Så fordi disse religiøse fanatistene har gjort disse bestialske handlingene, så skal vi ikke ta hensyn til muslimer i Norge som støtes av karikaturtegninger av Muhammed?
Det enkle svaret er at nei, det skal vi ikke ta hensyn til.
Det mer reflekterte (som egentlig går ut på det samme) er at i avveiningen mellom å ta hensyn til folks potensielt krenkede følelser og å forsvare ytringsfriheten har vi nå krysset en grense. Vi kan ikke la oss presse til sensur bare fordi noen hevder seg krenket (og underforstått truer med nye voldsaksjoner). Ytringsfriheten er faktisk viktigere for et fritt og demokratisk samfunn enn påståtte religiøse følelser. Det må gå an å kritisere makten, også med satire.
Det er selvsagt ikke noe poeng å provosere folk bare for provokasjonens skyld, men det som fortjener kritikk skal kritiseres. Også islamistenes forstokkede verdenssyn. Satire som man finner støtende skal også kritiseres. Med ord, ikke våpenmakt.
De som eventuelt føler seg så krenket av dette at de finner det utålelig står faktisk helt fritt til å flytte til et land som fungerer etter det regelverket de foretrekker. Iran, for eksempel. Eller Saudi-Arabia. Men hvis man ønsker å nyte godt av vestens levestandard og religionsfrihet er ytringsfrihet en del av pakken. Take it or leave it.