sinep skrev:
Jeg har prøvd å bytte litt mellom forskjellige solidcore kabler og flette de og sånn for å redusere induktans, eneste forskjellen jeg merker er hvis jeg øker og minsker tykkelsen på kabelen. Disse små variasjonene i induktans har tydeligvis ingen betydning hos meg. Den største forskjellen er ved bytte mellom flerledere og solidcore, da begynner det virkelig å skje store ting, forklar det den som tør!
Leste rundt 150 forum innlegg på nettet i går og jeg ser at samtlige av disse (bortsett fra 1 person) har akkurat samme erfaring som meg med flerledere og solide ledere (økt realisme, mer presisjon, klarere lyd etc), så det må være en sammenheng her. Men nå vet jeg ikke om kabler har skyld i problemet i den sammenhengen her, men de gjør i hvert fall problemet mer fremtredende.
F..n vet hvorfor du hører det du hører fra solid core vs stranded, men har du tenkt på at du beskriver to sider av samme sak? Den "realismen" og "presisjonen" du beskriver kan være en viss fremheving av presensområdet (presence = nærvær, get it?) som på enkelte innspillinger blir for mye av det gode og gjør sibilantene ubehagelig stikkende.
Jeg har en ubehagelig følelse av at disse tingene går i motebølger. For noen år siden var induktans selve fienden, for det reduserte "luft" og "utklingning i diskanten". Det florerte med allslags DIY-kabler med lav induktans, og diverse kabelprodusenter hengte seg på med konstruksjoner av typen "utrullet kondensator". Lydmessig leverte disse det som ble lovet, men ganske fort begynte forsterkerprodusentene å fundere på hvorfor det ble så mange fler garantireparasjoner på utgangstrinn. Det er en avveining her, sånn at ved en gitt induktans kan du ikke komme lavere enn en viss verdi av kapasitans før du får en signalhastighet i kabeluren som passerer lysets hastighet, og det er ikke lov. Det viste seg at jaget etter ekstremt lav induktans førte til konstruksjoner som i stedet hadde ekstremt høy kapasitans i stedet, enten de var flettet av mange individuelt isolerte tråder (Litz-tråd) eller de var flate sølvfolier lagt tett inntil hverandre. Derfor endte folk opp med farlig høye verdier av kapasitans i stedet og fikk forsterkere til å gå i oscillasjon og brenne utgangstrinn. "Løsningen" ble at mange forsterkerprodusenter måtte sette inn induktive filtre på utgangen i forsterkeren i stedet for å beskytte seg selv. For spoler og motstander inni forsterkeren synes ikke, så de teller jo ikke. :
(I parantes, eneste verdi av Nordosts opplysning om signalhastighet i en kabel er at det sier noe om hvor langt induktans og kapasitans ligger unna grensen for hva som er teoretisk mulig når en av dem er gitt.)
Nå er det massive tverrsnitt og solid core som gjelder, ettersom det skal gi bedre "dynamikk" og "realisme". OK, men den begripelige forskjellen på solid core og stranded med samme tverrsnitt er at solid core vil få høyere induktans, alt annet likt. Det vil igjen gi en viss EQ-effekt med en betoning ett eller annet sted mellom 5 og 15 kHz og avrulling over det, avhengig av hvor mye induktans og hva den kobles til. Du skaper rett og slett et lavpassfilter med rippel i passbåndet. Det vil også være noen forskjeller i høyfrekvensegenskapene, hvor stranded gir større overflate og dermed mindre skin-effekt, og derfor ikke fullt så bratt avrulling fra 30-40 kHz og oppover. Om dette er hørbart eller ikke er en annen skål, men problemet du beskriver stemmer forbløffende godt overens med de andre egenskapene du tillegger denne kabelen.
Hvorfor kan ikke folk bare holde seg sånn midt i kjørefeltet, omtrent, med hensyn til elektriske egenskaper på en passiv kabel, heller enn å skulle utfordre grensene med å dra én egenskap helt ut i det ekstreme uten tanke på hva som skjer med andre egenskaper? Dette kan da ikke være så veldig vanskelig, egentlig.
Edit: Hvis man absolutt skal bruke tid og krefter på kabler, bør man kanskje lese denne, i det minste.
http://www.hifiportal.co.uk/Articles/Article0028-CableConstructionGuide.pdf
