"Sin" og "hans"

[Steinar_Lund]

Dette spørsmålet er altfor essensielt for å postes under "Journalister til strykkarakter"

I går begynte jeg på en ny krimbok, og på baksiden sto det:
"For New Scotland Yard-etterforskeren Thomas Lynley var dette ment å være en festlig familiehelg i anledning sin forlovelse."

Min umiddelbare reaksjon var at slik det sto skrevet, var det den festlige familiehelgen som hadde forlovet seg, og at det skulle stått "hans forlovelse".

Men da jeg våknet i morges, etter en bortimot søvnløs natt på grunn av denne hersens setningen, fikk jeg Tvilen i meg, og ble usikker på det var så galt å skrive "sin". "Hans" virker ikke helt riktig det heller.

Hva tror dere?

 

[leifen]

Hans

 

[Gjestemedlem]

'sin' er bra det.

Hans forlovelse / forlovelsen hans høres ut som om det er noen andre sin han skal i.

Det er ingen fare for at noen tror at det er helgen som skal forlove seg heller.

 

[Audiophile-Arve]

Hans eller sin kan nok brukast, men problemet er meir omfattande enn det.
Setninga er rett og slett dårleg. Subjektet i setninga er "dette", og verbalet "var ment". Så vert resten tullball. Hans eller sin peikar attende på "dette", og ikkje på Thomas, sjølv om vi nok skjønar meininga. Ein burde skrive:
"Dette var ment å være en festlig familiehelg i anleding (New Scotland Yard-etterforskeren) Thomas Lynleys forlovelse". Og sjølv då syge heile greia, etter min smak, iallfall..
Del opp i fleire setningar, slik at ein får med arbeisplassen til Thomas i den eine, og den andre: "Han hadde ment å ha en festlig familiehelg i anledning sin forlovelse"".

Det er mange som trykkjer seg dårleg ut for tida....

 

[Kabeldragern]

For New Scotland Yard-etterforskeren Thomas Lynley var dette ment å være en festlig familiehelg i anledning sin forlovelse.

Det lønner seg å renske opp i setningen og smake på det igjen:

For Thomas Lynley var dette en festlig familiehelg i anledning sin forlovelse.

For Thomas Lynley var dette en festlig familiehelg i anledning hans forlovelse.

Når det er en annen person som forteller dette om Thomas, så detter jeg ned på "hans".

 

[Steinar_Lund]

Hans eller sin kan nok brukast, men problemet er meir omfattande enn det.
Setninga er rett og slett dårleg. Subjektet i setninga er "dette", og verbalet "var ment". Så vert resten tullball. Hans eller sin peikar attende på "dette", og ikkje på Thomas, sjølv om vi nok skjønar meininga. Ein burde skrive:
"Dette var ment å være en festlig familiehelg i anleding (New Scotland Yard-etterforskeren) Thomas Lynleys forlovelse". Og sjølv då syge heile greia, etter min smak, iallfall..
Del opp i fleire setningar, slik at ein får med arbeisplassen til Thomas i den eine, og den andre: "Han hadde ment å ha en festlig familiehelg i anledning sin forlovelse"".

Det er mange som trykkjer seg dårleg ut for tida....

Hehe. Så sant, så sant. Kanskje oversettersken biller seg inn at hun har kreert faen til setning.

 

[Gjestemedlem]

Hvis blurben er skrevet av oversetterinnen så kan det vel være en advarsel om at det kanskje finnes mer velskrevne bøker å bruke tiden på?

 

[Steinar_Lund]

Hvis blurben er skrevet av oversetterinnen så kan det vel være en advarsel om at det kanskje finnes mer velskrevne bøker å bruke tiden på?

Mnja, boka er bra den. Minner litt om Agatha Christie. Og i min bok (sic!) er ikke det noe aber. Et weekend-selskap med gjester som liker hverandre eller hater hverandre.
Vi blir først presentert de forskjellige personene og deres forhold til hverandre, og så skjer mordet. Dit er jeg kommet nå.
Men hvis det på siste side viser seg at butleren har Gjort Det, blir jeg bøs!

 

[erato]

Vi får være glad han ikke heter Hans.

For New Scotland Yard-etterforskeren Hans Lynley var dette ment å være en festlig familiehelg i anledning hans forlovelse. Eller "Hans' forlovelse"?

 

[grammofon]

Helt klart "hans".

 

[baluba]

Begge ordene kan benyttes her, men som Arve skriver er det en dårlig formulert setning.

 

[ottone]

Omsriving eller ikke, "sin" er feil, "hans" er rett, slik som setningen er skrevet.

 

[Ulf-B]

I går begynte jeg på en ny krimbok, og på baksiden sto det:
"For New Scotland Yard-etterforskeren Thomas Lynley var dette ment å være en festlig familiehelg i anledning sin forlovelse."

Det blir lettere å se hvis vi tenker oss en detektiv-duo: "For New Scotland Yard-etterforskerne Thomas Lynley og Jane Example var dette ment å være en festlig familiehelg i anledning ..... forlovelse."

Hvis det er duoens felles forlovelse det er snakk om, må det stå "deres". I entall - som i trådstarten - derfor: "hans".

Hvis det er snakk om hver sin forlovelse, som de tilfeldigivs skal feire sammen, må det stå "sine forlovelser".

 

[Musikkmannen]

Min onkel heter Hans, det er mannen sin det!

 

[impulse]

'sin' er bra det.

Hans forlovelse / forlovelsen hans høres ut som om det er noen andre sin han skal i.

Det er ingen fare for at noen tror at det er helgen som skal forlove seg heller.

"Noen andre sin forlovelse" er vel mildest talt dårlig formulert det også. "Noen andres forlovelse" er mer på plass. Det blir litt småbarnsformulering alá "Pappa sin bil"

 

[Gjestemedlem]

næ, slik arkaisk filmavisøstlansk genitiv klinger dårlig i den virkelige verden.

 

[Audiophile-Arve]

Genitiv er ikkje noko for oss, det er rett, Deffe. Lat utlendigane styre med sånt.