Pink Floyd melkemaskin 2011/12: Nye CD'er, DVD, Blu-Ray, SACD, box-set

[nb]

Jeg vet sannelig ikke, for jeg gav meg før noe annet enn Redbook var aktuelt. Men jeg opplevde forskjeller når jeg prosesserte i 20 bit den gang, som var ganske nytt. Opptakene ble gjort i 16 bit. Men det kan ha vært bedre algoritmer også, så jeg spekulerer fryktelig nå. I likhet med deg, og min konklusjon er like vag men lignende. Dette er nok noe for de mer teoretisk interesserte å klare opp i.

At det er en fordel å prosessere i mer enn 16 bit selv om det skal leveres 16 bit til sluttbruker har vel vært opplest og vedtatt ganske lenge.

 

[baluba]

Jeg vet sannelig ikke, for jeg gav meg før noe annet enn Redbook var aktuelt. Men jeg opplevde forskjeller når jeg prosesserte i 20 bit den gang, som var ganske nytt. Opptakene ble gjort i 16 bit. Men det kan ha vært bedre algoritmer også, så jeg spekulerer fryktelig nå. I likhet med deg, og min konklusjon er like vag men lignende. Dette er nok noe for de mer teoretisk interesserte å klare opp i.

At det er en fordel å prosessere i mer enn 16 bit selv om det skal leveres 16 bit til sluttbruker har vel vært opplest og vedtatt ganske lenge.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener nå, men det kan stemme det. Følger ikke med på den tekniske utviklingen i det hele tatt. Problematikken som er avgjørende er hvordan teknologien brukes. Når jeg skriver at jeg merket forskjell så var det forskjell fra 16 bit Waves til 20 bit Waves. Samme plug-er, blant annet RCL, som var en favoritt.

 

[nb]

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener nå, men det kan stemme det. Følger ikke med på den tekniske utviklingen i det hele tatt. Problematikken som er avgjørende er hvordan teknologien brukes. Når jeg skriver at jeg merket forskjell så var det forskjell fra 16 bit Waves til 20 bit Waves. Samme plug-er, blant annet RCL, som var en favoritt.

Er ingen ekspert men det er nok for å kunne regne med høyere presisjon og at avrundingsfeil o.l. skal holdes langt utenfor den presisjonen som skal leveres på endelig produkt. Tenk deg f.eks om en digital volumkontroll kun hadde 16 bits å leke med, da ville du miste bitdybde meden gang du justerte ned volumet. Har du 32 eller 64 bits hardu mye å gå på før du må reduserebitdybden i det opprinnelige signalet.

F.eks er volumkontrollen i Foobar 64 bits om jeg ikke husker helt feil.

Edit: Det er ca 6 db dynamikkområde pr. bit, så har du en 24-bits volumkontroll kan du redusere volumet med 48dB (dvs 8*6) før du begynner å "spise av" de opprinnelige 16.

 

[ayaboh]

Pink Floyd var best t.o.m. Wish. Det finnes ikke formater og polering av lyd som kan få meg til å kjøpe noe som helst. Musikken ble spilt inn og mikset mht et format. Da bruker jeg det formatet. Det handler om musikk og musikk er et kunstnerisk utrykk, ikke et teknisk.

Enig. Jeg liker post-Syd, pre-Wall perioden best. Ikke for det, de første utgivelsene med Syd Barrett har en egen mood / sound som gjør dem like interessante å høre på i dag som den gang. Fra og med Wall er det bare Floyd Incorporated.

Et par av de alle beste og mest interessante innspillingene fra denne perioden kan du faktisk ikke kjøpe over disk.

Hvilke innspillinger er det?

Du finner noen her: http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,56181.0.html

 

[ayaboh]

På denne sampler finnes f.eks Sonny Rollins innspilling fra 1957. Det vredensgnag først kan gjøre er å sammenligne CD sjiktet på hybriddiscen med en hvilken som helst CD utgave som er utgitt tidligere i historien (og det er mange!). Da vil han finne ut at lyden på sampleren er like god, eller bedre enn noen tidligere CD utgaver. Etterpå kan vi spille high-rez sjiktet av denne 1957 innspillingen for å høre om det skjer noe med den fysiske substansen av instrumentet, opplevelse av amience/rominformasjon, fysisk opplevelse av dynamikk m.m.

Jeg vil tro at dette ikke er direkte sammenlignbart hvis du bruker en kombinert SACD og CD-spiller. Det benyttes sikkert forskjellig chip-sett for prosessering av formatene. Hvem vet hva som skjer etter det.

 

[nb]

SACD er det ultimate scam-formatet siden man ikke har tilang til filene på en ordinær datamaskin. Så lege noe er i PCM kan man jo med den enkleste programvare ta en titt på hva som skjer og ikke skjer. Da kan man - som vredensgang har vist - finne ut at det nok er mye gammel vin i ny flaske som hylles. Om hyllesten stilner etter at man har blitt gjort oppmerksom på det vites ikke.

Uansett en fin måte for plateselskapene for å få solgt akkurat det samme enda en gang.

 

[Espen R]

SACD er det ultimate scam-formatet siden man ikke har tilang til filene på en ordinær datamaskin.

På slutten av 90-tallet var Sony/philips i en dialog med plateselskapene om hvilke egenskaper et nytt høyoppløselig musikkformat skulle ha. Kravene fra plateselskapene var blant annet bakoverkompatibilitet med CD og sikker kopibeskyttelse. Og Sony/Philips leverte på alle punkter, inkl et avansert copy-protection system og hybrid plater.

Uansett en fin måte for plateselskapene for å få solgt akkurat det samme enda en gang.

Selvfølgelig er det valgfritt om folk ønsker å benytte seg av tilbudet. På samme måte som folk velger om de vil betale ny kinobillett for å se den restaurerte versjonen av Ondskapens Hotell.

 

[Geir Kristiansen]

På samme måte som folk velger om de vil betale ny kinobillett for å se den restaurerte versjonen av Ondskapens Hotell.

Problemet oppstår i det øyeblikk du setter deg godt til rette i stolen og filmen starter bare for at du skal oppdage at de ikke har renovert filmen i det hele tatt.

 

[Espen R]

På samme måte som folk velger om de vil betale ny kinobillett for å se den restaurerte versjonen av Ondskapens Hotell.

Problemet oppstår i det øyeblikk du setter deg godt til rette i stolen og filmen starter bare for at du skal oppdage at de ikke har renovert filmen i det hele tatt.

Tja...på alle disse restaurerte filmene jeg har sett, har det alltid vært ei credit-liste på slutten av rulleteksten på 5-10 personer som har gjort et et eller annet.."restauration technical..bla bla, restauration supervised by...bla bla" osv, så noe må de ha hevet penger for

 

[pedal]

SACD er det ultimate scam-formatet siden man ikke har tilang til filene på en ordinær datamaskin. Så lege noe er i PCM kan man jo med den enkleste programvare ta en titt på hva som skjer og ikke skjer. Da kan man - som vredensgang har vist - finne ut at det nok er mye gammel vin i ny flaske som hylles. Om hyllesten stilner etter at man har blitt gjort oppmerksom på det vites ikke.

Uansett en fin måte for plateselskapene for å få solgt akkurat det samme enda en gang.

Dette er jo bare et surt oppstøt. For det første står det man helt fritt å velge å kjøpe seg en SACDspiller og tilhørende plater. Hvis man som du forfekter, mener at dette er "det samme enda en gang" så avstår man. Enkelt og greit.

Eller man kjøper SACD spiller og plater fordi man verdsetter den økte lydkvaliteten, som stort sett er på de fleste SACD titler sammenlignet mot ditto CD.
Prisen på gode spillere er sympatiske. Fra 1400 (min Sony BluRay) til 6-sifret. Listepris på platene er på linje med vinyl reissues, så det er også på linje med hva markedet betaler. Bemerk at mange SACD titler inneholder nye 6-kanals mixer, som er en BETYDELIG tilleggsverdi for dem som har multikanals anlegg.

Man kan foreta nøyaktig de samme målingene av frekvensomfang og Dynamisk Range på SACD, dersom man tar ut analogsignalet og lagrer dette som feks 24/192. Det er jo hva JA i Stereophile har skrevet om, ref linken til Vreden.

Personlig hadde jeg sett at SACD titlene også var tilgjengelig som PCM 24/192, men jeg skjønner jo at rettighetshaverne foretrekker kopisikre medier. Så vil du ha en tilnærmet perfekt kopi av Kind of Blue i digital hi-rez, ja så kjøper du deg en SACD spiller.

 

[vredensgnag]

Kind of Blue ble spilt inn på mono og 3-kanals stereotape. Atkinson i Stereophile ble forvirret da han skulle beskrive mikrofonene som ble brukt, i forbindelse med at han fikk lytte til simultan 3-kanalskopien hos SONY. Han skriver U-49 mikrofoner, men tenker da på U-47, som George Martin likte å bruke på The Beatles.
Til de to opptaksrundene for Kind of Blue ble det brukt M49 mikrofoner fra Neumann rund baut. Er man generøs, skriver man at de kunne tegne til 16KHz, men de ruller godt av før 15KHz, og det var der Neumann satte følsomheten - fra 40-15.000, for å være presis.
Scotch 190 audiotape ble brukt.
Monoopptakene er borte, 3-kanalen har vi. (+senterkanal)
Sistnevnte ble brukt til SACD utgaven.

Om mikrofonene: http://www.coutant.org/m50/index.html

På denne mikrofontypen kunne man øke folsomheten i toppen ved å justere strømtilførselen, man endret også på den måten registerområdet. Vi kan derfor si at det ble gjort opptak opp til 15KHz. Det ble gjort enkelttagninger, og man klippet ikke sammen biter fra forskjellige for å lage en hel.
Master opptakstapen ble ryddet for instrukser og pauser ved splicing. Deretter mikset ned til to-kanals for vinylmaster - da tapte man informasjon i toppen, men det gjorde lite siden vinylen likevel ikke ga stort over 12KHz dengang.

50-års jubileumsutgaven ble det EQet i. SACD-versjonen inneholder ikke noe "mer" enn andre, men det kan godt være man foretrekker hvordan SACD-signalet gjengir sammenlignet med andre muligheter. På bl.a. Hoffmanns forum har det vært en del diskusjoner omkring utgivelser av KoB.
SACD versjonen er to generasjoner unna master, i følge Stereophile. Men har den fordel at man kan avspille de tre opprinnelige kanalene - stereo as it should be, always. Det er mindre båndsus på SACD-versjonen, men det har kostet litt i oppløsning, mener mange.

 

[pedal]

-Jeg (og sikkert mange andre) kjøpte en av de siste reutgivelsene på CD. Den med korrekt hastighet. Men synes ikke den er slik en åpenbaring som noen skal ha det til. Får invitere Espen på besøk en dag og be han ta med seg sin SACD, så jeg kan rippe den til 24/176 og høre om den er noe bedre. Alt i vitenskapens navn, selvsagt.

Nettopp fordi Sony står bak SACD, så nekter de å slippe sin musikkatalog som hi-rez, på annet enn SACD. Det betyr feks at praktisk talt alt på CBS er utenfor rekkevidde for oss på PCM plattform. Det er selvsagt noe dritt. Håper SONY konker og selger musikkatalogen til noen som ikke har hardware interesser, he-he.

 

[nb]

Dette er jo bare et surt oppstøt. For det første står det man helt fritt å velge å kjøpe seg en SACDspiller og tilhørende plater. Hvis man som du forfekter, mener at dette er "det samme enda en gang" så avstår man. Enkelt og greit.

Eller man kjøper SACD spiller og plater fordi man verdsetter den økte lydkvaliteten, som stort sett er på de fleste SACD titler sammenlignet mot ditto CD.
Prisen på gode spillere er sympatiske. Fra 1400 (min Sony BluRay) til 6-sifret. Listepris på platene er på linje med vinyl reissues, så det er også på linje med hva markedet betaler. Bemerk at mange SACD titler inneholder nye 6-kanals mixer, som er en BETYDELIG tilleggsverdi for dem som har multikanals anlegg.

Man kan foreta nøyaktig de samme målingene av frekvensomfang og Dynamisk Range på SACD, dersom man tar ut analogsignalet og lagrer dette som feks 24/192. Det er jo hva JA i Stereophile har skrevet om, ref linken til Vreden.

Personlig hadde jeg sett at SACD titlene også var tilgjengelig som PCM 24/192, men jeg skjønner jo at rettighetshaverne foretrekker kopisikre medier. Så vil du ha en tilnærmet perfekt kopi av Kind of Blue i digital hi-rez, ja så kjøper du deg en SACD spiller.

Nå misforsto du meg nok. Jeg mente at SACD er det ultimate format å scamme på, siden det er svært vanskelig å sjekke dataene på disken. Noe ala de undersøkelsene som har blitt gjort på hi-rez-filer som vredensgang linker til er svært vanskelig, for ikke å si i praksis umulig å gjøre med SACD. Nå ligger det i sakens natur at en utgivelse på CD og SACD ikke er nøyaktig lik siden selve dataformatet er ulikt, men det er mye enklere å gi ut en superduper remaster and oh-so-good-edition på SACD som egentlig bare er det samme som den forrige SACDen av samme musikk. Kan gå veien via analog om man vil, men regner med du skjønner poenget.

Det var egentlig alt. Jeg kan forresten selv spille av SACD i tilfelle du lurte.

At formatet er forbrukerfiendtlig er en annen diskusjon.

 

[vredensgnag]

SACD har noen fortrinn. Multikanal - det finnes hundrevis av strålende stereoopptak fra glansperiodene i klassisk og jazz som er gjort i tre-kanals stereo, men som er blitt distribuert i to-kanals pga at det var hva man fikk til med vinyl. Og folk ville ikke han en "jævla" senterhøyttaler - helst ville de ha kabinett (til Culshaws fortvilelse) og ikke en gang to separate høyttalere.
Nå har vi hjemmekino - "se den fine senterkanalen, hva skal vi bruke den til, tro?"

Og når jeg lytter til SACD så liker jeg at det er så "skarpt" i toppen, det er mer naturtro, selv om mange misliker det fordi det synes å mangle "varmen" til vinyl, som er fravær av den naturtro skarpheten. (Dette er en av grunnene til at DMM ble mislikt da det kom - de som gjorde opptakene var glade, nå hadde vinylen mer av det som lå på tapen; men folk hadde vennet seg til vanlig vinyl-versjon, og likte ikke at det ble så skarpt fra platespilleren.)

Og som vanlig kan vi regne med at når det først skal lages en god SACD-versjon, så søker man seg tettest på utgangspunktet, og gjør seg litt flid i produksjonen. (Men det er ingen garanti, som vi dessverre ser i Loudness War tråden - der dyre og hardt promoverte remastere viser seg å være kavring i stedet for luftig og nybakt brød.)

Mitt hovedpoeng er at vi får ikke mer ut av disse klassikerne enn hva mikrofonene og tapen kunne få med seg.

 

[nb]

SACD har noen fortrinn. Multikanal - det finnes hundrevis av strålende stereoopptak fra glansperiodene i klassisk og jazz som er gjort i tre-kanals stereo, men som er blitt distribuert i to-kanals pga at det var hva man fikk til med vinyl. Og folk ville ikke han en "jævla" senterhøyttaler - helst ville de ha kabinett (til Culshaws fortvilelse) og ikke en gang to separate høyttalere.

Alt annet en redbook har også multikanalsstøtte så akkurat det er ikke så spesielt for SACD. Om det er den tredje kanalen man er ute etter er det ingen nødvendighet å utgi den på SACD for at den skal kunne avspilles.

 

[vredensgnag]

SACD har noen fortrinn. Multikanal - det finnes hundrevis av strålende stereoopptak fra glansperiodene i klassisk og jazz som er gjort i tre-kanals stereo, men som er blitt distribuert i to-kanals pga at det var hva man fikk til med vinyl. Og folk ville ikke han en "jævla" senterhøyttaler - helst ville de ha kabinett (til Culshaws fortvilelse) og ikke en gang to separate høyttalere.

Alt annet en redbook har også multikanalsstøtte så akkurat det er ikke så spesielt for SACD. Om det er den tredje kanalen man er ute etter er det ingen nødvendighet å utgi den på SACD for at den skal kunne avspilles.

Det har du helt rett i - og nå som vi kan laste ned filer, er det ikke grunn til å gå omveien til SACD, om man da ikke har lyst til å støtte SONY, som ser ut til å trenge litt hjelp for tiden.

 

[Espen R]

-Jeg (og sikkert mange andre) kjøpte en av de siste reutgivelsene på CD. Den med korrekt hastighet. Men synes ikke den er slik en åpenbaring som noen skal ha det til. Får invitere Espen på besøk en dag og be han ta med seg sin SACD, så jeg kan rippe den til 24/176 og høre om den er noe bedre. Alt i vitenskapens navn, selvsagt.

Nettopp fordi Sony står bak SACD, så nekter de å slippe sin musikkatalog som hi-rez, på annet enn SACD. Det betyr feks at praktisk talt alt på CBS er utenfor rekkevidde for oss på PCM plattform. Det er selvsagt noe dritt. Håper SONY konker og selger musikkatalogen til noen som ikke har hardware interesser, he-he.

Jeg har den første SACD'en av Kind Of Blue. Dette er en single layer som ble utgitt i 1999, blant de 10 første SACD'ene som kom på markedet. Det var brukt en prototype på en DSD converter som Sony i samarbeid med Ed Meitner hadde utviklet. Dette var før EMM Labs og dCS kom med sine.

Denne SACD utgaven har korrekt hastighet, som CD utgaven fra 1997 og Mastersound utgaven fra 1992 hadde.
Lydmessig er den grei, men dette er ikke den ultimative high-rez utgaven. Instrumentene har ikke "kropp" nok, og åpenheten er ikke total. Den suverent beste Kind of Blue jeg har hørt, er på Lp fra Classic Records.

Dog finnes det en japansk SACD fra Sony Music som kom for noen år siden. Den skal låte bedre.

Jeg tar gjerne med min KOB til deg, og ikke minst disse fantastiske SHM-SACD'ene!