[h=1]Hatet mot sigøynerne[/h]Vi har alle noe å lære av sigøynere og deres kultur. Vi trenger å bli minnet om dette i disse dager da det mest primitive rasehat kommer frem.
Av Jan Otto Johansen / forfatter
Europa er kommet til Norge på en påtrengende måte i form av sigøynertiggere som forstyrrer vår gateidyll og slår leir der de ser sjansen til det. Det er en utfordring en rekke europeiske land har levd med lenge. Nå har vi fått den, og den har utløst en hatefull rasisme som mange trodde ikke var mulig.
[h=3]Største minoritet[/h]Det dreier seg ikke om en liten, ubetydelig gruppe, men Europas største og mest diskriminerte minoritet. Hvor mange vet vi ikke nøyaktig, for en del oppgir ikke sin etnisitet og flere land forsøker å holde skjule hvor mange sigøynere/roma de egentlig har. Det er mellom 10 og 15 millioner i alt, og det er et problem som vil utfordre Europa i lang tid.
Noen enkel og rask løsning er det vanskelig å se. Hvordan skal for eksempel sigøynerne overleve i en moderne verden uten utdannelse?
Sigøynerinvasjonen har ikke bare utløst en rasisme som på mange måter minner om den omtale jødene fikk frem til Holocaust. Den har avslørt stor uvitenhet, også blant forståsegpåere som har opptrådt i elektroniske medier der stand up-dekningen har vært preget av en blanding av sirkus med fremmedartede dyr og frykten for en eksplosjon hvert øyeblikk.
Det er blitt hevdet at sigøynerne behandles verst i Romania der de fleste tiggere kommer fra. Det er ikke sant. Det finnes land der sigøynernes behandles enda verre, f.eks. Ungarn og Tsjekkia der fascistiske grupper terroriserer dem. Enda verre er det i Kosovo. I Romania har sigøynerne hatt egne teatre og TV-stasjoner og noen har fått høyere utdannelse.
Problemet er at det rett og slett ikke finnes arbeid for dem slik at de blir henvist til tigging og i noen tilfelle småkriminell virksomhet. Men undersøkelser i en rekke land, blant annet av Ada Ingebrigtsen i Norge, viser at de fleste sigøynere IKKE er kriminelle.
[h=3]Ikke nomader[/h]Størsteparten av de europeiske sigøynere er ikke lenger nomader, som jeg har sett enkelte påstå. Både under kommunismen og markedsøkonomien ble de tvunget til å bli bofaste. På begge sider av Jernteppet skrudde man av hjulene på vognene deres og skjøt hestene for at de skulle slutte å vandre. Det samme skjedde med tatere i Norge. De sigøynere som kommer til Norge, er ikke vandrere i tradisjonell forstand, men tiggere som har hørt at dette er et rikt land der det er muligheter.
Det er stor uvitenhet og utbredte fordommer om dette folk. Det er fortsatt mange som bagatelliserer nazistenes utryddelse av sigøynerne, bl.a. ser jeg at den notoriske Guenther Lewy siteres av HL-sentret som ellers fortjener all mulig respekt og takk for sin innsats for minoriteter. Lewy har gjort det til sin spesialitet å redusere sigøynernes holocaust, og nå gjør han det samme med folkemordet på armenerne. Jeg er i løpende kontakt med anerkjent internasjonale sigøynerforskere, bl.a. professor Ian Hancock ved University of Texas, medlem av US Holocaust Council og Rafto-prisvinner. Han ble sjokkert da han hørte dette.
Det vi vet med sikkerhet er at sigøynerne opprinnelig kom fra det nordvestlige India. Først språkstudier og senere genetiske undersøkelser viser dette. Derfor har India anerkjent sigøynernes som et eksterritorialt indisk folk.
[h=3]Ingen konge[/h]Vi vet også at de vandret vidt forskjellige veier og utviklet ulike språk og tradisjoner, og de tok ofte den religionen der de kom, riktignok oppblandet med egne skikker. Ikke alle forstår hverandre og slett ikke anerkjenner alle hverandre som sigøynere. Med all respekt for hva Karoly-familien led under i Holocaust, så kan ingen av dem uttale seg på vegne av alle sigøynere. Det er ingen «Sigøynernes Konge».
Det mest representative er International Romani Union, der Natasha Bielenberg er norsk representant. Hun og hennes mor, Raya, har i mange år drevet en beundringsverdig innsats med sang og musikk for å vise at sigøynerne har en rik kultur. Forfatteren Günter Grass, sa en gang at vi har alle noe å lære av sigøynerne og deres kultur.
Vi trenger å bli minnet om dette i disse dager da det mest primitive rasehat kommer frem. Gudskjelov omgjorde Oslo kommune sin beslutning om å kaste sigøynerne ut av leiren på Årvoll. Hadde politiet blitt satt inn der, ville vi ha havnet i samme skammekrok som Italias Berlusconi og Frankrikes Sarkozy som begge fikk skarp kritikk fra EU-kommisjonen og Vatikanet.
Kanskje Oslo til syvende og sist kan lære noe av Trondheim og Bergen der de behandler sigøynertiggere mer rasjonelt og menneskevennlig?