Å mislike islamister har intet med fremmedfrykt å gjøre. Det handler om å forsvare det som gjør Norge og Europa til velutviklede, liberale, åpne frie samfunn.
Noen ser tydeligvis ut til å tro at det er ikkevoldelige blomsterbuketter vi slipper i hodet på islamistene fra fly og droner i Syria, Irak, Afghanistan, Pakistan etc.
La oss enes om at religion generelt, og ekstremistisk religion spesielt, truer en hver menneskerettighet i fornuftsbaserte samfunn. Men fra det til å hevde at det ikke har noen sammenheng med fremmedfrykt å utlegge holdningene du gjør her over, er faktisk ikke nødvendigvis korrekt. Implisitt i utsagnet (og dermed muligens tankesettet), ligger en klar bias mot en spesifikk trosretning, i stedet for å innta en generell holdning mot blind terror som middel, uansett årsak og tro.
Separatisme har i vår nyere historie vært like morderisk som religiøs terror, og kan med et visst grunnlag fordømmes like sterkt som idé, dersom du kobler ideer og midler, på den måten du her gjør.
Mitt poeng er: Dersom du kobler en spesifikk idé med et hat mot denne ideen, har det en god del med fremmedfrykt å gjøre, før du vet ordet av det. Dersom du kobler din motstand mot handlingene i stedet, blir derimot frykten nøytral sett i forhold til tro, men tydelig sett i forhold til handling. Jeg mener det er en viktig distinksjon, dersom vi skal unngå å vikle oss inn i en tyspisk "vi" og "de andre" problematikk, der menneskegrupper settes opp mot hverandre. Jeg mener den holdningen du inntar har farlig mye sprengstoff i seg, og definitivt vil vikre svært drivende på økt fremmedfrykt.
Honkey