I denne platesmakingen finner vi både gammel og ny musikk. Og gammel musikk på nye flasker, og ikke minst gamle helter med nyskapt musikk. Og to av utgivelsene er gjenutgivelse av innspillinger foretatt for 40 år siden og enda mer, men minst like viktige og aktuelle uansett.
Little Feat – Waiting for Columbus 2022 super deluxe edition
Jeg har i flere andre sammenhenger kåret Waiting for Colombus til tidenes beste live Rockealbum, og selvfølgelig måtte et album med en slik kåring være utgitt på 70-tallet. Nærmere bestemt i 1978, og innspilt året før. Og dette albumet er vel et av de få jeg rakk å slite ut allerede før 70-tallet var over.
Jeg skrev en hyllest av 1978-versjonen av den doble LPen for fem år siden under vignetten Evig Eies Kun En LP, og den omtalen av Waiting For Columbus (WFC) kan dere lese her. I ettertid har det vært flere digitale utgivelser av WFC, og det startet med en single CD i 1990 som nesten skandaløst utelot noen av de aller beste godbitene "Don't Bogart That Joint" og "A Apolitical Blues". for å få plass på en CD, men dette ble behørig rettet da den doble CDen med tilleggstittelen deluxe edition kom i 2003.
Hva er det så som gjør Waiting for Columbus så unik i mine- og mange andre sine ører. Little Feat har i ettertid utgitt bøttevis med CDer, men få eller ingen av dem har oppnådd en status som minner om WFC. Vi må starte med egenarten til bandet. De er et utpreget Live-band, som blomstrer når de får stå på scenen og utfolde seg, og en påminnelse om det fikk jeg på Molde Jazzfestival i 1994, til tross for at frontpersonen for lengst var gått bort.
Og det er vel det andre elementet – Lowell George var en ubestridt frontfigur, og en fantastisk gitarist og vokalist. Han hadde sin læretid med Frank Zappa i Mothers of Inventions på sutten av 60-tallet, før han ble sparket derfra med omdiskuterte begrunnelser. Da han døde to år etter at WFC ble innspilt ble Little Feat aldre det samme.
Det tredje og viktigste elementet med Little Feet er at de i likhet med så mange andre suksessfulle superband besto av mange musikalske personligheter og storheter som greide å samarbeide sånn at det hele gikk opp i en større enhet. Lowell George har kanskje blitt fremhevet så mye at det har skygget for mange andre brilliante musikere i bandet. Personlig har jeg Bill Payne som en favoritt – som pianist, og kanskje i enda større grad som en veldig særpreget låtskriver.
Og aller sist vil jeg trekke frem samarbeidet med Tower of Power på WFC som ekstra fruktbart, og som satte en spiss på det hele på dette albumet.
Super deluxe edition
Men tilbake til vår utgivelse, som nå har blitt til super deluxe edition. Fra å ha vært 17 spor på den opprinnelige utgivelsen, har dette blitt en utgivelse med 8 CDer, og de 17 sporene er utvidet til 73. De opptakene som ble publisert var alle fra det som på den tiden var Little Feat sitt nærområde, på Lisner Auditorium i Washington DC, innspillt i en peride fra 4. til 10 august 1977. En god del supplerende innspillinger er fra samme arena (CD 7 og 8), mens størsteparten av de alternative opptakene er fra Manchester (CD 3 og 4) og Rainbow i London (CD 5 og 6), der Focus sitt legendariske livealbum At The Rainbow også ble innspilt. Disse opptakene ble gjort uken før konsertene i Washington, og består selvfølgelig av det same materialet, hvis vi ser bort fra noen låter som ikke fikk plass på den opprinnelige dobbelt-LPen som opprinnelig var planlagt som en trippel-LP. Men disse alternative innspillingene fra den samme perioden har tilstrekkelig forskjellig karakter til at det er interessante gjenhør for oss gamle Little Feat-entusiaster.
Et av de største høydepunktene for meg er Day At The Dog Races, et ti minutter langt rent instrumentalspor med et enormt driv, hentet fra det seneste studioalbumet før konserten – Time Loves A Hero. Her var Little Feet i ferd med å ta et lite retningsskifte som skapte litt intern friksjon i bandet. Bill Payne var den fremste eksponenten for denne bevegelsen litt i retning jazz-rock, og da Lowell Gorge hørte opptaket skal han ha sagt: «What is this, fuckin’ Weather Report?». Også andre spor hentet fra dette albumet er strålende, som Red Streamliner. Både Day At The Dog Races og Red Streamliner manglet på dobbelt-LPen, men det gjorde ikke tittelsporet Time Loves a Hero, som gled over i Day and Night, og var et av de desiderte høydepunktene på dette albumet.
Hele denne 73-spors utgivelsen er tilgengelig på både TIDAL og Qobuz, og sikkert alle andre strømmetjenester. På Qobuz er denne musikalske skattekisten tilgjengelig i 24/96.
Selv om det nå er noen uker siden Waiting for Columbus 2022 super deluxe edition kom ut den 29. juli, vil det være en grov forbigåelse å ikke kåre den til Ukens album.
Les hele platesmakingen med alle fem platene i Audiophile.no
