coolbiz skrev:
Parelius skrev:
For de av dere som har interesse for tematikken (for en stor del sekulariseringsproblematikk som er blitt tatt opp i det siste), så vil jeg anbefale følgende verk av den kjente filosofen Charles Taylor:
A Secular Age.
Den er lang (ca 800 sider), men etter min mening det beste jeg har lest på området - og jeg har lest en del (uavhengig av at noe av det jeg har sagt her er blitt vurdert som sprøyt).
Spes. anbefalt til Deph.
Ser ut som interessant fordypningsstoff, men kan du si noe om hva som er Taylors hovedtese? Nå har jeg lest anmeldelsene på Amazon, men får ikke helt tak på det. Argumenterer han for religionens sannhetsgehalt eller for dens nytteverdi?
Sophisticated, erudite...with excursions into history, philosophy and literature, A Secular Age is a weighty and challenging tome. It is also a brilliant account of the "sensed context" in which secularization developed. And a moving meditation, by a believer, on the "ineradicable bent" of human beings to respond to something beyond life, to keep open "the transcendent window."
--Glenn C. Altschuler (Baltimore Sun 20070922)
Det rykker i BS-detektoren når jeg leser ordet "transcendent", men det er jo anmelderens formulering og ikke Taylors.
Ingen grunn til bekymring!
Om boken var skrevet av gud selv så ville enhver ateist som er interessert i den historie han selv er et resultat av neppe finne bedre lesestoff.
Hva han undersøker er betingelsene for tro og ingen hymne til troen som sådan. Og i denne reisen som boken på mange måter er, så blir den et monumentalt verk på linje med Elias' sivilisasjonsprosjekt, Webers kapitalisme- og byråkratiseringsverk og Blumenbergs undersøkelser om nytidens legitimitet (for å nevne noen).
Hans kritikk av en del tidligere sekulariseringsteorier er det han kaller den underliggende subraksjonsteorien; at sekulariseringen bare innebærer et borfall av overtro før vi så i opplysningen kommer frem til en slags ahistorisk kjerne avkledd alle våre fordommer.
Det vi her får er mer i gaten av en hegeliansk historie, dvs. en historisering av opplysningen selv hvor betingelsene ikke søkes i en eller annen evig naturkategori. Eller som han selv formulerer det:
«I will steadily be arguing that Western modernity, including its secularity, is the fruit of new inventions, newly constructed self-understanding and related practices, and can't be explained in terms of perennial features of human life.»
Og i avdekkingen av dette feltet så blir det nesten irrelevant om det er gud som skriver for satan eller omvendt.
Han opererer skjematisk med tre aspekter av sekulariseringen.
1) Sekularisering i den forstand at samfunnet går fra å være gjennomsyret av det religiøse i alle områder, til at de forskjellige områder utdifferensieres (politikk, etikk, økonomoi etc) i autonome områder med sine egne grunnleggende prinsipper, løsrevet fra det religiøse).
2) Det at det blir færre og færre troende og religiøse praksiser. (Mister kirken sin medlemsmasse, blir det færre eller fler religiøse.? Det er ingen entydig sammenheng mellom dette og 1). USA er sekulært betraktet ut fra 1), men det kryr av troende der borte. Litt annerledes hos oss, på tross av at vi har en statskirke.)
3) Sekularisering som en viss type tro (belief) hvis betingelser blir undersøkt.
Hans hoveanliggende er sentrert rundt 3), men det er jo en historie som ikke kan fortelles uten at en trekker inn 1) og 2).
Hovedperioden han beskriver er mellom 1500 og vår tid, og hvor en får innblikk i kontrastene og «utviklingen».
Så det siste du trenger å aktivere er BS-detektoren! It's everything but BS.
Se forøvrig innholdfortegnelsen i boken; den gir jo et viss grovt inntrykk.
------------
Blumenberg:
Die Legitimität Der Neuzeit
Elias:
The Civilizing Process: Sociogenetic and Psychogenetic Investigations