Jeg er så enkel av meg at jeg tror vi er skrudd sammen på en måte som gjør at instinktene våre sier hva som er bra for oss og ikke bra. Inntar man rottegift og det smaker jævlig, så skal man åpenbart unngå det. Når kunstig søtning ikke smaker godt i min gane, så er jeg dum hvis jeg trosser instinktet mitt og inntar det helt til hjernen min har akseptert det som en nødvendighet. Akkurat samme med sigaretter, alle syns det smaker dritt i begynnelsen, men venner man hjernen til denne giften over nok lang tid, så blir man hekta. Men bra er det ikke.