Stafett 17

[utgatt60135]

Siden 1 plata opp mot anmeldere ikke var noe match, hadde det vært informativt å få noen betraktninger fra noen fans om plata

Enig. Jeg vil tro at for eksempel JanR og Vargen synes at OSI er helt okai, kanskje til og med bra. Akkurat som at det hadde vært fint å høre hva Dazed faller for på denne.

Eg vil også gjerne få vite ka som gjør at andre mener dette er en knallbra plate. Eg prøver jo, sjøl om det nok overhodet ikkje virker sånn, å være temmelig open minded.
Som sagt, eg snurret gjennom plata en god del ganger og til slutt klarte den kun å få fram en bestemt følelse; irritasjon.

Og det ville vært interessant å vite hvorfor du opplever platen som;

...... ingen oppriktighet, det hele føles bare kaldt og distansert.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ja, da får jeg komme litt etter. Har hørt igjenom Osi og synes anmeldrene er altfor strenge! Dette synes jeg er god musikk . Kanskje noe for sjangerblandet til tider, men jeg holder ikke med Townes negative kommentar;

O.S.I's tredje langspiller, Blood fra 2009, er verken fugl eller fisk. Det er som en gjeng hodeløse kyllinger som surrer lettere forvirret rundt, og ikke aner om de ønsker å spille prog, emo, grunge, alternativ rock, nu-metal, eller techno for den saks skyld.

Hva er galt i å holde seg mellom sjangere? Hvorfor være så opphengt i sjangere?

Og hvor tar man det fra at "flinkis musikk" og "kalkulert musikk" er mindre "hjerte" og mer "hjerne"? Jeg tror dere tar feil og at det mer handler om hvordan man formidler følelser innen musikk. Min påstand er at all musikk handler om følelser eller "hjerte" som noen sier uansett sanger. Man er ikke mindre følelsesfull om man spiller innadvendt enn utadvendt så jeg tror dette sier mer om lytteren. Hva bringer deg ut i de gode følelsene? Og på hvilke måter?

Tja, etter halvannen runde med Osi (som jeg ikke kjente til fra før) tipper jeg kanskje at jeg hadde endt med 6-7 poeng.

Edit; jeg tror inntrykket forsterker seg etter flere runder .

jeg ser helst at vi ikke debaterer forrige plate når den neste er sluppet men siden debatten foreløpelig er SLAPP så er det ok. Faktisk velkomment Kalkulert eller "Godt planlagt" vedr. Osi begrunner jeg med at jeg får en følelse av at hele bandet har deltatt i hvordan trommingen skal utføres til detalj. Som et eksempel. Det handler om følelser og smak og behag spør du meg. imulsivt deltok ikke i den innspillingen. Han fikk ikke være med

 

[utgatt60135]

jeg ser helst at vi ikke debaterer forrige plate når den neste er sluppet men siden debatten foreløpelig er SLAPP så er det ok.

Man må da få lov til å komme med kommentarer om man ikke har hatt tid tidligere. Rettere sagt, det er lov min underslåtter 8) 8).

 

[Kaare G. Opsahl]

jeg ser helst at vi ikke debaterer forrige plate når den neste er sluppet men siden debatten foreløpelig er SLAPP så er det ok.

Man må da få lov til å komme med kommentarer om man ikke har hatt tid tidligere. Rettere sagt, det er lov min underslåtter 8) 8).

poenget med å samle anmeldelsene var nettopp å konsentrere debatten. Når jeg leder er jeg sjef og da blir det min måte. som forøvrig blir den siste på en svært lang stund. som deltaker og eventuelt leder. du får lov grunnet varslet utlandsopphold

 

[utgatt60135]

Det var en kjedelig nyhet for oss finger´n, men antagelig god for deg . Hvor går ferden om jeg kan spørre?


Hører nå på Eric´s Trip som jeg ladri har hørt om. Til tider blir jeg ikke helt klok på denne plate og tenker at den må høres mange ganger. Men så er det en stemme som sier at jeg ikke har lyst til det og én til som sier at det er en 6 plate. Nei, 5 ? Hmmm : ... Skjønner at jeg må høre på Love Tara og gjør det.

Flotte anmeldelser så langt !

 

[Kaare G. Opsahl]

Det var en kjedelig nyhet for oss finger´n, men antagelig god for deg . Hvor går ferden om jeg kan spørre?


Hører nå på Eric´s Trip som jeg ladri har hørt om. Til tider blir jeg ikke helt klok på denne plate og tenker at den må høres mange ganger. Men så er det en stemme som sier at jeg ikke har lyst til det og én til som sier at det er en 6 plate. Nei, 5 ? Hmmm : ... Skjønner at jeg må høre på Love Tara og gjør det.

Flotte anmeldelser så langt !

har ikke tid grunnet mye jobbing samt en del reising i den samme jobben. prøver å være deltaker. Eric´s Trip har noen øyeblikk men det er så mye annet som er bedre

 

[utgatt60135]

Okay, trodde du skulle flytte. Blir mer jobbreiser på meg også fremover.

 

[Kaare G. Opsahl]

Okay, trodde du skulle flytte. Blir mer jobbreiser på meg også fremover.

blir for mye hastverksanmeldelser og det er ikke noe gøy

 

[Dazed]

Ja, da får jeg komme litt etter. Har hørt igjenom Osi og synes anmeldrene er altfor strenge! Dette synes jeg er god musikk . Kanskje noe for sjangerblandet til tider, men jeg holder ikke med Townes negative kommentar;

O.S.I's tredje langspiller, Blood fra 2009, er verken fugl eller fisk. Det er som en gjeng hodeløse kyllinger som surrer lettere forvirret rundt, og ikke aner om de ønsker å spille prog, emo, grunge, alternativ rock, nu-metal, eller techno for den saks skyld.

Hva er galt i å holde seg mellom sjangere? Hvorfor være så opphengt i sjangere?

Og hvor tar man det fra at "flinkis musikk" og "kalkulert musikk" er mindre "hjerte" og mer "hjerne"? Jeg tror dere tar feil og at det mer handler om hvordan man formidler følelser innen musikk. Min påstand er at all musikk handler om følelser eller "hjerte" som noen sier uansett sanger. Man er ikke mindre følelsesfull om man spiller innadvendt enn utadvendt så jeg tror dette sier mer om lytteren. Hva bringer deg ut i de gode følelsene? Og på hvilke måter?

Tja, etter halvannen runde med Osi (som jeg ikke kjente til fra før) tipper jeg kanskje at jeg hadde endt med 6-7 poeng.

Edit; jeg tror inntrykket forsterker seg etter flere runder .

Der ser du, Lyngen! Vi har enkelte felles preferanser likevel.

 

[utgatt60135]

Der ser du, Lyngen! Vi har enkelte felles preferanser likevel.

Ja, jeg kan godt like moderne prog og miksen med elekronika funker for meg .

 

[Townes]

@Lyngen

Er klar over at det er ugunstig å diskutere plater som allerede er ferdig debbatert, men siden du tydeligvis (som vanlig) hang deg opp i ting, og tolket alt i verste mening:


Eg syns ikkje det å blande sjangere i seg sjøl nødvendigvis er negativt, det kommer veldig an på ka og kordan ting blandes. I O.S.I sitt tilfelle så funker det bare ikkje for min del.
Og når det gjelder dette med kald og distansert, innadvendt vs utadvendt etc: Dette har med mine personlige preferanser og oppfatninger av musikk å gjøre. Tror eg har gjentatt dette til det kjedsommelige i x antall tråder, så at du til stadighet skal henge deg opp i dette, og rett og slett ikkje begripe at det har med min foretrukne smak å gjøre, finner eg i beste fall (fortsatt) underlig. Jada Lyngen, det å være innadvendt kan være likte ekte, oppriktig, følelesesfult og nært som det "motsatte", men for meg er det sistnevnte som appellerer mest. O.S.I oppfatter jeg som distansert i den forstand at vokalisten for meg høres "fjern" ut, han mangler en tilstedeværelse som jeg setter pris på, og det hele føles kjølig. Lydbildet, med sine samples bidrar til dette.

Hjerne vs hjerte var satt på spissen, det var til og med uttalt eksplisitt at det var for å poengtere noe. Men jeg mener fortsatt at noe musikk føles mer ekte, har mer tilstedeværelse og mer nerve enn annen musikk. Og "nerve" er for meg kanskje det viktigste parameter når eg vurderer musikk, og dette finnes ikke hos O.S.I slik eg ser hører det. Det gir meg ingen verdens ting, ikkje rocker det, ikkje fenger det, ikkje utfordrer det meg på noen som helst måte. Det bare kjeder meg.

Og det må du rett og slett godta.

 

[utgatt60135]

Er klar over at det er ugunstig å diskutere plater som allerede er ferdig debbatert, men siden du tydeligvis (som vanlig) hang deg opp i ting, og tolket alt i verste mening:

Gjør du ikke det samme selv nå :?

Jeg spisset litt til og tenkte på;

Kom igjen!! hvor blir det av den opphetede debatten med raseri, mordtrusler, gråt og til slutt rørende enighet

;D

Jeg tok i for lite .

 

[Kaare G. Opsahl]

Det er bedre med debatt enn stillhet. Jeg kommer til å tolke mine egendefinerte regler for denne runden svært liberalt

 

[Townes]

Er klar over at det er ugunstig å diskutere plater som allerede er ferdig debbatert, men siden du tydeligvis (som vanlig) hang deg opp i ting, og tolket alt i verste mening:

Gjør du ikke det samme selv nå :?

Jeg spisset litt til og tenkte på;

Kom igjen!! hvor blir det av den opphetede debatten med raseri, mordtrusler, gråt og til slutt rørende enighet

;D

Jeg tok i for lite .

Eg svarte vel strengt tatt bare på innspillene dine.

 

[Kaare G. Opsahl]

Donner vetter som anmelder min plate førstkommende må trekke seg fra stafetten. føler noen seg kalle til å anmelde platen. skrik ut

 

[Anonym]

Jeg kan alltids skrive noen ord, dama har arbeidshelg så jeg har god tid til helga.

 

[Handsoer]

Jeg kan alltids skrive noen ord, dama har arbeidshelg så jeg har god tid til helga.

samma her

 

[Kaare G. Opsahl]

supert! skriv begge to

 

[Kaare G. Opsahl]

Fra oAlex


Martin Hederos og Mattias Hellberg har vært involvert i flere Svenske band, bl.a. The Soundtrack of Our Lifes. På dette albumet tolker de andres sanger. Låtene de har valgt faller inn under sjangeren folk-akustisk, og blir her stillferdig framført med vokal (Hellberg) akkompagnert med piano (Hederos).

Dette virker lovende fra første tone: En cover av Velvet Undergrounds Pale Blue Eyes. De gjør seg slettes ikke bort. Pale Blue Eyes er veldig fin, men jeg har alltid syntes den er litt lang, og kanskje et litt merkelig valg som førstespor. Albumet fortsetter i samme stil. Sangene de har valgt er klassiske godbiter fra Nick Drake, Tom Waits, Randy Newman, Mink Deville, med flere. H&H har god smak. På enkelte spor synes jeg vokalen blir litt skjødesløs. Spesiellt på Tom Waits Soldiers Things begynner det å bli problematisk.

Idet albumet avsluttes med Bob Dylans You're A Big Girl Now får jeg plutselig en følelse av at de gaper over for mye. De skulle latt den være i fred. Jeg har ikke noe nært forhold til Bob Dylan, men jeg føler at sangene fra Blood on the Tracks ikke bør skilles ad.

Som helhet synes jeg ikke dette albumet holder. Det er pent og fordetmeste hyggelig, men sangene har vært tolket bedre før. Jeg synes ikke Hederos og Hellberg tilfører noe nytt. Det blir som en samling av favorittlåter innspilt på kassett for å ha i bilen. Jeg gir albumet karakteren 5. Da har jeg trukket for skjødesløs vokal og for manglende ambisjoner. Dessuten må feilsteget med You're A Big Girl Now trekke kraftig ned.

http://open.spotify.com/album/30W3Y65y9CTE8sQjYzwlAp

 

[Kaare G. Opsahl]

Hederos & Hellberg (2000)

Å anmelde dette albumet har vært en tung og til tider frusterende prosess. Townes hintet I en tråd om at dette måtte høres med rødvin I glasset og stearinlys. Jeg forsøkte men det funket ikke. Ved første ørekast var det fint men på grensen til en klisje, og da tenker jeg spesielt på vokalbruken. Jeg lyttet aktivt til en 3-4 låter og så mistet jeg interessen. Dette gjentok seg og jeg var I ferd med å innstille meg på å gi albumet en middelmådig score. Helt til jeg en kveld bestemte meg for å lytte igjennom konsentrert. BANG det løsna og det noe så jævlig. Gåsehuden spratt frem og jeg ble sugd inn i musikken og platen var ferdighørt på et blunk. Jeg tok meg selv I skrike: EN GANG TIL! Dette er fett som faen. Fantastisk vokal som formidler hjerte, smerte, angst og desperasjon og et pianospill I verdensklasse. Fantastiske tolkninger av kjente låter.

Det starter med Velvet Undergrounds “Pale Blue Eyes” en låt Totta også har tolket og man når den gamle mesteren til skuldrene. Det I seg selv er imponerende. En liten digresjon. Hellberg har vært stand-in for Totta under en turne Med bandet Nationaltheateren sent 90tall (tror jeg) De synger ikke likt men de har noe av den same “tonen” Helberg er forøvrig fast medlem av Nationaltheatren (siden 2005) han har også spilt gitar I The Hellacopters og en haug av andre ting. Det ble en lang digresjon. Det er kun vokal og pianospill og det er plutoniumsbra! Det som er mindre bra er at de ikke hadde platen på Big Dipper da jeg var innom I formiddag.

En soleklar og fjellstø 9

http://open.spotify.com/album/30W3Y65y9CTE8sQjYzwlAp

 

[BurntIsland]

Denne plata går da like bra med whisky og Osram som vin og stearinlys

Har det litt som 65finger. I starten syntes jeg ikke så mye om skiva; den festet seg ikke, men plutselig en dag hadde H & H festet seg fast likevel. En åtter herfra. (og liker du denne liker du resten de har gitt ut også)

 

[BurntIsland]

Fra oAlex


...Det blir som en samling av favorittlåter innspilt på kassett for å ha i bilen. Jeg gir albumet karakteren 5...

http://open.spotify.com/album/30W3Y65y9CTE8sQjYzwlAp

En mixtape til å ha i bilen med favorittlåter er da verdt mer enn 5?

 

[OAlex]

Fra oAlex


...Det blir som en samling av favorittlåter innspilt på kassett for å ha i bilen. Jeg gir albumet karakteren 5...

http://open.spotify.com/album/30W3Y65y9CTE8sQjYzwlAp

En mixtape til å ha i bilen med favorittlåter er da verdt mer enn 5?

Joda, men dette er noen andres mixtape

 

[utgatt60135]

For meg festet plata seg ganske fort. Lekker pianospill og flott vokal. Nydelig! Men tekstene har jeg ikke fordypet meg i. Føltes bare at den slapp litt etter halvgått løp omtrent, men har ikke hørt tilstrekkelig på den. Er den en 8´er for meg?

Gode anmeldelser igjen og mest enig med finger´n. Kanskje enda mer plassert i lyttestolen med en drink i hånden :. Helt klart en plate jeg skal høre mere på.

 

[Roberten]

Er dette White Moose, Hellacopters, Solutions, Nationalteatern -Hellberg ? I så fall bør jeg helt sikkert høre på den skiva når jeg har pensjonert meg og har tid til slikt.

 

[Kaare G. Opsahl]

Er dette White Moose, Hellacopters, Solutions, Nationalteatern -Hellberg ? I så fall bør jeg helt sikkert høre på den skiva når jeg har pensjonert meg og har tid til slikt.

det er den mannen

 

[Handsoer]

Her er jeg helt på linje med oAlex. Man tar seg selv i å spørre - hvorfor? Altså; hvorfor gi dette ut, hyggelig for gutta og skikkelig fint på fest, men ingen ev versjonene har noe å tilføre verden. Syns Nick Drake låta er ett godt eksempel; mens originalen er en fortvilet selvranskalse som ikke finner svar, er den her bare ett skuldertrekk - 'i smoked too much' - og ferdig med det. En soleklar og fjellstø 5'er.

 

[OAlex]

Her er jeg helt på linje med oAlex. Man tar seg selv i å spørre - hvorfor? Altså; hvorfor gi dette ut, hyggelig for gutta og skikkelig fint på fest, men ingen ev versjonene har noe å tilføre verden. Syns Nick Drake låta er ett godt eksempel; mens originalen er en fortvilet selvranskalse som ikke finner svar, er den her bare ett skuldertrekk - 'i smoked too much' - og ferdig med det. En soleklar og fjellstø 5'er.

Takk.

 

[Kaare G. Opsahl]

Her er jeg helt på linje med oAlex. Man tar seg selv i å spørre - hvorfor? Altså; hvorfor gi dette ut, hyggelig for gutta og skikkelig fint på fest, men ingen ev versjonene har noe å tilføre verden. Syns Nick Drake låta er ett godt eksempel; mens originalen er en fortvilet selvranskalse som ikke finner svar, er den her bare ett skuldertrekk - 'i smoked too much' - og ferdig med det. En soleklar og fjellstø 5'er.

her er det delte meninger og det skaper forhåpentligvis mere debatt. jeg har ikke brydd meg med å finne ut av hvem som har orginallåtene (med unntak av første låta)men syntes disse versjonene er megabra.

 

[OAlex]

Men hva med å covre enkeltsanger fra Blood on the Tracks? Er det helt greit, lissom?

 

[Kaare G. Opsahl]

Men hva med å covre enkeltsanger fra Blood on the Tracks? Er det helt greit, lissom?

har ingen problemer med det. Folk må covre det de vil og så får resultatet stå for seg selv. Noen ganger funker det, andre ganger ikke

 

[OAlex]

Men hva med å covre enkeltsanger fra Blood on the Tracks? Er det helt greit, lissom?

har ingen problemer med det. Folk må covre det de vil og så får resultatet stå for seg selv. Noen ganger funker det, andre ganger ikke

Ja, jeg vil ikke gå inn for et forbud. Hehe

Men, men, men..

 

[Kaare G. Opsahl]

Men hva med å covre enkeltsanger fra Blood on the Tracks? Er det helt greit, lissom?

har ingen problemer med det. Folk må covre det de vil og så får resultatet stå for seg selv. Noen ganger funker det, andre ganger ikke

Ja, jeg vil ikke gå inn for et forbud. Hehe

Men, men, men..

denne gangen har jeg hatt meget begrenset tid til research og har ikke som tidligere nevnt brydd meg med hvem som har orginalene. jeg kjente igjen melodiene på flere av låtene og syntes de ble fremført veldig bra. det var min tilnærming til plata

 

[Townes]

Veldig kaotisk her akkurat nå, kommer tilbake med kommentarer ila morgendagen (forhåpentligvis).

 

[Townes]

Sånn,

Joa Burnt, som du sier, funker med orsam og whisky også. Rødvin/stearin komboen burde kompletteres med smøysa, det gløymde eg å si

Fine anmeldelser av plata. Nominerte denne fordi den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg da den kom ut, må ha vært rundt 2000, for eg husker eg gikk og sang disse låtene i Hederos&Hellberg versjonen i skitfylla på studietur til Moskva våren 2000.

Har sterke forhold til samtlige låter de tolker på denne skiva, og var skikkelig into Gram Parsons, Tom Waits og Nick Drake (blant annet) på den tida. Likte disse nedstrippede versjonene veldig godt da de kom, og en feiende flott konsert på kvarteret i Bergen forsterket inntrykket.

Syns de tolker låtene med en fin intimitet og et flott nærver, og liker at det er konsekvent stilistisk gjennomført. Forstår også godt de som har innvendinger mot plata, og som mener at de ikkje tilfører originalene nevneverdig. Det er jo litt av noen låter og låtskrivere de begir seg ut på også, så fallhøyden er så absolutt stor. Uansett, eg mener de drar det hele i land på glitrende vis, og ville landet på 8/10 på denne. Har heller ikkje et så himla religiøst forhold til Dylan og/eller Blood on the tracks at eg får pustevansker med at de velger å tolke en enkeltlåt herfra.

Sjekket for løye ka allmusic skriver om plata. De gir den 1,5 / 5 stjerner og mener det er et totalt makkverk:



Saklig...

 

[Kaare G. Opsahl]

allmusic er noen duster

 

[Brasse]

Er allmusic.com meldinger skrive av menneske? Trudde de var robotar.

 

[Kaare G. Opsahl]

Fra haavard (Bent poster på egenhånd)



Fra Wikipedia
Deleted Waveform Gatherings er et band fra Trondheim/Stjørdal.
De ga ut sitt debutalbum Complicated View på Big Dipper Records 20. november 2006 og spilte sin første konsert på Blæst 16. november 2006. Låtskriver Øyvind Holm har bakgrunn fra Dipsomaniacs.
De fulgte opp med albumet Baby Warfare høsten 2008. Albumet ble også gitt ut i USA på plateselskapet Rainbow Quartz Records.

Bandmedlemmer
Øyvind Holm - vox, gitar, piano, mandolin, lydeffekter, perkusjon
Hogne Galålen- gitar, bakgrunnsvokal
Anbjørn Viem - keyboard, mandolin, bakgrunnsvokal
Robert Skjærvik - bass
Freddy Bolsø - trommer

Tidligere medlemmer:
Even Granås - trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal (på debutalbumet)

Diskografi
Complicated View (2006)
Baby Warfare (2008)
Ghost, She Said (2009)

Vel, dette er litt fakta.
Som vanlig synes jeg det er litt utfordrende å få plater fra Erosloveking. Han er på en litt annen planet enn meg. Men han skal ha kred for å åpne mine øyne opp for ukjent musikk. Sist runde jeg var med fikk jeg også stafettpinnen fra han.

Deleted Waveform Gatherings er for meg et ukjent band. Har skjønt etter googling at Øyvind Holm har en viss framskutt posisjon i bandet. Sjangermessig er dette vanskelig å plassere. La det være sagt med en gang, de innehar en viss dose originalitet, soundet er lett gjenkjennelig. En kan vel kanskje si at dette er litt småpsykadeliskgitarpoprock. Rock fordi det svinger og er fartsfylt. Gitar i forståelsen av at gitarer er sentralt i soundet. Pop, fordi stemmen til vokalisten er fanden så bra. Psykadelisk fordi det i bakgrunner remjer et keyboard som lar det hele låte litt rått og hengslete.

Skiva åpner noe småkjedelig spør dere meg. «This house» er ikke en slik «you never get a second chance to make a first impression» låt. Låt to, «Miss missing you» er en av platas beste spor. Gitar og fuzz, keyboard som kor i bakgrunnen. Fengende som det holder. Andre spor som er verdt å trekke fram framfor andre er «Shamans tambourine», «Why I’m falling» og «Don’t wanna know».

Albumet viser at Deleted Waveform Gatherings også er noen eminent popsnekkere. «The Doc», «Ghost, she said» og «Night turns to day» er rett og slett godt pophåndverk.

Albumet vokser etter flere lyttinger.
Alt i alt fortjener bandet mer oppmerksomhet enn det jeg har sporet. «Ghost, she said» er sjeldent godt album som utmerker seg. Ingen dårlige låter, selv om jeg heller ikke synes at det helt tar av i hver låt. Men du verden så mye mer interessant enn mye annet som blir utgitt.

7/10

 

[Bent]

Deleted Waveform Gatherings - Ghost, She Said (2009)​

Deleted Waveform Gatherings er en pop-gruppe fra Trondheim bestående av;
Øyvind Holm, Hogne Galålen, Anbjørn Viem, Robert Skjærvik og Freddy Bolsø.
De debuterte i 2006 og dette er deres tredje utgivelse, hovedpersonen i bandet må sies og være låtskriver, vokalist og gitarist Øyvind Holm, han har intet mindre en fantastisk evne til og trylle frem perler av låter. Resten av bandet er også uten tvil dyktige musikkere, det er tydelig at de prøver og få et 60-talls sound på denne plata og det har de imo klart veldig bra.
Veldig vanskelig og sjangersette denne platen, her er både pop, psykedelia og garagerock.
Jeg hørte denne platen et par ganger rett etter utgivelsen, men den gikk nok bare som bakgrunnsmusikk for jeg glemte den fort.

Nå har jeg lyttet til den atskillige ganger og det er jo en skam at jeg ikke har oppdaget hvor bra denne er tidligere. Dette er en veldig jevn plate og den har ingen dødpunkt, men noen fantastiske høydepunkter. Den er rett og slett bare deilig forførende og høre på og jeg har enda ikke gått lei i hele tatt selvom jeg har hørt den et utall ganger den siste uka.

Skal jeg gå fort i gjennom de beste låtene må det bli som følger: Ghost, She Said; platas tittelspor er helt klart høydepunktet her, en fantastisk litt mørk låt som jeg har fått helt på hjernen, Shaman's Tambourine er en skikkelig rocker som sparker godt med tøff munnspilltraktering og This House som er et prakteksempel på hvordan en god rockete poplåt skal lages.

Her kan jeg ikke gjøre stort annet enn og gi karakteren 9/10.

 

[BurntIsland]

Gode anmeldelser av ei god plate fra et band som har blitt bedre med åra. Plata som kom i fjor er også bra (hele diskografien deres bør sjekkes ut!) Hadde nok gitt denne svært moderne 60 talls sounden 8 selv.