Ser man det Parelius, Aftenposten er ingen dum avis.
Har ingen grunn til å si at mannen tar feil og han har nok ganske rett i sin analyse. Men da reises også et annet og ganske interessant spørsmål: Tatt i betraktning de "lysår" man skulle tro ligger mellom venstreradikale og ekstremt konservative mulimer når det kommer til livsanskuelse og syn på "idealsamfunnet", hvorfor i hule h..te finner disse hverandre?
Den eneste fellesnevner jeg kan se er drømmen om et totalitært samfunn der "jeg" sitter på toppen ! "Jeg" i denne sammenheng er da imamen eller den venstreradikale demagogen. Nå tror jeg knapt at slike ytterligheter noensinne vil del makten, så hvorfor??
Ja jeg vet at visse personer der ute til venstre tar det ille opp at jeg postulerer at de har et ønske om et totalitært samfunn. Derom blir vi nok aldri enige, så hvis vi bare kan aksptere hverandres uenighet på dette punktet, er det kanskje mulig å diskutere hvorfor disse så forskjellige retninger finner hverandre.
Forøvrig vil jeg bare si at slike som kronikkforfatteren gjør at man kan få et litt mere optimistisk syn på framtiden.