Jeg synes at både musikere og bransjefolk bør besinne seg litt. Enkel sjekk av regnskapet vil fortelle dem om de har et tap som tilsvarer omsetningen de får via Spotify. Noe som neppe kommer til å bevise noe annet en status quo, det vil si at de ikke kommer til å kunne påvise noen sammenheng basert på tall og statistikk. Disraeli hadde rett, men det finnes grenser for hvor lyvaktig statistikk er hvis tallene er offentlige.
Her bør bransjen se sannheten i øynene, og anse Spotify som en pilot for fremtidens distribusjon til massene. Dette er i praksis et pilotprosjekt, og det trenger finansiering av apparatet i en størrelsesorden som gjør det teknisk mulig å overleve etableringsfasen. De bør ha korte nok kontrakter til at reforhandling kan foretas på et tidligere stadium når grunnlaget gjør det forsvarlig. De må tåle en overgangsfase, så enkelt er det. Det som foregår nå er en dødelig kombinasjon av servilitet og ønsket om kjappe kroner istedenfor å ha rygg til en etableringsfase. Det er for enkelt å sette enkeltinntektene pt opp mot behovet for å finne den løsningen de er avhengige av ganske kjapt.
Spotify gav bort fryktelig mye inntekt for å kunne bli pionerene som åpnet for den nye distribusjonskanalen. Noen ganger tror jeg den etablerte bransjen frykter at demokratiseringen som streaming utgjør. Plutselig blir bittesmå labels kunne få sine utgivelser presentert på samme hylle som alle andre. I den butikken finnes det få sjokkselgere som er forbeholdt de med penger til å betale for det, kun ekstra reklameplass etter hver femte låt.
Er virkelig platebransjen kompetent nok til å foreta migrasjonen til digital distribusjon? Vi som ofte bruker noen timer på å rippe samlingen til HDD har vel forlengst skjønt at det sitter noen løpegutter og jenter som slurver mer enn en gjennomsnitts ungdomsskoleelev når de skriver inn taggingen. Inkonsekvensen er påfallende. Blant annet husker jeg flere tilfeller der et bandnavn har blitt stavet forskjellig på en enkelt cd.
Og ikke bare en gang. Når Spotify har imøtekommet kritikk om søkemulighetene har de faktisk uttalt at taggingen er prisgitt plateselskapene, og at det av den grunn kan oppstå feil. Selve publikasjonsordningen liker de ikke å prate om, for det er enklere å skylde på andre enn å ta ansvar for egne feil. Men uansett hvor mye som er Spotifys skyld så vet vi at deres argument til forsvar stemmer godt. Plateselskapene ser ut til å enten ville plage oss med ekstra-arbeid på dataen, eller å være totalt blanke på bruken av digital avspilling i moderne tid. Det første kan være en stille sabotasje av digitalfolkets behov for logikk og system.
Det legges opp til en krig mellom forbruker og bransje. Alle vet hvordan en slik trettiårskrig ender, og det er ikke med uavgjort. Bransjens eneste mulighet for å oppnå uavgjort er den muligheten alle krigende parter bør benytte, nemlig å velge allierte med omhu. Og der har ikke bransjen så fryktelig mye å velge mellom. Pionerene har en lei tendens til å dø før verden får opp øynene for alvor. La oss ikke håpe det skjer med Spotify. Men først må bransjen forstå at det er de som nå må danse etter forbrukerens pipe, og ikke omvendt som for tyve år siden. De må ta til seg at deres enevelde er over.
Først av norske artister som tok oppgjør med Spotify var Vamp. De trakk seg ut en kort tid, men den kommersielt begavede Staveland tok tydeligvis til vett, og de har i praksis vært tilgjengelige nesten hele tiden. På tross av at de i en offisiell uttalelse mente at inntektene var uakseptable. Og der ligger problemet, som heldigvis Vamp skjønte dybden av etter litt tenking. Bransjen ser på at kronene er så få at de ikke utgjør noe rødt tall hvis de forsvinner. Og det er ikke den etablerte bransjen som skuffer mest her, for de er jo tross alt i en situasjon der de taper penger til fildeling med sitt yngre publikum For få år siden ble definitivt storparten av platene på det norske markedet kjøpt av unge mellom 14 og 24 år. Pluss på ti år så er du i 2010.
Det er EMI, Universal, Virgin osv sitt problem. Men
ikke Rune Grammofon. Jeg vet at også de får stor plass i kompaniets sjokkselgere, og at de ikke i stor grad behandles som en ubetydelig aktør av salgskanalene. Men de har et mer voksent publikum som er mer ressurssterkt. Spotify for dem må sees på mer som en ny reklamekanal, for vi som liker musikken til Rune kjøper fortsatt mjukvare på sølvplate og vinyl. Men vi får med Spotify anledning til slippe kompaniets fryktelig ukomfortable lytteforhold til evaluering av produktet før handel. I og med at mange av oss også handler digitale masterkopier direkte fra selskapet gjør at en plassering av oss i godstolen stimulerer elektronisk handel av 24 bit flac. Derfor er Runes holdning direkte skremmende. De må da kunne lese ut av egne regnskap at vi er lojale mot selskapene i form av behovet for ekstramaterialet i den fysiske presentasjonen av musikken. Rune Grammofon har tapt mye av min respekt som en nytenkende aktør med dette utspillet. Får håpe at Rune selv foretar regnestykket på ny, med de rette variabler tatt med i betraktningen.
Akk ja.
Evans på NRK2s Molde-sending nå. Må konse litt på det som er viktig i livet. 8)