Også denne gangen er det bare norsk musikk, og med tre av dem er vel også jazz i ganske ulike tapninger. Og spesielt et av albumene er en veldig spennende debutant som jeg ser frem til å høre mer av.
Kristin Sevaldsen – The Sonic Experience – Snøhetta.
Utforskende jazz med klimabudskap
Etter hva jeg har kunnet se og høre har Kristin Sevaldsen alltid hatt ett bein i jazzen, og det er vel også stort sett det beinet hun har hatt den største tyngden på. Men samtidig har det andre beinet vanligvis befunnet seg i et noe annerledes terreng, gjerne i dalstrøka mellom jazz og folkemusikk.
Og samtidig er det litt åpenbart at det beinet som står midt oppi jazzen, er så til de grader midt i den tunge jazzen. For det er mer enn påfallende at hun har en touch på sin saksofon som avslører at hun har blitt inspirert av den norske mesteren Jan Garbarek. I hvert fall fremstår dette som tydelig for meg både på EPen They Came From The Sun fra 2019, og kanskje enda mer på åpningssporet Mountain Breath på dagens utgivelse The Sonic Experience – Snøhetta. Måten tonene moduleres på er som snytt ut av nesen på Garbarek, og det er vel egentlig lydlandskapet også.
Og da er vi samtidig over på et annet interessant tema, for med denne utgivelsen beveger Kristin Sevaldsen seg over i en litt ny musikalsk retning, der jazzen får et utforskende drag i varierende grad. For som albumets- og mange av låtenes titler mer enn antyder er dette en komposisjonsrekke som har et formål, og det formålet er å skape både en ro og en uro. Ro over naturens naturlige klanger og atmosfære, og uro over at den samme naturen er truet av klimaendringer, med issmeltinger som resultat.
For mitt vedkommende blir det nok roen i den musikalske atmosfæren som blir det dominerende inntrykket, mens uroen mer blir en refleksjon. Ikke minst på det andre sporet med tittelen Creek Hymn er lyden av rennende (nysmeltet?) vann et dominerende element, men benyttet på en måte som gjør at det blir musikk av det, særlig når vi et par minutter ut i låten får tilleggsklangen av noe som i min fantasi gir bilder av at vannet renner opp i en kopp, sammen med Kristin sin forsiktige vokal. Og på den påfølgende Lost Silence er det nesten programmatisk beskrivelse av en fjellvandring som blir forstyrret av motorisert ferdsel. Her får vi kanskje en liten påminnelse om at Kristin Sevaldsen også har en betydelig fartstid som skaper av filmmusikk. For nettopp dette sporet er i all sin tydelighet også et av de mest interessante sporene rent musikalsk, i mine ører.
Høydepunktet for meg er nok likevel Melting Glacier, som finnes både i en fullversjon og en radioversjon. Sistnevnte fenomen med radioversjoner gir litt assosiasjoner til 60-tallet og diverse Beatlesutgivelser m.m. som måtte ha versjoner på rundt 3 minutt for å kunne slippe til på radio. Melting Glacier er en fullkommen syntese mellom smeltende is og lyriske og litt forsiktige toner fra Kristin Sevaldsen sin saksofon. Magisk!
Kristin Sevaldsen står for all vokal og instrumenter selv, mens Helge Sten hos Audio Virus Lab har stått for mastering. Albumet er avspilt både på CD og fra 44,1/24 WAW lagret lokalt, og lyden er god.
Les hele platesmakingen med alle 5 albumene på Audiophile.no
