Hvordan er D25 i forhold til 1007BE (om du tør å være ærlig hvis du ikke har solgt dem
)
Jeg er litt nervøs når jeg spiller veldig høyt. men det er vel ikke grunn til bekymring?
Jeg lurer på er hvorfor det skiller såpass mye mellom CD´ene når det gjelder maks volum før forsterkeren min klipper. På enkelte plater kan jeg spille meget høyt uten at den klipper mens på enkelte andre er terskelen litt vel lav. Det skjer da alltid kun ved frekvenser der kvinnestemmer omtrent ligger.
En annen ting jeg har lurt endel på nå er årsaken til at store symfoniorkestre, når de spiller for fullt, ofte høres ganske så "stressa", mindre presis og litt hardt. Er det forvrengninger? Blir det for komplisert for en høyttaler å gjengi dette godt? Eller er det mikrofonene? Hvor ligger begrensningene? Klarer High-end komponenter dette bedre?
D25 er rett og slett en bede høyttaler en 1007Be.
Den går dypt,så helheten blir mye mer virkelig.
Synes også at diskant og mellomtone er mye mer behagelig.Kommer til å vurdere Hegel H200 igjen,og da tror jeg de fleste skjønner hvor deilig klangbalansen er på disse høyttalerene.
Din Sugden gir dine D15 et nytt liv fra Creeken.
Den spiller mer utgående,og da faller nok lydbilde litt sammen hos dine drøye 10kvm.
Kast sovesofaen,tven,hifiracket,databordet og erstatt det med gardiner rundt hele rommet.
Sovesofaen byttes mot en tynn madrass som du setter på høykant mot veggen bak anlegget.
Hvis du gjør dette Lyngen,så skal du se at alt blir mye bedre. ;D
Nei,fra spøk til fakta.Du har nok litt for mye møbler i ditt rom,og dine høyttalere trenger nok mer plass nå etter at du kjøpte Sugden forsterkeren.
Når den eksploderer i dynamisk trøkk,så faller lyden i rommet litt sammen og moderat høyt volum kan låte noe skarpt.
I et dobbelt så stort rom ville du nok kunnet spille mye høyere uten noen form for stress eller skarpe kanter.
Ingen fasit,men bare min vurdering.
