Samfunnets skyld.

[BT]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

 

[vredensgnag]

Årsaken til problemet er at man i visse næringer har hatt en eksplosiv lønnsutvikling i ledelsen, og at resten av samfunnet forsøker å følge med, uten å ha økonomisk fundament for dette.

Alle jeg kjenner klarer å sette tæring etter næring selv om de ikke har noen enorme lønninger - typisk gode stillinger i offentlig sektor eller ditto i private uten at lønnskontoen når astronomiske høyder. Siden flesteparten av mine vennskap stammer fra studietiden ved Gløshaugen kan de også ganske bra å regne. Følgelig skjønner de at det må være en viss balanse mellom inntekter og utgifter.

Og det skal vi være glade for, om ikke var vel hele samfunnet på galeien?
Folk aspirerer gjerne opp, ikke ned, og når enkelte i samfunnet får veldig mye å leke med, blir trekkraften ditto større, forventningene skrus opp, og fristelsen til å tette gapet med lån fremfor realinntekt øker.

I Finanskrisen-tråden ble det linket til en oversikt over "Money" i går. Der kan man kikke på forholdet mellom vanlige lønnsmottakere og "executive-pay", og hvordan disse har utviklet seg gjennom årene.

Fra UK:

In the last 30 years we have seen rewards channelled upwards. The top 0.1% of earners have pulled away from the rest at a rapid pace. In 1980, for instance, the boss of Barclays was earning 14.5 times average pay at the bank; the current boss, however, is on 75 times the average, representing a 4,899% rise over that 30 years.

En del av dem som ikke tjener slike penger velger å låne dem, for å "henge med".
http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/nov/22/cut-executive-pay

 

[erato]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

At det skulle være liberalistisk å ikke kritisere har jeg vanskelig å forstå. Det er vel snarere laissez-faire enn liberalisme?

 

[vredensgnag]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

Det er ekstremt lite ved nåværende form for kapitalisme som faller inn under definisjonen av "liberalistisk".

Den er for det første ikke kapitalistisk - den har klart å ordne seg slik at fiaskoer betales av skattebetalerne, mens profitt er sikret til eierne. Fiasko belønnes - mer anti-kapitalistisk er det ikke mulig å bli.

Den har også hovedvekt på spekulasjonsøkonomi, fremfor realøkonomi. Dette gjelder også virksomheter utenfor finans, der sammenslåinger, restruktureringer og manøvrer for kortsiktige finansielle gevinster har fått forrang fremfor reell næringsutvkling.

Den er heller ikke liberalistisk. Du burde virkelig sette deg inn i hva det betyr, og så forsøke å sammenligne med dagens korporative kapitalmakt og dens virke.

Jeg skulle gjerne sett en liberalistisk markedsøkonomi, men skulle tro den er like utopisk som en kommunistisk ditto.

 

[BT]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

Det er ekstremt lite ved nåværende form for kapitalisme som faller inn under definisjonen av "liberalistisk".

Den er for det første ikke kapitalistisk - den har klart å ordne seg slik at fiaskoer betales av skattebetalerne, mens profitt er sikret til eierne. Fiasko belønnes - mer anti-kapitalistisk er det ikke mulig å bli.

Den er heller ikke liberalistisk. Du burde virkelig sette deg inn i hva det betyr, og så forsøke å sammenligne med dagens korporative kapitalmakt og dens virke.

Jeg skulle gjerne sett en liberalistisk markedsøkonomi, men skulle tro den er like utopisk som en kommunistisk ditto.

Jeg har en annen innfallsvinkel enn deg: jeg ser ikke bare på hva som går galt.

 

[BT]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

At det skulle være liberalistisk å ikke kritisere har jeg vanskelig å forstå. Det er vel snarere laissez-faire enn liberalisme?

Hvis det er en flekk på et eple vil noen fjerne flekken mens andre vil kaste eplet i søpla.

 

[vredensgnag]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

Det er ekstremt lite ved nåværende form for kapitalisme som faller inn under definisjonen av "liberalistisk".

Den er for det første ikke kapitalistisk - den har klart å ordne seg slik at fiaskoer betales av skattebetalerne, mens profitt er sikret til eierne. Fiasko belønnes - mer anti-kapitalistisk er det ikke mulig å bli.

Den er heller ikke liberalistisk. Du burde virkelig sette deg inn i hva det betyr, og så forsøke å sammenligne med dagens korporative kapitalmakt og dens virke.

Jeg skulle gjerne sett en liberalistisk markedsøkonomi, men skulle tro den er like utopisk som en kommunistisk ditto.

Jeg har en annen innfallsvinkel enn deg: jeg ser ikke bare på hva som går galt.

Jeg ser hva som kan være bedre. Du har rett der.

 

[nb]

og fristelsen til å tette gapet med lån fremfor realinntekt øker.

Å låne er essensielt en avveiing mellom glede i dag kontra større utifter i fremtiden. Det er i mange tilfeller fornuftig - det ville tatt sin tid å bygge en bolig om man skulle finansiert det løpende over lønnskontoen. At en stor (økende) del av menneskeheten er slik skrudd sammen at de må ha NÅ og ikke skjønner eller tar konsekvensene av at det lånefinansierte forbruket en gang skal betales tilbake er et samfunnsproblem og særlig et problem for de som er med på forbrukslånskarusellen.

Eneste tilfelle det er rasjonelt å finansiere rent forbruk med lån er et scenario der man regner med å slippe unna regningen en gang i fremtiden. Eller om man antar at lønnen vil stige markant, en antagelse som ikke holder for veldig mange.

 

[vredensgnag]

og fristelsen til å tette gapet med lån fremfor realinntekt øker.

Å låne er essensielt en avveiing mellom glede i dag kontra større utifter i fremtiden. Det er i mange tilfeller fornuftig - det ville tatt sin tid å bygge en bolig om man skulle finansiert det løpende over lønnskontoen. At en stor (økende) del av menneskeheten er slik skrudd sammen at de må ha NÅ og ikke skjønner eller tar konsekvensene av at det lånefinansierte forbruket en gang skal betales tilbake er et samfunnsproblem og særlig et problem for de som er med på forbrukslånskarusellen.

Eneste tilfelle det er rasjonelt å finansiere rent forbruk med lån er et scenario der man regner med å slippe unna regningen en gang i fremtiden. Eller om man antar at lønnen vil stige markant, en antagelse som ikke holder for veldig mange.

Her er vi helt enige. Og tilgang til lån er en klok måte å sørge for at kapitalen arbeider på - kapital som ikke er i bevegelse skaper ingen ting.

Og så blir det vel en subjektiv vurdering hva som er nødvendig lånefinansiering, og hva som er luksus man ikke har råd til. Mitt syn på dette er nok ganske rått - om du påtar deg en låneforpliktelse uten å kjenne konsekvensene, får du også svare for disse om du utløser dem. At det går virkelig skeis for enkelte bør ha avskrekkende effekt for andre.

Samtidig kan det være grunn til å etterlyse bedre informasjon til de naive. En venninne presterte å møblere sin nye leilighet vha forbrukslån, og fikk en overraskelse da jeg viste henne hva møblene og hvitevarene til slutt ville koste henne, fordi hun hadde valgt denne løsningen. Hun er nok i gruppen erato nevner, dem som ikke skjønner seg på renter. Hun måtte ha hele innredningen nå (fra øverste hylle), og var ikke villig til å vente.

 

[erato]

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Jada, vi har skjønt at du er antiliberalistisk.

At det skulle være liberalistisk å ikke kritisere har jeg vanskelig å forstå. Det er vel snarere laissez-faire enn liberalisme?

Hvis det er en flekk på et eple vil noen fjerne flekken mens andre vil kaste eplet i søpla.

De aller smarteste undersøker hvorfor flekken kom, og gjør noe med årsaken til det. Da berger man kanskje ikke det berørte eplet, men man sikrer fremtidige eplehøster......

 

[BT]

Et forslag om å stramme inn på bilbruken til unge menn ga ramaskrik - tenk å umyndiggjøre folk slik!











Men kredittkort må de for all del ikke få. :

 

[nb]

Det er jo ganske vanlig med artikler i ymse aviser om unge folk som er sure fordi banker ikke vil låne de nok penger til at de kan kjøpe seg et krypinn innenfor Ring 2 i Oslo.

 

[vredensgnag]

Det er jo ganske vanlig med artikler i ymse aviser om unge folk som er sure fordi banker ikke vil låne de nok penger til at de kan kjøpe seg et krypinn innenfor Ring 2 i Oslo.

Jeg har levd lenge nok til å skjønne at dette går i bølger. Etter hver styrtdykk er bankene strenge en stund, før det blir nytt frislepp med 110% finansiering.
Til tider strenge vurderinger - før man kan få lån innvilget etter å ha fylt ut et skjema på nettet i neste omgang.

Husker da det holdt å stille opp i parkeringen til Sunnmørsbanken i Drammensveien med en trillebår, den kunne du få fylt med penger om du ønsket det.

Uansvarlighet forutsetter også adgang til å være uansvarlig, så dette er gi og ta.

 

[nb]

Jeg har levd lenge nok til å skjønne at dette går i bølger. Etter hver styrtdykk er bankene strenge en stund, før det blir nytt frislepp med 110% finansiering.
Til tider strenge vurderinger - før man kan få lån innvilget etter å ha fylt ut et skjema på nettet i neste omgang.

Man skal aldri si aldri og aldri er lenge, men jeg tror at tiden hvor man fikk kastet penger etter seg ikke kommer tilbake på temmelig lenge.

 

[BT]

Hvis man får innvilget et lån etter å ha fyllt ut et skjema på nettet, betyr det at det ikke har vært en streng vurdering?

 

[baluba]

Hvis man får innvilget et lån etter å ha fyllt ut et skjema på nettet, betyr det at det ikke har vært en streng vurdering?

De sjekker nok om det er anmerkninger i alle fall.

 

[nb]

De sjekker nok om det er anmerkninger i alle fall.

Det er mye grundigere sjekk av boliglån, i alle fall de som ber om mye i forhold til boligens verdi eller i forhold til inntekt. Boliglån er også lån med god sikkerhet så lenge belåningsgraden ikke er for høy. Tap på boliglån er historisk svært lave for banker i Norge. Det vil nok endre seg om boligprisene stuper, men så har ikke skjedd så langt.

 

[BT]

Det ligger et grundig vurdering bak enhver låneinnvilgelse fra en bank, det være seg boliglån, forbruksfinansiering eller kredittkort.
At man får svar på direkten skyldes bare at prosessen er effektiv. Det er en naturlig konsekvens av markedskreftene og tilgjengelig teknologi.
At dette gjør at enkelte føler det som at de får penger kastet etter seg får sikkert stå sin prøve.
At folk som er kredittverdige får penger kastet etter seg vil det nok derfor aldri bli slutt på, så lenge det finnes penger.

 

[Gjest.]

IKKE RART DET BLE FINANSKRISE DA...folk får kastet penger etter seg.

 

[BT]

IKKE RART DET BLE FINANSKRISE DA...folk får kastet penger etter seg.

;D
De fulgte visst ikke Baselregelverket i Junaiten, selv om det var amerikanske banker som kom med modellen.

 

[Gjest.]

Og det er vel ikke gjort i europa heller, ser det ut som.

 

[nb]

Og det er vel ikke gjort i europa heller, ser det ut som.

I Europa er det største problemet at banker eier veldig mye statsgjeld. Noe som forsåvidt er i god Basel-ånd siden kapitalvektningen av statsgjeld er mye lavere enn annen gjeld.

 

[BT]

Og det er vel ikke gjort i europa heller, ser det ut som.

I Europa er det største problemet at banker eier veldig mye statsgjeld. Noe som forsåvidt er i god Basel-ånd siden kapitalvektningen av statsgjeld er mye lavere enn annen gjeld.

Baselånden er vel at man lærer av historien. Ikke dårlig bare det...
Men å forutse neste nye store utfordring klarer man ikke innen finansnæringen heller.

 

[vredensgnag]

Det ligger et grundig vurdering bak enhver låneinnvilgelse fra en bank, det være seg boliglån, forbruksfinansiering eller kredittkort.
At man får svar på direkten skyldes bare at prosessen er effektiv. Det er en naturlig konsekvens av markedskreftene og tilgjengelig teknologi.
At dette gjør at enkelte føler det som at de får penger kastet etter seg får sikkert stå sin prøve.
At folk som er kredittverdige får penger kastet etter seg vil det nok derfor aldri bli slutt på, så lenge det finnes penger.

Grundig og grundig. Sjekk Santanders betingelser, f.eks., man bygger kredittvurderingen på opplysninger gitt av lånsøker, og en kjapp sjekk gjøres hos et kredittinformasjonsbyrå (Santanders betegnelse). Volum skal skuffes unna.

Mengder av saker der lånsøkere i problemer har forfalsket egeninfo, som i dette tilfellet:

En rekke banker og forsikringsselskaper skal ifølge Økokrim ha blitt lurt til å utbetale lån på falske premisser. I lånesøknadene, som ble innvilget, skal det ha blitt oppgitt fiktive arbeidsgivere og lønnsoppgaver.
http://www.dagbladet.no/970821/nyh-16.html

Det skulle tyde på at sjekken ikke er så grundig som du innbiller deg - spesielt siden den ikke avslørte fiktive firma.

Forfalskede lønnsoppgaver er forøvrig blitt rene verdipapir - de kan brukes til både å svindle långivere, og å svindle NAV.

 

[BT]

Så bankene gjør ikke gode nok kredittvurderinger fordi de ikke klarer å avsløre alle svindelforsøkene de utsettes for?

 

[totte]

Mengder av saker der lånsøkere i problemer har forfalsket egeninfo, som i dette tilfellet:

Og det er et problem som bankene må forholde seg til, men i forhold til trådens tema, hvem som har skylda, så må vel selv den mjukeste sosionom være enig i at i slike tilfeller er det liten grunn til å laste andre enn låntager for den misere denne har satt seg i.

 

[erato]

Det ligger et grundig vurdering bak enhver låneinnvilgelse fra en bank, det være seg boliglån, forbruksfinansiering eller kredittkort.
At man får svar på direkten skyldes bare at prosessen er effektiv. Det er en naturlig konsekvens av markedskreftene og tilgjengelig teknologi.
At dette gjør at enkelte føler det som at de får penger kastet etter seg får sikkert stå sin prøve.
At folk som er kredittverdige får penger kastet etter seg vil det nok derfor aldri bli slutt på, så lenge det finnes penger.

Grundig og grundig. Sjekk Santanders betingelser, f.eks., man bygger kredittvurderingen på opplysninger gitt av lånsøker, og en kjapp sjekk gjøres hos et kredittinformasjonsbyrå (Santanders betegnelse). Volum skal skuffes unna.

Mengder av saker der lånsøkere i problemer har forfalsket egeninfo, som i dette tilfellet:

En rekke banker og forsikringsselskaper skal ifølge Økokrim ha blitt lurt til å utbetale lån på falske premisser. I lånesøknadene, som ble innvilget, skal det ha blitt oppgitt fiktive arbeidsgivere og lønnsoppgaver.
http://www.dagbladet.no/970821/nyh-16.html

Det skulle tyde på at sjekken ikke er så grundig som du innbiller deg - spesielt siden den ikke avslørte fiktive firma.

Forfalskede lønnsoppgaver er forøvrig blitt rene verdipapir - de kan brukes til både å svindle långivere, og å svindle NAV.

Denne saken er vel fra 1997?

Jeg kan forsikre deg om at ting er uhyre annerledes i dag.

Ikke dermed sagt at forfalskede dokumenter ikke kan forekomme, men det er uhyre stor forskjell på å innvilge et lån som ikke burde ha blitt innvilget pga lånesøkers økonomiske situasjon, og ren svindel.

 

[vredensgnag]

Mengder av saker der lånsøkere i problemer har forfalsket egeninfo, som i dette tilfellet:

Og det er et problem som bankene må forholde seg til, men i forhold til trådens tema, hvem som har skylda, så må vel selv den mjukeste sosionom være enig i at i slike tilfeller er det liten grunn til å laste andre enn låntager for den misere denne har satt seg i.

Det er jeg helt med på. Eksemplet ble brukt for å illustrere hvordan det gjøres. Med dagens datasamkjøringer kan man enklere sammenholde opplysninger og forsøke å avsløre fusk - men opp mot dette må man så holde det faktum at folk som er på galeien får enda større incitament til å lure systemet, og at de også fristes til å søke mot tilbydere som gir lån på tøffere betingelser, nettopp fordi de ikke har noe valg.

Innspillet handlet kun om det at det skulle være så fryktelig grundig vurdering bak enhver låneinnvilgelse fra en bank. Når banker skal trøkke kapital ut på markedet sier det seg selv at vurderingene ikke alltid rekker å gå i dybden, og at man ofte tar utgangspunkt i låntakers påstander.

Som jeg skrev tidligere anser jeg det å komme ut i hardt vær på dette området som en god skole i privatøkonomi, som kan tjene som avskrekkende eksempel for andre. I likhet med på andre områder i livet syns jeg vi skal være ansvarlige for våre handlinger, der det kan forventes utvist ansvar.

 

[BT]

Mengder av saker der lånsøkere i problemer har forfalsket egeninfo, som i dette tilfellet:

Og det er et problem som bankene må forholde seg til, men i forhold til trådens tema, hvem som har skylda, så må vel selv den mjukeste sosionom være enig i at i slike tilfeller er det liten grunn til å laste andre enn låntager for den misere denne har satt seg i.

Det er jeg helt med på. Eksemplet ble brukt for å illustrere hvordan det gjøres. Med dagens datasamkjøringer kan man enklere sammenholde opplysninger og forsøke å avsløre fusk - men opp mot dette må man så holde det faktum at folk som er på galeien får enda større incitament til å lure systemet, og at de også fristes til å søke mot tilbydere som gir lån på tøffere betingelser, nettopp fordi de ikke har noe valg.

Et gjeldsregister, som Lysbakken snakker så varmt om, ville avdekket ganske mye. Men hensynet til personvernet veier tyngre.

Innspillet handlet kun om det at det skulle være så fryktelig grundig vurdering bak enhver låneinnvilgelse fra en bank. Når banker skal trøkke kapital ut på markedet sier det seg selv at vurderingene ikke alltid rekker å gå i dybden, og at man ofte tar utgangspunkt i låntakers påstander.

Hvor godt kjenner du vurderingene som gjøres, siden du vet at de er dårlige?

Som jeg skrev tidligere anser jeg det å komme ut i hardt vær på dette området som en god skole i privatøkonomi, som kan tjene som avskrekkende eksempel for andre. I likhet med på andre områder i livet syns jeg vi skal være ansvarlige for våre handlinger, der det kan forventes utvist ansvar.

Noen timer på skolebenken om familieøkonomi hadde neppe skadet noen. Det er litt skremmende når ungdom tror at det sikkert er en offentlig instans som ordner opp hvis du kommer i økonomisk uføre. Det er jo hvis du skylder staten penger at du virkelig får smake pisken.

 

[Nolfi]