Samtidsmusikk

[oddgeir]

Jeg tar sjansen på å starte en ny tråd for å diskutere felles erfaringer med samtidsmusikk.
Mine erfaringer er nesten fraværende, har hørt litt av Nordheim fra tid til annen, men egentllig fikk jeg en oppvåkning på balletten Stormen i Operaen for noen få uker siden. Nordheim det også.
Så gikk jeg hen å kjøpte en CD med Lasse Thoresen, professoren ved Musikkhøyskolen. Han har begått et verk som heter Bird of the Heart, med bl. a. Eva Knardal (Oslo Trio) ved pianoet. Etter gjentatte gjennomspillinger må jeg bare si at dette er fasinerende musikk. Det er som en jernklo som griper om deg og klemmer til, og slipper ikke før verket er over.
Utgivelsen er utgitt på Aurora Contemporary, og anbefales på det varmeste.

Sitter det noen der som kan geleide meg videre i denne spennende retningen?

 

[toref]

God idé! La oss slå et slag for den nye seriøse musikken.

Om det ikke var for en viss kvinne i livet mitt ville jeg antakeligvis offentliggjort en sterk følelsesmessig relasjon til György Ligeti. Gode, gamle og sære György har laget veldig mye forskjellige saker. Fra vokale a cappella stykker til temmelig storslåtte konserter. Han er leken og krever vel på mange måter det samme av lytteren.

For meg er dette utrolig spennende saker. Det er omtrent som om man oppdager nye sider ved seg selv hele tiden når man lytter. Noen vil nok hevde at mye av musikken er tung og dyster. Det er jeg også enig i. Men samtidig leker han altså. Han leker med det alvorlige.

I kveld har jeg denne snurret hos meg.



En CD som inneholder et utvalg av den mer "rolige" og tilgjengelige Ligiti. Den kan være et greit sted å starte.

Mvh

 

[utgatt60135]

Flott tråd .

Min samtidsmusikk er begrenset og håper på gode tips.

Kan fint anbelale platen fra 2L med lyd i referanseklassen.

Ellers så har jeg sansen for endel polske komponister som:

Penderecki

Svært god lyd på den i midten, også den første.
Den første er en ganske rå 8).. river tak i følelsene...

Denne er bra også.. Szymanowski/Lutoslawski

Ellers er min favorittsymfoni:

kom i 1948. Steike bra!

og

Quatuor pour la fin du temps

 

[Wright]

Hva skal til for at musikk kvalifiserer til samtidsmusikk? Er fravær av fuzzgitar tilstrekkelig, eller kreves det total mangel på tonalitet?

Overvar nylig en Turangalila-fremføring; oppfattet den som en hårfin balanse mellom det fantastiske og det totalt ugjennomtrengelige. Det er helt sikkert en acquired taste jeg ikke har kommet meg inn i ennå (i likhet med oliven!), men må vedkjenne at store deler av symfonien fra min side ble oppfattet som unødig ståk som måtte overværes for å få med seg godbitene. Godt å høre at det er mulig å komme forbi denne terskelen.

 

[toref]

Hva skal til for at musikk kvalifiserer til samtidsmusikk? Er fravær av fuzzgitar tilstrekkelig, eller kreves det total mangel på tonalitet?

Vet sannelig ikke. Kanskje det er samtidsmusikk hvis kunstneren selv mener at det er samtidsmusikk?

Overvar nylig en Turangalila-fremføring; oppfattet den som en hårfin balanse mellom det fantastiske og det totalt ugjennomtrengelige. Det er helt sikkert en acquired taste jeg ikke har kommet meg inn i ennå (i likhet med oliven!), men må vedkjenne at store deler av symfonien fra min side ble oppfattet som unødig ståk som måtte overværes for å få med seg godbitene. Godt å høre at det er mulig å komme forbi denne terskelen.

Jeg vil tro at dette fenomenet har gjentatt seg mange ganger opp igjennom historien. F.eks. Mahler: "... during his lifetime his music was never fully accepted by the musical establishment." (Denne er sakset fra http://en.wikipedia.org/wiki/Mahler.) Kunsten har en viktig oppgave i å provosere og få folk til å tenke nytt også.


Mvh

 

[Pesquera]

Hva skal til for at musikk kvalifiserer til samtidsmusikk? Er fravær av fuzzgitar tilstrekkelig, eller kreves det total mangel på tonalitet?

Det finnes selvsagt flere kvalifikasjoner for samtidsmusikk, men det ligger vel i sakens natur at musikken skal reflektere samtiden….

Musikk fra 1948 er skrevet i en tid hvor det færreste hadde bil, hvor der ikke fantes EDB av noe slag, hvor nød og elendighet var almen osv. Turangalila er ikke samtidsmusikk med mindre man anvender en estetisk definisjon, men da er til gjengjeld alt mulig. At det er storslått musikk er dog en annen skål!

 

[toref]

Skal se noe av dagens samtidsmusikk blir klassikere om noen hundre år.

Mvh

 

[Boffen]

Min favoritt, har den på en disk et elle annet sted, ble sendt på SR.

http://www.neongallery.nu/exhibitionsandevents/previous/tractors/index.htm

hans hjemmside.

www.sven-akejohansson.com

 

[toref]

Temmelig kompromissløst. Men kanskje ikke akkurat dansbart..

Mvh

 

[toref]

Fortsetter på vandringen i Ligetis underfundige verden i dag. Denne gang:



Disse pianostykkene er fantastiske. De har så mye i seg at man blir litt satt ut. Nok en gang er det variasjonen i uttrykkene som slår mest. Ligeti skremmer deg litt, trekker deg opp, lar deg slappe av, slipper deg brått ned, du velter rundt, omtåket, han gir deg en smell igjen. Det er ikke lett å beskrive denne musikken. Abstrakt og samtidig leken. Lydkvaliteten er også ypperlig. Dette er klaver med tyngde og eleganse.

Å lytte til dette er en ting, men å spille det.. imponerende! Det skal påpekes at sjefen sjøl deltok som "veileder" under innspillingene..


Mvh

 

[toref]

Flott tråd

Min samtidsmusikk er begrenset og håper på gode tips.

Kan fint anbelale platen fra 2L med lyd i referanseklassen.

Mange interessante tips her Lyngen! Jeg har hørt litt på Messian og har likt det. Men jeg har naturligvis ikke hørt nok. Den eneste platen jeg har er denne:



Denne pianomusikken river nok ikke så hardt som symfonien vil jeg tro. Snarere elegant og finurlig. Håkon Austbø gjør en god innsats her også, synes jeg.

Mvh

 

[utgatt60135]

Ligeti mangler jeg, her må det handles. Tenkte litt på

Har du den? Hvilken skal jeg handle?


Mulig Oliver nok ikke burde tilskrives samtidsmusikk men jeg opplever musikken som fra "nyere tid" selv om han døde i -92 Mener å ha sett samtidsmusikk bli brukt for musikk i det 20. århundre. Men nå er vi jo i det 21. så jeg vet ikke hva som inngår i samtidsmusikk. Må de være utøvende den dag i dag? Jeg har sett i musikkbøkene mine, leksikon og søkt på nettet men finner underlig nok ikke en definisjon.

 

[kbwh]

Jeg synes det er noe vanskelig over betegnelsen samtidsmusikk. Jeg liker å se Vårofferet som det første moderne verket. Anyway. Klipp meg ned om dette er for gammelt:

Pierre Boulez:
Sur Incises/Anthemes 2/Messagesquisse, på DG. Ledet av mannen selv.
Boulez/Prokofiev/Stravinsky/Weber pianomusikk med Pollini på DG.
Disse må man høre.

Det kom ut en Nordheim/Beethovenplate med pianomusikk på Simax for ikke lenge siden. Nordheim og sen Beethoven passer fint ihop, og det synes anmelderne også. Einar Steen-Nøkleberg er solist.

 

[toref]

@Lyngen: Ja, jeg har den, men den kom inn døra her for et par dager siden og jeg har ikke rukket å høre mye på den. Jeg tror jeg kan si at den ikke er av det lettest tilgjengelige som Ligeti har gjort, men spesielt pianokonserten får jo mye skryt. Jeg tror jeg ville gått for "The Ligeti Project vol 3" med cellokonserten, fiolinkonserten og Síppal, Dobbal, Nádihegedüvel. Disse siste vokalstykkene er fortryllende i sin lekenhet. Tror det vil være en god intro til Ligeti. Men naturligvis, hvis du får sansen for Ligeti må vel samlingen inneholde pianokonserten på et tidspunkt uansett..

Mvh

 

[toref]

@Valentino: Ja, er enig med deg vedr. begrepet samtidsmusikk. wikipedia (eng. og norsk utgave) er veldig vage og rotete i definisjonene. Men som det ble nevnt tidligere i tråden er det kanskje lettest å tenke på det som moderne musikk - det vil si under en viss alder? Under vår egen, kanskje?

Har ei skive av Boulez forresten:



Men denne får jeg rett og slett ikke taket på. Har tenkt å gi den en sjanse til en dag jeg føler meg i virkelig god form..


Mvh

 

[Soundproof]

Her er ganske flott samtidsmusikk, som i tillegg er en nytelse i et godt anlegg.

Forestill deg alle disse musikerne med et strykerinstrument i hånden - sittende vakkert fordelt fra høyre til venstre. Foran står Gidon Kremer og spiller med. Skikkelige bassdrag og hyppige attakk, superpresise overganger, det hele suverent festet for gjengivelse - med live nerve. Komposisjoner av baltiske komponister - lyder kjent, men er helt nytt for øret.

Kremerata Baltica - Kremerland.

 

[kbwh]

Jeg har Boulez' Dialogue de l'hombre double i en annen innspilling (Warner apex), toref, og den synes jeg er kul og rar. Man kan gjøre mye rart med klarinet og elektronikk. Repons har jeg ikke hørt.

Den Kremerlandplata har jeg lyst på, og jeg angrer svært på at jeg ikke handlet DGs collectors edition Ligetiboks da den var tilgjengelig.

 

[erato]

angrer svært på at jeg ikke handlet DGs collectors edition Ligetiboks da den var tilgjengelig.

Er dette den 4 CDers Ligetiboksen? Det er i så fall ikke lenge siden jeg så den listeført på mdt.....Den ligger på wishlisten min også, har en liten ide om å jobbe litt mer aktivt med "avantgardemusikk" det kommende år, og Ligeti og Stockhausen (i første omgang Stimmung der et utdrag på en nylig Gramophone sampler var magisk) står høyt på den listen. Mener også at jeg har sett alle 7 (?) volumene i Sonys Ligetiserie til midprice på ett eller annet engelsk nettsted helt nylig, mdt eller europadisc kanskje ?

Av nyere ting har jeg i den siste tid lyttet en god del på Jolivets fiolinkonsert (1972) med Isabelle Faust på HM (og kanskje fortsatt tilgjengelig på aktivklassisk sin "cut-out" liste der jeg kjøpte den for 99), et dypt seriøst verk med sterke blues- og jazzaktige fraseringer i fiolinen, virkelig en strålende konsert.

Og for lydfrikene kan jeg ogås anbefale Mauricio Kagel på Winter & Winter (fra Stucke der Kompassrose - eller hva det nå heter) for salongorkester (!), virkelig fargerikt og spennende med god bruk av kontrabass. Nydelig innpakning og dokumentasjon også.

 

[knutinh]

Ligetis Requiem anbefales.

Ellers kan man jo lytte nærmere etter i The Shining/Ondskapens Hotell.


Dersom temaet er komponister på 1900-tallet så er jeg overrasket over at ingen har nevnt Bartok?

De som føler for det kan jo ta en lytt til Arnold Schoenberg, men ren 12-tone blir for langt ute for meg.

-k

 

[kbwh]

På tide å se The Shining igjen. Ligeti, Bartok, Carlos, Penderecki... Takk, knutinh.

Ang. Bartok så regner jeg ham blant komponistene som gir musikken en struktur og melodi som er enklere å ta til seg seg enn f.eks. Boulez' saker.

Gramophoneguiden har samlet all postromantikk under en paraply kalt "Into the future", og nevner Bartok, Berg, Boulez, Britten, Copland, Debussy, Harvey, Ives, Janacek, Ligeti, Messiaen, Schoenberg, Sjostakovitsj, Stravinsky, Xenakis og Varese som komponister ansvarlige for hovedverk.

Jeg har hørt Xenakis' korverk Metastasis på konsert med Det norske solistkor. Det er et verk dere bør høre.

 

[erato]

Dersom temaet er komponister på 1900-tallet så er jeg overrasket over at ingen har nevnt Bartok?


-k

Spørs hva man mener med samtidsmusikk. Shostakovich levde 30 år senere enn Bartok........tenker egentlig ikke på noen av de som samtidsmusikk, selv om de begge rangerer blant mine favoritter.

 

[Soundproof]

Jeg fant den Ligeti-boksen forleden på Norsk Musikkforlag. Fin pris også - 300. Det er en Ligeti-tråd her.

 

[erato]

På tide å se The Shining igjen. Ligeti, Bartok, Carlos, Penderecki... Takk, knutinh.

Kubrick har jo alltid vært et geni med musikkvalg. Barry Lyndon fikk meg virkelig i gang med Schuberts klavertrioer, og bare se hva Eyes Wide Shut gjorde for Shostakovich sine jazzsuiter!

 

[utgatt60135]

Nå begynner vi å nærme oss min favorittperiode men klarer ikke å se de som samtidsmusikk. Jeg tenker litt på musikken også og da går Schoenberg utenfor mens Messiaen er på grensa. Men jeg vet ikke hva som er mest korrekt. Klarer dere å få tak i en betegnelse som er god? Fra når kan vi regne samtidsmusikk? Er musikkstil også av betydning?

 

[Soundproof]

Tan Dun leverer fantastisk samtidsmusikk gjennom sine operaer. Absolutt verdt å ha kjørende på storskjermen.

http://www.tandunonline.com/home/default.asp

Han har også skrevet musikken til Hero og Drage/Tiger. Øverste er eksempel på hans vannmusikk, nederste er fra operaen Den første keiseren. Midterste er åpningssekvensen på opera-dvd.

 

[Paal_Iksom]

Litt oppmuntrende å lese at man kan nærme seg samtidsmusikken på samme måte som all annen musikk, ved å lytte, og leve seg inn i den. "Pling plong" har alltid stått for meg å være sterkt kontekstavhengig, og krever at man 1) er fullstendig blasert og være ferdig med all annen musikk, og 2) ifører seg turtleneck, og tolker verkene som musikkhistoriske debattinnlegg og som opprør mot formrestriksjonene.

 

[kbwh]

Oddgeir, hva synes du?
Er det rappgale å starte i 1913? Handler tråden for mye om det du ikke er ute etter?

 

[knutinh]

Litt oppmuntrende å lese at man kan nærme seg samtidsmusikken på samme måte som all annen musikk, ved å lytte, og leve seg inn i den. "Pling plong" har alltid stått for meg å være sterkt kontekstavhengig,...

Musikk kan vel brytes ned i (minst) tre deler:
1. Komponist/utøver
2. Lyd
3. Lytter

En skole innen f.eks litteratur er vel at man skal se bort ifra 1) og nyte 2) som det er, "på egne ben".

For meg er musikk også en kombinasjon av to motstridende, men viktige faktorer:
A. Regelbundethet
B. Regelbrudd/variasjon/"tilfeldigheter"/"plingplong"

Når en jeg kjenner hevdet at Tord Gustavsen var (noe i retning av) "pretensiøs pling-plong hvor man bare spiller tilfeldige noter i raskt tempo for å imponere musikk-nerder" så så jeg virkelig musikk-relativist-lyset:

Musikk og musikkens kvaliteter kan ikke sees isolert som objektive lydbegivenheter, men utelukkende i konteksten av lytteren, lytterens innlærte koder og forventninger. Det som er fint for meg er stygt for deg, og motsatt.

Det er mao fremdeles håp om at jeg kan lære å sette pris på strikt 12-tone/atonal musikk og frijazz, men det fordrer at jeg lytter tilstrekkelig på det til å lære "nøkkelen".

Det er fremdeles et åpent spørsmål om det å åpne seg for "fremmede" kultur-uttrykk gjør at vi totalt sett får en bedre opplevelse av å nyte kultur, eller om vi bare blir virrende kultur-nomader som kler oss snålt og støvsuger vinylsjappa etter sære innspillinger av Indonesisk Gamelan akkompagnert av samisk joik.

2) ifører seg turtleneck,

Good catch ;-)

-k

 

[Pesquera]

Jeg synes det er noe vanskelig over betegnelsen samtidsmusikk. Jeg liker å se Vårofferet som det første moderne verket.

Her er du ved en kjerne; moderniteten foregriper vår samtid - det er under ingen omstendigheter identiske saksforhold. Dersom vi holder oss til samtidsmusikk så blir vel Stravinsky i eldste laget; det finnes ikke spor av nåtid i verket. Det ligger i sakens natur at grensene for samtidsmusikk forskyves kontinuerlig fremover i tid.

For å gjøre det aldels trøblete kan vi betrakte Berio's "Sequenza" som er skrevet over epoke på 23 år. Er noen av "Sekvensene" samtidsmusikk mens andre ikke er det?

 

[Soundproof]

Fantastisk, knutinh - din beskrivelse av en bekjents tanker omkring Tord Gustavsen er nesten ikke til å tro.

La meg forsøke meg på et elitært innspill i den sammenheng: du må virkelig kunne musikk, og ha det i blodet, for å få med deg hva det er Tord & Co holder på med. Musikken fungerer på flere plan (gjesp), men er en utrolig utforskning av hva jeg kun kan kalle umulige harmoniske og rytmemessige overganger i musikk.

Uansett - den som er oppriktig interessert i Tord Gustavsens tanker omkring musikk burde bestille hans hovedoppgave:

Improvisasjonens dialektiske utfordringer.
Hovedoppgave i musikkvitenskap
Universitetet i Oslo 1998

Sinnsykt interessant om musikk, av en av verdens ledende utøvere.

1. INNLEDNING 7
1.1 FUNDAMENTALE DILEMMAER I MUSISERINGSSITUASJONEN ? PROBLEMSTILLING, TEORI,
FAGLITTERATUR OG DATAKILDER 9
1.2 METODER OG TILNÆRMING I RELASJON TIL FAGLITTERATUREN 11
1.3 INTERAKSJON I GRUPPEN – AVGRENSING MOT SOSIALPSYKOLOGIEN 12
1.4 OM DISPONERINGEN AV OPPGAVEN – GROVSKISSE TIL ORIENTERING 13
2. MUSISERINGENS LIVSVERDEN 15
2.1 JEFF PRESSINGS MODELL 15
2.1.1 Aspekter 15
2.1.2 Objekter, "features" og prosesser 16
2.1.3 Kognitiv styrke 17
2.1.4 Valgsituasjoner – kontinuitet og brudd 19
2.1.5 Variasjon og kontrast i assosiativ generering 21
2.1.6 Improvisasjonen som "related event clusters" 22
2.1.7 Toleransenivå for repetisjon 23
2.1.8 Fleksibilitet og mangfold i overlappende representasjoner – "extensive redundancy" 23
2.1.9 Sammenfatning og videreføring 26
2.2 MUSIKALSKE OBJEKTER OG EMERGENTE KVALITETER 27
2.2.1 Utøverens hermeneutiske sirkel – musikalske objekter i et åpent landskap 27
2.2.2 Resolution / aspect 29
2.2.3 Identifisering – metaforer 31
2.2.4 Kategorisering 33
2.2.5 Form/struktur vs. innhold-problematikken 34
2.2.6 Kontekst vs. kontekstur, musikalske relasjoner 36
2.3 MUSIKKEN SOM MILJØ/OMGIVELSE 38
2.3.1 "Sorts of places", "sorts of action" 39
2.3.2 Formende og formbart – introduksjon til musiseringens dialektikk 40
2.3.3 Interaktivitet mellom generelle og spesifikke former – improvisatorens "modeller" 42
2.3.4 Tidsfølelse og fortrolighet i det musikalske landskapet 44
2.4 REPRESENTASJONER – KRYSSMODALITET 45
2.4.1 Å "spille på øret" 47
2.4.2 Mer om ulik "teoretisk" representasjon 49
2.5 STORYTELLING – LINGVISTISKE MODELLER OG ANALOGIER 51
2.5.1 Horisontale relasjoner i fortellingen 53
2.5.2 Variasjonsteknikker 55
2.5.3 Innvendinger mot bruken av lingvistiske analogier 57
2.6 ALFRED PIKES IMPROVISASJONSFENOMENOLOGI 59
2.6.1 Intuitive cognition / prevision 60
2.7 SAMMENFATNING OG VIDEREFØRING 60
3. UTFORDRINGER OG DILEMMAER 65
3.1 INNLEDNING 65
3.2 MOMENT VS. DURATION (ØYEBLIKK OG VARIGHET) 68
3.2.1 Formskjemaer 69
3.2.2 Strategilegging 70
3.2.3 Retningssans 71
3.2.4 Pressings modell 71
3.2.5 Persepsjon "in a now" – varigheten i øyeblikket 72
3.3 DIFFERENCE VS. SAMENESS (LIKHET OG ULIKHET) 74
3.3.1 Subjektets ustabile status i musiseringen – fortrolighet og nyfikenhet 75
3.3.2 Variasjon og sammenheng 76
3.3.3 Skjemateori – prototyper og generativitet 77
3.3.4 Nyskapingens problem hos Jeff Pressing 78
3.3.5 Nyskapingens problem formulert i andre metaforer – språkbruk og tenkning 79
3.4 GRATIFICATION VS. FRUSTRATION (TILFREDSSTILLELSE OG FORSAKELSE) 80
3.4.1 Skuffelser og "musical saves" 81
3.4.2 Tilfredsstillelse og forsakelse 82
3.4.3 Improvisasjonspedagogikken under veiledning av sexologien? 83
3.5 STIMULATION VS. STABILIZATION (STIMULERING OG STABILISERING) 84
3.5.1 Spenning og avspenning i ulike musikalske parametre 85
3.5.2 Repose in tension 88
3.5.3 Groove – den kroppsliggjorte foreningen av stimulering og stabilisering 89
3.6 CLOSENESS VS. DISTANCE (NÆRHET OG AVSTAND) 90
3.6.1 The singing mind 91
3.6.2 Nærhet vs. distanse som kropp vs. tanke 92
3.6.3 Traveling along the contour of an evolving phrase 93
3.6.4 Skulptøren 93
3.6.5 Subjectification vs. objectification 94
3.6.6 Relasjoner og kontekster 95
3.6.7 Kroppsstillinger som nærhets- og avstandsutviklende 95
3.6.8 Dødsangst 97
3.7 SAMMENFATNING OG VIDEREFØRING 98
3.7.1 Dionysisk vs. apollinsk 98
3.7.2 Taking the role of the other 100
3.7.3 Martin Buber: "Jeg – Du" vs. "Jeg – Det" 101
3.7.4 Styringssentra – kontrollinstanser 105
3.7.5 Dynamiske spenningsfelt – en foreløpig oppsummering 106
3.7.6 Ekskurs: Jazzen som hjemmehørende i skjæringspunktet mellom "europeisk" og "afrikansk" 107
3.7.7 Charles Keils polariteter – "embodied meaning" vs. "engendered feeling" 111
3.7.8 Avslutning 113
4. PRAKTISKE IMPLIKASJONER 115
4.1 "AT HAND" IMPROVISASJONSPEDAGOGIKK 115
4.2 TIDSFORLØP OG INTENSITETSDISPONERING – PRAKTISKE RÅD 116
4.2.1 Emergente kvaliteter – oppleve frasene som helheter mens de formes 116
4.2.2 Dialog 117
4.2.3 Metaforer og modeller 119
4.2.4 Oppløsningsnivåer og kontekster 120
4.2.5 Fleksibelt fokus – parallelle prosesser 120
4.2.6 "Sing what you play" 122
4.2.7 Frustrasjon – forsakelse 122
4.2.8 Nytelse, lyst og manifestasjoner av det perfekte 123
4.2.9 Balanse mellom freidighet og ydmykhet 124
4.2.10 Sammenfatning og videreføring 125

 

[erato]

Fantastisk, knutinh - din beskrivelse av en bekjents tanker omkring Tord Gustavsen er nesten ikke til å tro.

La meg forsøke meg på et elitært innspill i den sammenheng: du må virkelig kunne musikk, og ha det i blodet, for å få med deg hva det er Tord & Co holder på med. Musikken fungerer på flere plan (gjesp), men er en utrolig utforskning av hva jeg kun kan kalle umulige harmoniske og rytmemessige overganger i musikk.

Uansett - den som er oppriktig interessert i Tord Gustavsens tanker omkring musikk burde bestille hans hovedoppgave:

Improvisasjonens dialektiske utfordringer.
Hovedoppgave i musikkvitenskap
Universitetet i Oslo 1998

Sinnsykt interessant om musikk, av en av verdens ledende utøvere.

1. INNLEDNING 7
1.1 FUNDAMENTALE DILEMMAER I MUSISERINGSSITUASJONEN ? PROBLEMSTILLING, TEORI,
FAGLITTERATUR OG DATAKILDER 9
1.2 METODER OG TILNÆRMING I RELASJON TIL FAGLITTERATUREN 11
1.3 INTERAKSJON I GRUPPEN – AVGRENSING MOT SOSIALPSYKOLOGIEN 12
1.4 OM DISPONERINGEN AV OPPGAVEN – GROVSKISSE TIL ORIENTERING 13
2. MUSISERINGENS LIVSVERDEN 15
2.1 JEFF PRESSINGS MODELL 15
2.1.1 Aspekter 15
2.1.2 Objekter, "features" og prosesser 16
2.1.3 Kognitiv styrke 17
2.1.4 Valgsituasjoner – kontinuitet og brudd 19
2.1.5 Variasjon og kontrast i assosiativ generering 21
2.1.6 Improvisasjonen som "related event clusters" 22
2.1.7 Toleransenivå for repetisjon 23
2.1.8 Fleksibilitet og mangfold i overlappende representasjoner – "extensive redundancy" 23
2.1.9 Sammenfatning og videreføring 26
2.2 MUSIKALSKE OBJEKTER OG EMERGENTE KVALITETER 27
2.2.1 Utøverens hermeneutiske sirkel – musikalske objekter i et åpent landskap 27
2.2.2 Resolution / aspect 29
2.2.3 Identifisering – metaforer 31
2.2.4 Kategorisering 33
2.2.5 Form/struktur vs. innhold-problematikken 34
2.2.6 Kontekst vs. kontekstur, musikalske relasjoner 36
2.3 MUSIKKEN SOM MILJØ/OMGIVELSE 38
2.3.1 "Sorts of places", "sorts of action" 39
2.3.2 Formende og formbart – introduksjon til musiseringens dialektikk 40
2.3.3 Interaktivitet mellom generelle og spesifikke former – improvisatorens "modeller" 42
2.3.4 Tidsfølelse og fortrolighet i det musikalske landskapet 44
2.4 REPRESENTASJONER – KRYSSMODALITET 45
2.4.1 Å "spille på øret" 47
2.4.2 Mer om ulik "teoretisk" representasjon 49
2.5 STORYTELLING – LINGVISTISKE MODELLER OG ANALOGIER 51
2.5.1 Horisontale relasjoner i fortellingen 53
2.5.2 Variasjonsteknikker 55
2.5.3 Innvendinger mot bruken av lingvistiske analogier 57
2.6 ALFRED PIKES IMPROVISASJONSFENOMENOLOGI 59
2.6.1 Intuitive cognition / prevision 60
2.7 SAMMENFATNING OG VIDEREFØRING 60
3. UTFORDRINGER OG DILEMMAER 65
3.1 INNLEDNING 65
3.2 MOMENT VS. DURATION (ØYEBLIKK OG VARIGHET) 68
3.2.1 Formskjemaer 69
3.2.2 Strategilegging 70
3.2.3 Retningssans 71
3.2.4 Pressings modell 71
3.2.5 Persepsjon "in a now" – varigheten i øyeblikket 72
3.3 DIFFERENCE VS. SAMENESS (LIKHET OG ULIKHET) 74
3.3.1 Subjektets ustabile status i musiseringen – fortrolighet og nyfikenhet 75
3.3.2 Variasjon og sammenheng 76
3.3.3 Skjemateori – prototyper og generativitet 77
3.3.4 Nyskapingens problem hos Jeff Pressing 78
3.3.5 Nyskapingens problem formulert i andre metaforer – språkbruk og tenkning 79
3.4 GRATIFICATION VS. FRUSTRATION (TILFREDSSTILLELSE OG FORSAKELSE) 80
3.4.1 Skuffelser og "musical saves" 81
3.4.2 Tilfredsstillelse og forsakelse 82
3.4.3 Improvisasjonspedagogikken under veiledning av sexologien? 83
3.5 STIMULATION VS. STABILIZATION (STIMULERING OG STABILISERING) 84
3.5.1 Spenning og avspenning i ulike musikalske parametre 85
3.5.2 Repose in tension 88
3.5.3 Groove – den kroppsliggjorte foreningen av stimulering og stabilisering 89
3.6 CLOSENESS VS. DISTANCE (NÆRHET OG AVSTAND) 90
3.6.1 The singing mind 91
3.6.2 Nærhet vs. distanse som kropp vs. tanke 92
3.6.3 Traveling along the contour of an evolving phrase 93
3.6.4 Skulptøren 93
3.6.5 Subjectification vs. objectification 94
3.6.6 Relasjoner og kontekster 95
3.6.7 Kroppsstillinger som nærhets- og avstandsutviklende 95
3.6.8 Dødsangst 97
3.7 SAMMENFATNING OG VIDEREFØRING 98
3.7.1 Dionysisk vs. apollinsk 98
3.7.2 Taking the role of the other 100
3.7.3 Martin Buber: "Jeg – Du" vs. "Jeg – Det" 101
3.7.4 Styringssentra – kontrollinstanser 105
3.7.5 Dynamiske spenningsfelt – en foreløpig oppsummering 106
3.7.6 Ekskurs: Jazzen som hjemmehørende i skjæringspunktet mellom "europeisk" og "afrikansk" 107
3.7.7 Charles Keils polariteter – "embodied meaning" vs. "engendered feeling" 111
3.7.8 Avslutning 113
4. PRAKTISKE IMPLIKASJONER 115
4.1 "AT HAND" IMPROVISASJONSPEDAGOGIKK 115
4.2 TIDSFORLØP OG INTENSITETSDISPONERING – PRAKTISKE RÅD 116
4.2.1 Emergente kvaliteter – oppleve frasene som helheter mens de formes 116
4.2.2 Dialog 117
4.2.3 Metaforer og modeller 119
4.2.4 Oppløsningsnivåer og kontekster 120
4.2.5 Fleksibelt fokus – parallelle prosesser 120
4.2.6 "Sing what you play" 122
4.2.7 Frustrasjon – forsakelse 122
4.2.8 Nytelse, lyst og manifestasjoner av det perfekte 123
4.2.9 Balanse mellom freidighet og ydmykhet 124
4.2.10 Sammenfatning og videreføring 125

Og herved har vel den bekjentes beskrivelse "for musikk-nerder" funnet sin bekreftelse! ;D ;D ;D

 

[Pesquera]

Dersom du korrigerer for hovedfagjargon, så virker den svært spennende. Er neppe mange musikere på det nivået som har embedseksamen, og nettopp den kombinasjonen av teoretisk tyngde og musikalsk ferdighet burde gi oppgaven en ekstra relevans.

Flott tip, den oppgaven må i hus!

 

[Soundproof]

erato: Og herved har vel den bekjentes beskrivelse "for musikk-nerder" funnet sin bekreftelse! ;D ;D ;D

===

He-he. Det vet jeg ikke - for musikken formidler, men for dem som er vante med standardoppbygde korte låter så kan det virke som om det ikke skjer noe i Gustavsens musikk.

Ellers er det jo interessant med en hovedoppgave der det skrives om dødsangst, musical saves når det slås feil i improvisasjon, utstrekning av tid ...

Visst kan man bli for nerdete, men det gjelder vel i alt man måtte brenne for. Jeg har en venn som bruker 20min minimum på å bestille mat i en restaurant, han skal diskutere hver eneste ingrediens, hvor den kommer fra, hvordan den er oppbevart, tilberedt ...

 

[Soundproof]

Merkelig at ingen har kommentert at youtubelinken A Tribute to Tan Dun - watermusic - er noe verre ræl!

;D

Men i operaen TEA så kommer vannmusikken meget godt frem -- fascinerende.

 

[erato]

Visst kan man bli for nerdete, men det gjelder vel i alt man måtte brenne for. Jeg har en venn som bruker 20min minimum på å bestille mat i en restaurant, han skal diskutere hver eneste ingrediens, hvor den kommer fra, hvordan den er oppbevart, tilberedt ...

Jeg er musikknerd selv; det er du sikkert klar over. Men man MÅ ikke være musikknerd for å like god musikk (selv om den er "vanskelig"), man trenger bare åpne ører og vilje til å bruke sinn og sanser.

 

[Paal_Iksom]

Musikk og musikkens kvaliteter kan ikke sees isolert som objektive lydbegivenheter, men utelukkende i konteksten av lytteren, lytterens innlærte koder og forventninger. Det som er fint for meg er stygt for deg, og motsatt.

Det er mao fremdeles håp om at jeg kan lære å sette pris på strikt 12-tone/atonal musikk og frijazz, men det fordrer at jeg lytter tilstrekkelig på det til å lære "nøkkelen".

Absolutt, det som slo meg var at nøkkelen kunne innebære andre former for tilnærming enn den strengt teoretiske. Det er da også pussig at det hovedsaklig er i forhold til samtidsmusikken at man i det hele tatt snakker om nøkler, som om det er en dekoding som skal skje. For de fleste andre musikkformer jeg kan komme på, er det mer snakk om en form for intuitiv, emosjonell a-ha opplevelse, at man bare fenges, og ikke tilegner seg musikkens poeng gjennom et møysommelig fortolkningsarbeide.

 

[knutinh]

Musikk og musikkens kvaliteter kan ikke sees isolert som objektive lydbegivenheter, men utelukkende i konteksten av lytteren, lytterens innlærte koder og forventninger. Det som er fint for meg er stygt for deg, og motsatt.

Det er mao fremdeles håp om at jeg kan lære å sette pris på strikt 12-tone/atonal musikk og frijazz, men det fordrer at jeg lytter tilstrekkelig på det til å lære "nøkkelen".

Absolutt, det som slo meg var at nøkkelen kunne innebære andre former for tilnærming enn den strengt teoretiske. Det er da også pussig at det hovedsaklig er i forhold til samtidsmusikken at man i det hele tatt snakker om nøkler, som om det er en dekoding som skal skje. For de fleste andre musikkformer jeg kan komme på, er det mer snakk om en form for intuitiv, emosjonell a-ha opplevelse, at man bare fenges, og ikke tilegner seg musikkens poeng gjennom et møysommelig fortolkningsarbeide.

Kanskje har det noe å gjøre med at samtidsmusikken har som hensikt å bryte med eksisterende uskrevne lover og utfordre lytteren.

Kanskje har det noe å gjøre med at lytteren forventer at dette skal appellere primært til intellektualisering.

Jeg synes Balkan-musikk kan være ganske krevende å lytte til, men samtidig lettere å la seg fenge av.

Jeg synes at enkelte andre musikkformer hverken er intellektuelt stimulerende eller fengende. Men kanskje er det bare jeg som mangler nøkkelen ;-)

-k

 

[Wright]

Et aspekt ved samtidsmusikk jeg har funnet interessant selv, men ikke har sett diskutert her hittil, er en slags omvendt museal effekt musikken kan ha på uvitende (i det minste har effekten tidvis vært slik for meg).

Jeg har hatt vanskelig for å se hvordan Mahler eller Wagner kan ha vært spesielt opprørske; historiske beskrivelser av «disse nymotens rebellene som ikke vet å holde seg til konvensjoner» har gitt liten mening for min del inntil jeg kom over noe komplett uforståelig samtidsmusikk. Det har av og til vært fristende å hytte med spaserstokken og beklage seg over alt rabalderet ungdommen nå til dags tar seg til med; synd jeg har aldri går med stokk og alltid ligger godt under snittalderen når jeg befinner meg i en konsertsal.

 

[utgatt60135]

Enda en polakk; utgitt i -76 (om det er gjeldende).

Vakkert og storslått. Monotont vel og merke. Langsom og meditativ. Meget flott opptatt teknisk også.

 

[kbwh]

Jøssda. Nymotens skit dette og, Lyngen.

Denne tråden er helt sjef. Blir nok å pushe litt mer PB på theStig om litt. Kan'ke bare spille Bachkoraler hele kvelden!