Samfunnets skyld.

[totte]

Sikkert feil tenkt, men har lite med å vokse opp å gjøre - det å ta feil, mener jeg.

Beklager. "Grow up"-bemerkningen var ikke til deg (selv om jeg ser at det lett oppfattes slik), men først og fremst til dagens "ansvarlige politikere" som nå bærer seg over uansvarlig oppførsel uten å se at de ligger i sengen de selv har redd. Statens oppgaver er å gi rammebetingelser samfunnet er tjent med. Finansnæringens oppgave er å tjene seg penger. Det må politikken forholde seg til på en mer konstruktiv måte enn å syte over grådighet når kreftene de har sluppet løs har fått herje fritt en stund.

Så veldig uenige er vi nok ikke, men jeg legger nok mer av ansvaret på lovgivingssiden.

 

[Dr Dong]

Så veldig uenige er vi nok ikke, men jeg legger nok mer av ansvaret på lovgivingssiden.

Helt enig der. Det gikk/går en politisk bankerott forut for den økonomiske.

 

[atledreier]

Jeg skjønner ikke at det skal være bankens ansvar å passe på at man ikke går i lånefella, for å være helt ærlig. Er man dum/desperat/gir faen nok til at man tar et lån man ikke kan eller vil betjene så synes jeg at man skal stå til ansvar for det. Man kan ikke sy puter under alle.

 

[nb]

Man kan muligens innvende at avbetalingsavtaler, forbrukslån og lignende i stor grad gis til folk som ikke bør ha de. Siden folk med solid økonomi betaler slikt cash, noe som er betydelig rimeligere. Jeg vet ikke noe om hvor stor del av slikt forbruk som går til å løse en kortsiktig "krise" som at hvitevarer ryker, bilen man er avhengig av må på rep osv og hvor mye som går til forbruk man ganske enkelt egentlig ikke har råd til eller bare til tant og fjas.

 

[Gjestemedlem]

Vi snakker vel om myndige, unge voksne her,

Dette er et begrep som er i ferd med å bli helt uten mening. Våre myndigheter ønsker dette begrepet strøket fra folks bevissthet. Du er statens eiendom og politikernes ansvar, på godt og vondt. De vedtar dit liv, og trives godt med det. Man skal i størst mulig grad umyndiggjøres og fjernes fra ansvar over seg selv. Det er to typer forbrytelser i sosialistenes øyne. Den som er rettet mot staten, det offentlige, fellesskapet eller dets institusjoner. Dette skal straffes hardt og brutalt. Så er det kriminalitet rettet mot privatpersoner og bedrifter, disse er sosialistenes fiender og her skal man være så mild og omtenksom som mulig mot gjerningsmannen. Litt veiledning og reorientering er stort sett greit nok. Egentlig burde jo ikke private bedrifter eller konseptet med det private mennesket eksistert i deres øyne, så alt som kan ramme dette er egentlig positivt på lang sikt.

Egentlig er jo det å ikke betale tilbake et lån i de fleste tilfeller det samme som tyveri. Det finnes selvsagt unntak, men i de fleste tilfeller er det ikke evnen men viljen det skorter på når det kommer til tilbakebetaling. Ikke noe moro å bruke sine penger på lån og renter når man kan feste eller shoppe videre i stedet...

Greit med retningslinjer for markedsføring av lån, og at denne ikke er villedende på pris eller betingelser. Men utover dette må jo folk lære seg å håndtere sin egen økonomi.. eller ta følgende.

 

[Gjestemedlem]

Man kan muligens innvende at avbetalingsavtaler, forbrukslån og lignende i stor grad gis til folk som ikke bør ha de.

Slik er det jo også. Det er derfor det eksisterer betalingsanmerkninger og man blir kredittvurdert når man vil inngå avtaler. MEn folk blir jo ikke straffet før de eventuelt gjør noe galt.

 

[Andy]

Vi snakker vel om myndige, unge voksne her,

Dette er et begrep som er i ferd med å bli helt uten mening. Våre myndigheter ønsker dette begrepet strøket fra folks bevissthet. Du er statens eiendom og politikernes ansvar, på godt og vondt. De vedtar dit liv, og trives godt med det. Man skal i størst mulig grad umyndiggjøres og fjernes fra ansvar over seg selv. Det er to typer forbrytelser i sosialistenes øyne. Den som er rettet mot staten, det offentlige, fellesskapet eller dets institusjoner. Dette skal straffes hardt og brutalt. Så er det kriminalitet rettet mot privatpersoner og bedrifter, disse er sosialistenes fiender og her skal man være så mild og omtenksom som mulig mot gjerningsmannen. Litt veiledning og reorientering er stort sett greit nok. Egentlig burde jo ikke private bedrifter eller konseptet med det private mennesket eksistert i deres øyne, så alt som kan ramme dette er egentlig positivt på lang sikt.

Egentlig er jo det å ikke betale tilbake et lån i de fleste tilfeller det samme som tyveri. Det finnes selvsagt unntak, men i de fleste tilfeller er det ikke evnen men viljen det skorter på når det kommer til tilbakebetaling. Ikke noe moro å bruke sine penger på lån og renter når man kan feste eller shoppe videre i stedet...

Greit med retningslinjer for markedsføring av lån, og at denne ikke er villedende på pris eller betingelser. Men utover dette må jo folk lære seg å håndtere sin egen økonomi.. eller ta følgende.

Fint innlegg deph.

 

[nb]

Det er derfor det eksisterer betalingsanmerkninger og man blir kredittvurdert når man vil inngå avtaler.

Det kan gå fryktelig galt lenge før man får en betalingsanmerkning. Om man betaler gjeld med ny gjeld kan man holde det gående lenge - de som får pengene sine klager jo ikke og vet lite om at kunden har bygget opp et fjell av gjeld etterpå. Kredittvurderingen tar heller ikke hensyn til søkerens totale gjeldsbyrde siden det ikke finnes noen måte for kredittyter å finne ut denne på utover det søker selv opplyser.

 

[nb]

Jeg har sett på noen skjema for forbrukslån på nett og så vidt jeg kan se er det ikke spurt om opplysninger om eksisterende gjeld, men derimot inntekt, at man har en jobb, hvor lenge man har hatt den osv. Kredittsjekken er automatisk, dvs at den sjekker på inntekt/forume fra sist ligning. Mye kan ha skjedd siden det i privatøkonomien til lånesøker. Det spørres også om man har noen inkassosaker gående, har man det er det i alle fall en del som ikke er interesserte i å gi lån.

I det hele ser det ikke ut til være veldig mye vurdering av den faktiske betjeningsevnen.

Med forbehold om at det kommer spørsmål om eksisterende gjeld senere - jeg har ikke klikket meg gjennom hele skjemaet siden jeg ikke er interessert i å legge igjen navn/personnummer hos tilbydere.

 

[HC]

Man kan muligens innvende at avbetalingsavtaler, forbrukslån og lignende i stor grad gis til folk som ikke bør ha de. Siden folk med solid økonomi betaler slikt cash, noe som er betydelig rimeligere. Jeg vet ikke noe om hvor stor del av slikt forbruk som går til å løse en kortsiktig "krise" som at hvitevarer ryker, bilen man er avhengig av må på rep osv og hvor mye som går til forbruk man ganske enkelt egentlig ikke har råd til eller bare til tant og fjas.

Vanskelig å si hva forbruket går til men hvis "Luksusfellen" er en pekepinn så går mesteparten til tant og fjas. Jeg har vanskelig for å tro at en ny vaskemaskin tatt på kreditt ikke kan betales i løpet av 6-12 måneder hvis man er i lønnet arbeide. Slike kredittkjøp er uproblematisk men det virker som flere og flere bruker kredittkortet til kjøp av klær, bensin, kafebesøk, uteliv osv. og da har man snart et problem.
Når man ser på et program som Luksusfellen så må jeg si det er vanskelig å ha særlig sympati for de såkalte 'gjeldsofrene'. Det er helt utrolig hva slags skrudd rasjonalisering og fornektelse man blir vitne til. Felles for disse menneskene er også at de aldri betaler for seg. Ordningene resulterer alltid i at kreditor tar mye på egen kappe, noe som igjen tas ut på de av oss som faktisk betaler det vi skylder.
Det er naturlig at et parti som SV ønsker mer offentlig styring og regulering men en annen vri vil være å ta redusere litt på de ekstremt gode gjeldsordningene man har i Norge. Hvis konsekvensene står litt mer i stil med handlingene så kanskje flere tenker seg om før de svir av 5000,- kredittkroner på byen eller til nytt antrekk.

 

[Sluket]

Alle disse "enkle å skaffe seg" pengene er belagt med tildels HÅRREISENDE renter; den som ikke skjønner at en viss mengde mislighold er inkorporert i forretningskonseptet og derved prisen på produktet han er rimelig naiv. Vi snakker 15-20% rente i et pengemarked som i lang tid har vært preget av historisk lave renter!!

Litt research så ser man fort at svært mange av de som tilbyr disse pengene er underbruk/ eiet av de store bankene i tillegg til andre, ofte sluttkunderelaterte bedrifter med overskuddslikviditet, og som ser dette som et rent forretningsområde med god inntjening.

Og alle forretninger, uansett hva de måtte selge av produkter, er meget interessert i å "selge" disse pengene i form av finansieringsordningene, 2-3% kick-back i årsprovisjon etc. er nemlig slett ikke uvanlig, av og til mer, og da blir det fort inntekt av det..

 

[Kaare G. Opsahl]

Alle disse "enkle å skaffe seg" pengene er belagt med tildels HÅRREISENDE renter; den som ikke skjønner at en viss mengde mislighold er inkorporert i forretningskonseptet og derved prisen på produktet han er rimelig naiv. Vi snakker 15-20% rente i et pengemarked som i lang tid har vært preget av historisk lave renter!!

Litt research så ser man fort at svært mange av de som tilbyr disse pengene er underburuk/ eiet av de store bankene i tillegg til andre, ofte sluttkunderelaterte bedrifter med overskuddslikviditet, og som ser dette som et rent forretningsområde med god inntjening.

Og alle forretninger, uansett hva de måtte selge av produkter, er meget interessert i å "selge" disse pengene i form av finansieringsordningene, 2-3% kick-back i årsprovisjon etc. er nemlig slett ikke uvanlig, av og til mer, og da blir det fort inntekt av det..

Så noen annonser hvor renten var 31%. effektiv og nominell rente står i disse annonsene. det er lovpålagt. Du er temmlig tett i nøtta og mangler elementær prosentregnings-kunnskap hvis du ikke ser konsekvensene av å ta opp slike lån.

 

[vredensgnag]

Alle disse "enkle å skaffe seg" pengene er belagt med tildels HÅRREISENDE renter; den som ikke skjønner at en viss mengde mislighold er inkorporert i forretningskonseptet og derved prisen på produktet han er rimelig naiv. Vi snakker 15-20% rente i et pengemarked som i lang tid har vært preget av historisk lave renter!!

Litt research så ser man fort at svært mange av de som tilbyr disse pengene er underburuk/ eiet av de store bankene i tillegg til andre, ofte sluttkunderelaterte bedrifter med overskuddslikviditet, og som ser dette som et rent forretningsområde med god inntjening.

Og alle forretninger, uansett hva de måtte selge av produkter, er meget interessert i å "selge" disse pengene i form av finansieringsordningene, 2-3% kick-back i årsprovisjon etc. er nemlig slett ikke uvanlig, av og til mer, og da blir det fort inntekt av det..

Man kunne vurdere i hvilken utstrekning det er snakk om legal ågervirksomhet.

De som låner ut penger på disse betingelsene er avhengige av at kundene er i en pressituasjon - gjerne selvforskyldt, og kanskje fordi man har dårlige vurderingsevner. Utlåner vet at den som aksepterer slike rentebetingelser har uttømt sine muligheter i det vanlige lånemarkedet, eller også må vedkommende være stupdum. Har man uttømt sine muligheter, og må akseptere ågerrenter i forhold til gjeldende lånesatser, så er man prisgitt utlåner.

Utlånerne forsikrer seg mot tap på utlån, og samler misligholdte lån i pakker som selges til oppkjøpere av dårlige lån, gjerne for en liten brøkdel av oppgitt lånebeløp. Det er så opp til disse å inndrive gjelden, ofte med bruk av inkassofabrikker, trusler, o.a. Utlåner taper altså ingenting, selger dårlige lån videre, og slipper å bruke grove midler mot låntakerne, som i stedet forfølges av et nytt sett bøller, med andre midler.

Den norske gjeldsguruen John Harald Nordbrekken har tjent seg meget rik på folks manglende gangsyn, eller overdrevne optimisme omkring privatøkonomi, og regnes som den norske inkassokongen. Han har også startet bank hvis hovedprodukt er å hjelpe folk å sanere sin gjeld, på betingelser som selvsagt gavner banken.

http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article332025.ece

Jon H. Nordbrekken (58) har mer erfaring med folks økonomiske problemer enn nordmenn flest. Nordbrekken er inkassokongen som ble søkkrik på gigantiske kjøp av råtten gjeld gjennom Aktiv Kapital. I dag driver han krisebanken Bank2 og Gjeldsmegling. Nå spår han flere år med krise i nordmenns privatøkonomi.

 

[Gjestemedlem]

Og alle forretninger, uansett hva de måtte selge av produkter, er meget interessert i å "selge" disse pengene i form av finansieringsordningene, 2-3% kick-back i årsprovisjon etc. er nemlig slett ikke uvanlig, av og til mer, og da blir det fort inntekt av det..

Brukt med omhu kan kredittkort være lønnsomt det. Mange av dem gir kunden i kickback i form av kreditt eller flypoeng etc. Så lenge man betaler før forfall, eller betaler inn slik at kredittkontoen står godt i pluss er det lønnsomt. 1% på alt varekjøp og endel mer på noen varer kan bli penger i løpet av et år.

 

[Sluket]

Ja for faen, det er helt rått og hensynsløst. Og litt av problemet er desverre at akkurat her er det mange UNGE som desverre er tette i nøtta.. og kjøpekåte..

Det er helt merkelig å se yngre mennesker blant venner og kjente, presumptivt oppegående personer som gjør det meget bra mht. skole og utdanning, hvordan de klarer å rote seg borti dette, hvilken uvitenhet og naivisme som finnes selv hos oppegående.

Dette gjelder ikke bare denne type finansiering heller - den generelle forståelse blant unge for slike forpliktelser er mildt sagt til å undres over. I vår nærmeste omgangskrets har vi en ung kar som i sin tid studerte på BI i fire år, og bl.a. opparbeidet seg en studiegjeld på drøyt 100'. Ikke all verdens penger, men dog. Så gikk han lei helt på tampen, droppet to fag og ble følgelig aldri helt ferdig. Ville ut i arbeidslivet og tjene penger slik som kameratene... Du kan jo gjette hva slags jobber det ble ut av dette...

Så tilbød jeg ham å betale hele studielånet hans dersom han tok de to siste fagene og forbedret seg i ett til. Tror du så skjedde?? Hehe..

I dag, tre år etterpå, merker han belastningen, for nå er boliglånet et faktum, og studielånet har begynt å løpe, og....og..

 

[Sluket]

Og alle forretninger, uansett hva de måtte selge av produkter, er meget interessert i å "selge" disse pengene i form av finansieringsordningene, 2-3% kick-back i årsprovisjon etc. er nemlig slett ikke uvanlig, av og til mer, og da blir det fort inntekt av det..

Brukt med omhu kan kredittkort være lønnsomt det. Mange av dem gir kunden i kickback i form av kreditt eller flypoeng etc. Så lenge man betaler før forfall, eller betaler inn slik at kredittkontoen står godt i pluss er det lønnsomt. 1% på alt varekjøp og endel mer på noen varer kan bli penger i løpet av et år.

Det er riktig - brukt med VETT, ja. Desverre mangelvare hos en del..

 

[otare]

Alle disse "enkle å skaffe seg" pengene er belagt med tildels HÅRREISENDE renter; den som ikke skjønner at en viss mengde mislighold er inkorporert i forretningskonseptet og derved prisen på produktet han er rimelig naiv. Vi snakker 15-20% rente i et pengemarked som i lang tid har vært preget av historisk lave renter!!

Litt research så ser man fort at svært mange av de som tilbyr disse pengene er underburuk/ eiet av de store bankene i tillegg til andre, ofte sluttkunderelaterte bedrifter med overskuddslikviditet, og som ser dette som et rent forretningsområde med god inntjening.

Og alle forretninger, uansett hva de måtte selge av produkter, er meget interessert i å "selge" disse pengene i form av finansieringsordningene, 2-3% kick-back i årsprovisjon etc. er nemlig slett ikke uvanlig, av og til mer, og da blir det fort inntekt av det..

Så noen annonser hvor renten var 31%. effektiv og nominell rente står i disse annonsene. det er lovpålagt. Du er temmlig tett i nøtta og mangler elementær prosentregnings-kunnskap hvis du ikke ser konsekvensene av å ta opp slike lån.

Jeg har tidligere nevnt en rapport der man viste til at svært mange av alle som går ut av ungdomsskolen ikke vet hva renter er. Jeg finner ikke rapporten akkurat nå, men et søk på nettet viser en mangde artikler som omtaler problemet - man vet rett og slett ikke hva det koster å bruke kredittkortet. Mange ser på kreditt som "gratis" penger.

 

[vredensgnag]

Det disse ungdommene ikke er forberedt på, er hva som skjer når den velrenommerte banken de tok opp forbrukslån gjennom selger lånet videre til inkassobøller som Aktiv Kapital, o.a.

Men man kan se det som privatskole i økonomi for dem som ikke fulgte med når de burde gjort det.

 

[nb]

Av de tilfellene jeg har sett på Luksusfellen hvor de må refinansiere forbruksgjeld uten sikkerhet så mener jeg at rentene har ligget i størrelsesorden 13-15%,dvs at det er nivået for usikret privatgjeld til folk med en frynsete økonomisk forhistorie. Billån med 100% belåningsgrad ligger vel på en 6-7% nå om dagen.

 

[Kaare G. Opsahl]

Har en mail som er en container for junkmail. Kjekt å ha hvis man blir nyskjerrig å svarer på undersøkelser fra Facebook o.l. Det siste døgnet har jeg mottatt 14 tilbud om lån og kreditt uten sikkerhet.

 

[nb]

Utlånerne forsikrer seg mot tap på utlån, og samler misligholdte lån i pakker som selges til oppkjøpere av dårlige lån, gjerne for en liten brøkdel av oppgitt lånebeløp. Det er så opp til disse å inndrive gjelden, ofte med bruk av inkassofabrikker, trusler, o.a. Utlåner taper altså ingenting, selger dårlige lån videre, og slipper å bruke grove midler mot låntakerne, som i stedet forfølges av et nytt sett bøller, med andre midler.

Hvordan forsikrer seg man mot tap på utlån på forbruksgjeld i Norge? I utlandet kan f.eks kredittkortgjeld verdipapiriseres og selges videre til investorer eller andre og således flyttes ut av en banks balanse, men dette gjøres ikke i Norge.

Se ellers de to uthevede segmentene, om man selger en portefølje dårlige lån til en brøkdel av oppgitt lånebeløp så tar man et de facto tap. Om jeg har lånt ut 100 til en kunde og selger fordringen videre til et selskap for 50 fordi jeg ikke regner med / vil ta jobben med å få inn pengene så har jeg faktisk tapt 50. Da er målet at renteinntektene fra kundene som faktisk betaler oppveier. (Tallene er tatt helt ut av luften,jeg aner ikke hvilken verdi av pålydende slike porteføljer omstettes for).

 

[totte]

Har en mail som er en container for junkmail. Kjekt å ha hvis man blir nyskjerrig å svarer på undersøkelser fra Facebook o.l. Det siste døgnet har jeg mottatt 14 tilbud om lån og kreditt uten sikkerhet.

Ja da er det jo bare å løpe&kjøpe...

 

[Kaare G. Opsahl]

Har en mail som er en container for junkmail. Kjekt å ha hvis man blir nyskjerrig å svarer på undersøkelser fra Facebook o.l. Det siste døgnet har jeg mottatt 14 tilbud om lån og kreditt uten sikkerhet.

Ja da er det jo bare å løpe&kjøpe...

Jeg har svart ja til alle 14 med maks kreditt. Her skal det kjøpes DYR hifi for alle penga!

 

[BT]

Det virker som mange tror at man får kreditt uten at det foretas en kredittvurdering. Det er nok veldig langt fra sannheten.

Men at regjeringen ennå ikke er opprettet et sentralt kredittregister er en skandale. Et slikt register kunne nok forhindret de værste luksusfellene og en god del svindel.

 

[nb]

Det virker som mange tror at man får kreditt uten at det foretas en kredittvurdering. Det er nok veldig langt fra sannheten.

Men hva inneholder egentlig en kredittvurdering (som skjer automatisk)?
- lønn ved sist ligning
- formue/gjeld ved sist ligning

Noe annet er det vel ikke?

 

[vredensgnag]

Utlånerne forsikrer seg mot tap på utlån, og samler misligholdte lån i pakker som selges til oppkjøpere av dårlige lån, gjerne for en liten brøkdel av oppgitt lånebeløp. Det er så opp til disse å inndrive gjelden, ofte med bruk av inkassofabrikker, trusler, o.a. Utlåner taper altså ingenting, selger dårlige lån videre, og slipper å bruke grove midler mot låntakerne, som i stedet forfølges av et nytt sett bøller, med andre midler.

Hvordan forsikrer seg man mot tap på utlån på forbruksgjeld i Norge? I utlandet kan f.eks kredittkortgjeld verdipapiriseres og selges videre til investorer eller andre og således flyttes ut av en banks balanse, men dette gjøres ikke i Norge.

Se ellers de to uthevede segmentene, om man selger en portefølje dårlige lån til en brøkdel av oppgitt lånebeløp så tar man et de facto tap. Om jeg har lånt ut 100 til en kunde og selger fordringen videre til et selskap for 50 fordi jeg ikke regner med / vil ta jobben med å få inn pengene så har jeg faktisk tapt 50. Da er målet at renteinntektene fra kundene som faktisk betaler oppveier. (Tallene er tatt helt ut av luften,jeg aner ikke hvilken verdi av pålydende slike porteføljer omstettes for).

Man tracker sannsynligheten for dårlige utlån, og innkalkulerer dette, det er derfor renten på slike forbrukslån er så høy som den er. Dette regner jeg med at du vet?

Bankene går i bét på lånene som blir råtne, men selger dem ofte videre til innkrevingsinstitusjoner som ligger under banken, men som den ikke ønsker å fronte ved eget navn. På den måten får man inn en del av det som ble "tapt", men med tøffere og mindre merkevennlige midler. I neste runde kan disse institusjonene selge råtne lån videre enda en gang, til enda tøffere innkrevere, som er av gård og grunn typen.

 

[Sluket]

Det virker som mange tror at man får kreditt uten at det foretas en kredittvurdering. Det er nok veldig langt fra sannheten.

Men hva inneholder egentlig en kredittvurdering (som skjer automatisk)?
- lønn ved sist ligning
- formue/gjeld ved sist ligning

Noe annet er det vel ikke?

Joda. Betalingsanmerkninger og gjerne kredittrating også. Og du kan godt ha "ingen anmerkning" samtidig med dårlig rating rent kredittmessig, dvs. at de ikke anbefaler kreditt eller lån, uten å grunngi det nærmere. Da ligger det som regel tidligere betalingsanmerkninger bak, i nyere tid. Så de har all mulighet til å forstå at det kanskje ikke er så smart å gi vedkommende mer kreditt eller låne ut penger. Likevel gjøres dette da det er en kalkulert forretning og brorparten av de misligholdte avtaler blir betalt at the end of the day. Dessuten tjener de en slant på selve prossessen også, jfr. gebyrene de tar 8) 8)

 

[nb]

Man tracker sannsynligheten for dårlige utlån, og innkalkulerer dette, det er derfor renten på slike forbrukslån er så høy som den er. Dette regner jeg med at du vet?

Bankene går i bét på lånene som blir råtne, men selger dem ofte videre til innkrevingsinstitusjoner som ligger under banken, men som den ikke ønsker å fronte ved eget navn. På den måten får man inn en del av det som ble "tapt", men med tøffere og mindre merkevennlige midler. I neste runde kan disse institusjonene selge råtne lån videre enda en gang, til enda tøffere innkrevere, som er av gård og grunn typen.

Selvsagt vet jeg det, men å "forsikre seg mot tap" betyr vanligvis at man overfører tapsrisikoen til andre, det skjer ikke med slike lån i Norge. Jeg ser heller ikke hvordan det skulle være mulig å få til. Samt at det ikke er så mange som er mer effektive holdere av låneporteføljer enn banker som jo bare kan regne statistikk på mislighold, renter osv på en stor portefølje.

Så poenget mitt var at finansinstitusjoner som ikke får inn pengene faktisk taper på de engasjementene. For at butikken skal gå rundt må disse tapene mer enn oppveies av at andre kunder betaler for seg.

Det var du som sa at "utlåner taper altså ingen ting". Det stemmer på ingen måte. Du avkrefter forsåvidt din egen påstand i ditt eget innlegg.

 

[vredensgnag]

Man tracker sannsynligheten for dårlige utlån, og innkalkulerer dette, det er derfor renten på slike forbrukslån er så høy som den er. Dette regner jeg med at du vet?

Bankene går i bét på lånene som blir råtne, men selger dem ofte videre til innkrevingsinstitusjoner som ligger under banken, men som den ikke ønsker å fronte ved eget navn. På den måten får man inn en del av det som ble "tapt", men med tøffere og mindre merkevennlige midler. I neste runde kan disse institusjonene selge råtne lån videre enda en gang, til enda tøffere innkrevere, som er av gård og grunn typen.

Selvsagt vet jeg det, men å "forsikre seg mot tap" betyr vanligvis at man overfører tapsrisikoen til andre, det skjer ikke med slike lån i Norge. Jeg ser heller ikke hvordan det skulle være mulig å få til. Samt at det ikke er så mange som er mer effektive holdere av låneporteføljer enn banker som jo bare kan regne statistikk på mislighold, renter osv på en stor portefølje.

Så poenget mitt var at finansinstitusjoner som ikke får inn pengene faktisk taper på de engasjementene. For at butikken skal gå rundt må disse tapene mer enn oppveies av at andre kunder betaler for seg.

Det var du som sa at "utlåner taper altså ingen ting". Det stemmer på ingen måte. Du avkrefter forsåvidt din egen påstand i ditt eget innlegg.

Nja, jeg syns at om man har bakt inn risikoen ved råtne lån ved å ta betydelig høyere rente, og har forskjellige fall-backs for å bedrive mer og mer aggressiv innkreving, så virker det temmelig tapsfritt på meg, så lenge flertallet låntakere klarer å betjene sine ågerrenter. Det å velte de råtne videre belaster ikke banken gitt hvordan det hele er skrudd sammen, og det ser jeg på som en klok forsikringsordning.

 

[nb]

Nja, jeg syns at om man har bakt inn risikoen ved råtne lån ved å ta betydelig høyere rente, og har forskjellige fall-backs for å bedrive mer og mer aggressiv innkreving, så virker det temmelig tapsfritt på meg, så lenge flertallet låntakere klarer å betjene sine ågerrenter. Det å velte de råtne videre belaster ikke banken gitt hvordan det hele er skrudd sammen, og det ser jeg på som en klok forsikringsordning.

Inkassoselskaper kjøper problemengasjementer til en pris langt under pålydende og satser på at de klarer å drive inn en større verdi enn hva de har betalt for porteføljen av misligholdte lån. Banker og andre selger fordi de ikke vil, kan eller vil ta belastningen med å drive inn disse engasjementene. Og tar tapet på de engasjementene i slike tilfeller. De store inkassoselskapene i Norge (Aktiv Kapital og Lindorff) er ikke eid av banker på noen måte. Banker har egne avdelinger for problemengasjementer, men de fokuserer nok på de store kundene - dvs bedrifter man har lånt ut til og som er i trøbbel og det er fare for mislighold av store lån.

Ad renteberegnignen osv så er det ikke noe mer "forsikringsordning" enn i all annen utlånsvirksomhet. Alle som driver med utlån kalklulerer med visse tap i porteføljen avhengig av lånetype, ser på verdien av eventuelle sikkerheter (typisk ved bolig- og billån) og setter marginene sine utfra det og konkurransesituasjonen.

 

[nb]

Likevel gjøres dette da det er en kalkulert forretning og brorparten av de misligholdte avtaler blir betalt at the end of the day. Dessuten tjener de en slant på selve prossessen også, jfr. gebyrene de tar 8) 8)

I de tilfellene på Luksusfellen hvor det blir inngått avtale med kreditorene tar disse en del tap. En typisk deal involverer gjerne at akkumulerte renter slettes, renten for nedbetalingsperioden settes kraftig ned eller til null, samt at størrelsen på kravets hovedstol også reduseres. Sånn sett tar noen tapet, men for inkassoselskapene er det grei butik om de får inn mer enn de har betalt for kravet. Og kreditorer er mer interesserte i å få igjen noe enn de er i å få tilbake ingen ting.

Men selvsagt: De driver ikke veldedighet på noen måte.

 

[BT]

Bankene har naturligvis en del tap på kredittkort, de er jo uten sikkerhet. Lån uten sikkerhet krever naturligvis høyere rente.

Ethvert utlån er en kalkulert risiko.
Er risikoen for stort får du avslag på søknaden om kredittkort.

Hvor mye opplysninger du blir bedt om å oppgi varierer. Er du i grenseland for å få kredittkort spørres det sikkert om mye mer enn om du er en høytlønnet ingeniør med villa i byen og nedbetalte lån.

 

[nb]

Antall nordmenn med forbrukslån er femdoblet fra 1997 las jeg et sted. I seg selv interessant om man tenker på at i dette tidsrommet har reallønningene steget markant.

 

[erato]

Hvilket sannsynligvis forbruket har også. Bare se på bilparken med dyre, tunge SUVer og tenk på hva gjennomsnittsnordmannen kjørte for 15 år siden.

 

[BT]

Antall nordmenn med forbrukslån er femdoblet fra 1997 las jeg et sted. I seg selv interessant om man tenker på at i dette tidsrommet har reallønningene steget markant.

Man skal ikke mange tiårene tilbake før forbruksfinansiering var noe nytt og eksotisk.

 

[nb]

Hvilket sannsynligvis forbruket har også. Bare se på bilparken med dyre, tunge SUVer og tenk på hva gjennomsnittsnordmannen kjørte for 15 år siden.

Ja, den logiske konsekvensen av det er at konsumet av varer- og tjenester har økt markant. Selv om folk flest altså har råd til flere varer og tjenester finansiert over inntekten siden reallønningene har steget mye. Altså nøyer man seg ikke med betydelig mer enn før, men skal ha enda mer enn mye mer for umiddelbart forbruk.

 

[BT]

Hvilket sannsynligvis forbruket har også. Bare se på bilparken med dyre, tunge SUVer og tenk på hva gjennomsnittsnordmannen kjørte for 15 år siden.

Nesten som en kostbar skatteutsettelse, med tanke på avgiftsnivået på slike....

 

[erato]

Hvilket sannsynligvis forbruket har også. Bare se på bilparken med dyre, tunge SUVer og tenk på hva gjennomsnittsnordmannen kjørte for 15 år siden.

Nesten som en kostbar skatteutsettelse, med tanke på avgiftsnivået på slike....

Jeg blir helt glad inni meg hver gang jeg ser en slik, tanken på at noen er villig til å skyte 100.000 inn i fellekassa bare for å få lov til å kjøre en tyngre og større bil enn de egentlig trenger, gir meg helt troen på menneskeheten og givergleden tilbake.

 

[vredensgnag]

Antall nordmenn med forbrukslån er femdoblet fra 1997 las jeg et sted. I seg selv interessant om man tenker på at i dette tidsrommet har reallønningene steget markant.

Jeg bodde ni år i Sandspollen, som er en populær overnattingshavn for småbåteiere. Dvs., i løpet av de årene gikk de fra å være småbåter til å være mini-yachts, så jeg forstår den utlånsutviklingen. ;D

Bankene er selvsagt gode og snille, og gjør bare en tjeneste for folket og landet. Skjønner det, best å ikke kritisere dem.

Årsaken til problemet er at man i visse næringer har hatt en eksplosiv lønnsutvikling i ledelsen, og at resten av samfunnet forsøker å følge med, uten å ha økonomisk fundament for dette. I UK ser man nå på dette som et samfunnsproblem, som man vil løse vha regulering.
http://www.guardian.co.uk/business/2011/nov/22/high-executive-pay-corrosive-economy

Hvis man sitter slik til at man kan gi seg selv oppblåst lønn, så havner man ikke i en gjeldsfelle. Men for andre som ønsker å gi inntrykk av at de henger med, er veien kjapp til store problemer.

 

[nb]

Årsaken til problemet er at man i visse næringer har hatt en eksplosiv lønnsutvikling i ledelsen, og at resten av samfunnet forsøker å følge med, uten å ha økonomisk fundament for dette.

Alle jeg kjenner klarer å sette tæring etter næring selv om de ikke har noen enorme lønninger - typisk gode stillinger i offentlig sektor eller ditto i private uten at lønnskontoen når astronomiske høyder. Siden flesteparten av mine vennskap stammer fra studietiden ved Gløshaugen kan de også ganske bra å regne. Følgelig skjønner de at det må være en viss balanse mellom inntekter og utgifter.