Med tre unger synes jeg det er ufattelig gledelig at musikk betyr noe for dem og at det ikke betyr det samme som for meg. De har sine egne preferanser om hvordan de ønsker at ting skal være. Jeg ble ikke fornærmet når en av barnas venner kom inn og kalte AC/DC som gammelmannsmusikk og lurte på om jeg ikke hadde noe Skillrex. I skrivende stund går Lady GaGa på full guffe, ungene tripper rundt synger med lager noe så avansert som pannekaker til middag. Hva er feil med dette? At de bruker musikk? At de beveger seg til musikk? At arbeidet blir lettere for dem? At de lager en enkel rett som de mester og liker?
Burde jeg heller skru av musikken - si at denne gleden er misforstått bakgrunnsstøy og man skal ikke bruke musikk slik når jeg ikke mener det? Fortelle dem at den maten de legger sin sjel i for å få så god som mulig ikke er bra nok det er da sidestilt med Grandiosa? Burde vel lære dem avanserte oppskrifter slik at barnevernet ikke kommer og henter ungene mine da jeg vanskjøtter dem og oppdrar dem til å fungere i samfunnet de faktisk er en del av, samt gir de oppgaver de mester?
Alle foreldre vet nøyaktig at våre barn har valg som ikke vi hadde når vi var små, og langt fra de samme verdiene som vi hadde. Ingenting revolusjonerende med dette slikt tenkte nok våre foreldre også, men vi hadde valg vi også og jeg tror vi oppdrar som vi ble oppdradd selv.
Vi kan påvirke slik vi mener er rett og håpe i beste fall at noe faller inn og blir en del av våre barns normale tankegang. Våre barn har smartmobiler internett, minimum 20 kanaler som de forbruker. For ikke å snakke om dataspill, Ipod og hva nå alt er. Selvsagt har de eget stereoanlegg på rommene sine og gud forby de bruker det!, men sikkert feil i henhold til noen de koser seg nemlig. Livet er fullt av valg og de blir tvunget til å ta stilling til dem hele tiden også. Pokker heller når den ene datteren min kom hjem som femåring og ikke bare kunne forstå ord som empati men også brukte dem ble jeg rett og slett forbauset. Når jeg var 5 år kunne jeg ikke ord som empati, men trengte dem ikke heller. Det tror jeg gjelder flere en meg. Likevel så kjemper jeg ikke mot denne utviklingen jeg følger heller med. Etter hvert som ungene gror til så ser jeg at de er i stand til å ta rette valg for seg selv ikke bare gjøre som jeg mener er rett selv om mange av de valgene de tar er kraftig påvirket av den oppdragelsen de har fått.
For egen del har jeg brukt musikk 24/7 så lenge jeg kan huske. Mine foreldre stoppet meg ikke de lot meg utforske og oppdage hva som var viktig for meg. Til tross for at deres musikalske preferanser er og har alltid vært annerledes enn mine. De rettledet meg ved farene ved å spille for høyt, uten å fordømme meg for de gangene jeg gjorde det. Når jeg koste meg i min ungdomstid med det jeg anså som bra musikk så vet jeg jo at de fant musikken jeg spilte forkastelig, men ikke en gang prøvde de å rettlede meg til å velge annerledes. Det takker jeg dem for. Jeg er fremdeles storforbruker av musikk. Fra tidlig morgen til sene nattetimer og hver dag koser jeg meg om at jeg er så heldig som kan oppleve dette om og om igjen.
Musikksamlingen er rimelig beskjeden ikke mer en ca. 5000cder på loftet og ca. 1000 i stua. Jeg ville flytte opp de siste 1000, men fruen nektet å gjøre så. Hun argumenterte at da måtte vi fylle opp plassen med noe annet og det er enklere å la være dessuten står de ikke i veien for noe. Vet ikke hvor mange vinylplater jeg har, tror ikke jeg har rukket å kjøpe mer en ca 1000 siden jeg tok opp vinyl interessen for et til to år siden. Jeg angrer ikke at jeg solgte unna vinylsamlingen min på midten av 80 tallet. Det var uansett bare ting som lar seg gjenskape. Kanskje ikke i vinylform for engen del, men det er faktisk ikke så viktig. Synes uansett mediet har noe for seg. Tidvis er lyden mer å foretrekke fremfor cd/streaming, andre ganger er det andre veien. Jeg velger uansett ikke mediet å komme i veien for musikken.
Synes det er knall å kunne spille på random fra serveren gjenoppdage musikk som jeg hadde glemt å spille. Alle vet at 5000 plater tar en mannsalder å spille gjennom og likevel så har jeg valgt å gjøre dette tilgjengelig på harddisken min. Jeg må jo vite at jeg aldri kommer til å spille gjennom alt dette burde faktisk ikke kjøpt så mye musikk, og burde slutte å handle mer men gudbevares så gøy det kan være på enkelt kunne gjenoppleve minner til musikk som jeg hadde glemt ikke til mediet, men til musikken. Så enkelt det er å sitte med fruen og kun med et enkelt blikk kunne se om musikken er rett for oss begge og kunne bytte til noe som begge koser seg med i hver sin sofa et glass vin, bok, laptop, men godt utenfor det som mange definerer som sweetspot. Jeg er nemlig så heldig å ha sweetspot hvor jeg er der jeg befinner meg til en hver tid og det er ikke engang situasjonsbetinget eller er det akkurat det det er - situasjonsbetinget?