Fra haavard (Bent poster på egenhånd)
Fra Wikipedia
Deleted Waveform Gatherings er et band fra Trondheim/Stjørdal.
De ga ut sitt debutalbum Complicated View på Big Dipper Records 20. november 2006 og spilte sin første konsert på Blæst 16. november 2006. Låtskriver Øyvind Holm har bakgrunn fra Dipsomaniacs.
De fulgte opp med albumet Baby Warfare høsten 2008. Albumet ble også gitt ut i USA på plateselskapet Rainbow Quartz Records.
Bandmedlemmer
Øyvind Holm - vox, gitar, piano, mandolin, lydeffekter, perkusjon
Hogne Galålen- gitar, bakgrunnsvokal
Anbjørn Viem - keyboard, mandolin, bakgrunnsvokal
Robert Skjærvik - bass
Freddy Bolsø - trommer
Tidligere medlemmer:
Even Granås - trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal (på debutalbumet)
Diskografi
Complicated View (2006)
Baby Warfare (2008)
Ghost, She Said (2009)
Vel, dette er litt fakta.
Som vanlig synes jeg det er litt utfordrende å få plater fra Erosloveking. Han er på en litt annen planet enn meg. Men han skal ha kred for å åpne mine øyne opp for ukjent musikk. Sist runde jeg var med fikk jeg også stafettpinnen fra han.
Deleted Waveform Gatherings er for meg et ukjent band. Har skjønt etter googling at Øyvind Holm har en viss framskutt posisjon i bandet. Sjangermessig er dette vanskelig å plassere. La det være sagt med en gang, de innehar en viss dose originalitet, soundet er lett gjenkjennelig. En kan vel kanskje si at dette er litt småpsykadeliskgitarpoprock. Rock fordi det svinger og er fartsfylt. Gitar i forståelsen av at gitarer er sentralt i soundet. Pop, fordi stemmen til vokalisten er fanden så bra. Psykadelisk fordi det i bakgrunner remjer et keyboard som lar det hele låte litt rått og hengslete.
Skiva åpner noe småkjedelig spør dere meg. «This house» er ikke en slik «you never get a second chance to make a first impression» låt. Låt to, «Miss missing you» er en av platas beste spor. Gitar og fuzz, keyboard som kor i bakgrunnen. Fengende som det holder. Andre spor som er verdt å trekke fram framfor andre er «Shamans tambourine», «Why Im falling» og «Dont wanna know».
Albumet viser at Deleted Waveform Gatherings også er noen eminent popsnekkere. «The Doc», «Ghost, she said» og «Night turns to day» er rett og slett godt pophåndverk.
Albumet vokser etter flere lyttinger.
Alt i alt fortjener bandet mer oppmerksomhet enn det jeg har sporet. «Ghost, she said» er sjeldent godt album som utmerker seg. Ingen dårlige låter, selv om jeg heller ikke synes at det helt tar av i hver låt. Men du verden så mye mer interessant enn mye annet som blir utgitt.
7/10