

[H.R]

Takk for at du postet fingern -
beklager haavard - not my cup of tea dette her, men det er helt greitt å like dette likevel vettu..... 8)

 

[Townes]

Helt vidunderlig fantastisk melding ;D

Unthanks er ikkje helt min greie heller. Prøvde en del på den som kom i fjor, men det gav meg ikkje allverdens.

 

[Haavard]

Takk for at du postet fingern -
beklager haavard - not my cup of tea dette her, men det er helt greitt å like dette likevel vettu..... 8)

ingenting å beklage.
synes anmeldelsen din er herlig, holder et høyt nivå i forhold til annet møl jeg leser i aviser og ellers på nett. rett og slett underholdende. som du sikkert veit så driter jeg i om du liker det eller ikke. ;D kommer garantert innom deg ved neste anledning for å supe kaffe, diskutere hifi og eller oppdage ny musikk. bra jobba

håvard

litt etterredigering
hvis antonsen og co spør om det er for enkelt å kalle seg artist, må jeg spørre tilbake, er det for enkelt å kalle seg komiker? man kan si mye om anthony og the unthanks, men artister er de. de kan synge og kan spille instrumneter. så får en heller la være å like det eller ei. så det enste jeg har å "kicke" på i den ellers utmerkede anmeldelse er bruke av sitatet til disse to toskene som jeg ikke ler av.

 

[Kaare G. Opsahl]

Takk for at du postet fingern -
beklager haavard - not my cup of tea dette her, men det er helt greitt å like dette likevel vettu..... 8)

ingenting å beklage.
synes anmeldelsen sin er herlig, holder et høyt nivå i forhold til annet møl jeg leser i aviser og ellers på nett. rett og slett underholdende. som du sikkert veit så driter jeg i om du liker det eller ikke. ;D kommer garantert innom deg ved neste anledning for å supe kaffe, diskutere hifi og eller oppdage ny musikk.

håvard

Haavard, ikke deng H.R! du vet hvor tander han er

 

[Haavard]

Helt vidunderlig fantastisk melding ;D

Unthanks er ikkje helt min greie heller. Prøvde en del på den som kom i fjor, men det gav meg ikkje allverdens.

prøv heller de to første
den som kom ifjor har jeg heller ikke kjøpt.

håvard

 

[utgatt60135]

Spotify har krasja i dag og vil ikke åpne. Tenke å ta en siste gjennomgang, men må bruke husken og flikke litt på det jeg tidligere rabler rask ned. Har bevisst ikke tittet på fingern anmeldelse. Kommer om litt alså .

 

[Townes]

Helt vidunderlig fantastisk melding ;D

Unthanks er ikkje helt min greie heller. Prøvde en del på den som kom i fjor, men det gav meg ikkje allverdens.

prøv heller de to første
den som kom ifjor har jeg heller ikke kjøpt.

håvard

Skal gjøre det. Men eg fikk litt samme "vibben" som eg får av siste lambchop. Det er pent, vakkert og flott arrangert. Men det fenger meg liksom ikkje helt. Dette gjelder da plata som kom i fjor. Har dessverre ikkje hatt tid til å høre på denne som er nominert her, men skal gi den en lytt, på tross av meldinga til H.R.

 

[utgatt60135]

The Unthanks - The Songs of Robert Wyatt and Antony & the Johnsons



The Unthanks krever god oppmerksomhet. Dette er ikke noe man setter på uten å føle trangen til å sette seg ned i stolen og lytte aktivt. Dette er alså en live plate hvor låter fra Robert Wyatt og Antony Hegarty (låt 1-7) tolkes. Sistnevne er en av mine yndligslåtskrivere så her er fallhøyden stor og med Antonys særegne stemme er det ikke lett å skulle synge sanger fra han. Ane Brun lykkes i stor grad på sin siste plate forøvrig. Låt 7, Stay Tuned er faktisk en låt Robert har covret fra Anja Garbarek. Wyatt har jeg ikke noe forhold til. Han har hatt en lang solokariere etter Soft Machine uten at jeg har fått med meg så mye av den. Det lille jeg har hørt av Soft Machine synes jeg er ganske kjedelig.

The Untkanks er søstrene Rachel og Becky Unthank. Dette er deres tredje plate og den andre i 2011. Spilt inn i Union Chapel, London desemer 2010. Plata er det første i en serie som de kaller Diversions. Opptak av ulike prosjekter med deres favorittartister i ett år fremover.

Her er det vokalene som må dra det hele i land for musikerne hun har med seg synes jeg ikke bidrar til mye eganart og kreativitet. Jeg får litt følelsen for at de ikke er faste musikere og spiller mer for dem enn med dem, men det er mulig det er bare meg som synes det er litt kjedelig arrangert og at det er feil. Uansett synes jeg medmusikantene spiller littegran dølt, ufarlig og laidback. Jeg liker musikere som tør eller får lov til å være mer i førersetet på utpreget vokalbasert musikk.

Dermed står sangene og vokalen igjen for å bære dette trygt i land. Det ville vært vanskelig å påstå noe annet enn at de synger godt og hun ene (jeg vet ikke hvem som er hvem på opptaket, men hun som synger på første låt, ikke andre) har en vakker stemmer. Skjør, øm og vakker. Men så er det kanskje meg igjen. Jeg klarer bare ikke å la meg engasjere så mye til tross for stemmeprakt enn så fin den er. Det blir for lite særpreg, for likt hele veien og litt innpakket om dere skjønner. Innpakket i bomull. Andre halvdelen har en noe mer anonym stemme og ikke fullt så vakker. Men sammen låter det godt.

Så var det det med å synge andres låter da. Jeg får litt problemer med Hegarty´s sterke låter som blir synget av en stemme som ikke tar meg helt opp til de høyder man skulle ønske. Jeg får rett og slett mye mere lyst til å sette på orginalen og blir litt småirritert av det faktisk. Kanskje urettferdig, men slik er det for meg.

Lyden kunne også vært bedre. Den føles noe ullen, nesten som de ikke har brukt tipp topp mikrofoner og muligens på litt lange avstander.

Jeg hørte en god del på Last abumet som kom ut i fjor. Den tiltrakk oppmersomheten i begynnelsen, men måtte innse at den aldri grep helt taket i meg den heller. God musikk som man ikke kommer i favoritt hyllen, men som blir halvglemt i en eller annen krok. Nå føles det ut som som jeg er vel streng kanskje. Jeg har absolutt forståelse for dem som liker plata bedre enn meg.

Beste låt synes jeg er Free Will and Testament og Lullaby for Mamza, begge av Wyatt. Og da er det basert på melodier og ikke tekstene som jeg ikke har dypdykket i denne gangen (siste lyttedag ble spolert). Jeg synes delen med Wyatt fungerer best, med mer variasjoner og tydeligere melodier.

En ganske bra plate som ikke klarer å feste seg helt hos anmelderen.

5/10

 

[utgatt60135]

Dersom noen fremdeles skulle være i tvil – jeg liker ikke det jeg hører. Kommer aldri til å like dette – kommer aldri til å spille dette igjen. Finner ingenting sjarmerende med unntak av overnevnte spor 11. – vokalen griper ikke – musikalsk imponerer det ikke. –jeg tror rett og slett ikke på dette.

Det var da voldsomt, HR ;D. Jeg må si meg enig i mye, men ikke på langt nær så sterkt. Jeg er også enig i at Free Will and Testament var et hyggelig høydepunkt og at den låten som bryter opp midveis ikke var noen stor opplevelse. Den fikk jeg også lyst til å hoppe over og jeg har heller ikke noe lyst til å lytte mer på albumet. Faktisk ga den meg aldri noen reel lystbetont lytting, men jeg synes ikke det på langt nær er noe slaktalbum heller.

 

[H.R]

peewh.
Hadde trodd at 2012 var slutten på alt dersom ikke lyngen hadde reddet verdensbildet med å gi denne skiva bedre rate en det jeg fikk gi.
Ordenene er dermed intakt.

 

[Kaare G. Opsahl]

Gullgode anmeldelser

 

[Bent]

2 flotte anmeldelser av et album jeg bare har hørt en gang, var ikke noe for meg (etter første lytt iallefall).

 

[H.R]

Dersom noen fremdeles skulle være i tvil – jeg liker ikke det jeg hører. Kommer aldri til å like dette – kommer aldri til å spille dette igjen. Finner ingenting sjarmerende med unntak av overnevnte spor 11. – vokalen griper ikke – musikalsk imponerer det ikke. –jeg tror rett og slett ikke på dette.

Det var da voldsomt, HR ;D. Jeg må si meg enig i mye, men ikke på langt nær så sterkt. Jeg er også enig i at Free Will and Testament var et hyggelig høydepunkt og at den låten som bryter opp midveis ikke var noen stor opplevelse. Den fikk jeg også lyst til å hoppe over og jeg har heller ikke noe lyst til å lytte mer på albumet. Faktisk ga den meg aldri noen reel lystbetont lytting, men jeg synes ikke det på langt nær er noe slaktalbum heller.

Jeg føler igrunn ikke at jeg har slaktet noenting som helst. Jeg har fått utdelt noe som ikke treffer meg overhode - og gitt en svært nøytral og bortimot objektiv tilbakemelding på hvordan jeg oppfattet dette.. Jar har faktisk prøvd å finne noe som jeg liker med dette - har hørt skiva sånn ca 10 ganger for å prøve å catche hva som er årsaken til at min navnbroder har funnet det for godt å melde på denne skiva...
Jeg tenkte faktisk sådan at endelig - haavard har funnet frem dette av pur ondskap - noe som jeg også ville satt som en prisverdig grunn ;D

 

[mikefish]

Kjempegode og grundige anmeldelsere ! Litt overaskende karakterer,men jeg har bare skumhørt plata en gang.

mvh. s,

 

[utgatt60135]

Jeg føler igrunn ikke at jeg har slaktet noenting som helst. Jeg har fått utdelt noe som ikke treffer meg overhode - og gitt en svært nøytral og bortimot objektiv tilbakemelding på hvordan jeg oppfattet dette..

0/10 er da en svært konkret slakt ;D.

 

[H.R]

Jeg føler igrunn ikke at jeg har slaktet noenting som helst. Jeg har fått utdelt noe som ikke treffer meg overhode - og gitt en svært nøytral og bortimot objektiv tilbakemelding på hvordan jeg oppfattet dette..

0/10 er da en svært konkret slakt ;D.

....du er kanskje inne på noe.....

 

[Haavard]

H.R er inne på noe.
Hva gir en når en ikke catcher musikken.
Er det mulig for meg å slakte en klassiker som Genesis er hvis jeg ikke liker plata?

Jeg meldte egentlig på The Unthanks i et håp om at flere skulle opdage disse fantastiske stemmene H.R. Ikke for å bedrive litt fanskap ;D
For noe år siden ble de faktisk kåret til årets festival scoop i Norge. I folk miljøet har jo disse en stjerne.

Håvard